To forskjellige barn en besserwisser og en som dytter.

[AnonymBruker]

Jeg og min søster har to veldig forskjellige barn (3 år) la oss kalle hennes barn Thea og mitt Olav. De kliniker innimellom. Jeg står kanskje for nærme til å se det med klare øyne, men slik er ofte samhandlingen mellom dem:  Thea er verbalt sterk og sier mye «det er ikke lov Olav», «Olav, du får ikke gjøre det» «du skal gå dit Olav» , « nå skal du holde meg i hånda, Olav» «se mamma, nå gjør Olav ...» «du skal leke med denne, Olav» « du har ikke liv til å gå dit, Olav» «du må sitte på stolen din, Olav» «du må bruke innestemme Olav» min søster sier ingenting og korrigerer henne ikke i det hele tatt på denne atferden. Olav selv sier ingenting, og så etter en tid med dette dytter han. Jeg tar for meg mitt barn og sier at det ikke er lov til å dytte (for det er jo selvsagt ikke greit) , men inni meg skjønner jeg han godt, og jeg irriterer jeg meg over min søster som syntes det er helt greit at hennes barn oppfører seg som om hun var moren hans og har rett til å fortelle han hva gan får lov til å ikke🤬

Anonymkode: 7fc92...897

[AnonymBruker]

Snakk til jentungen, så pass må mora tåle.

Anonymkode: 8e0e7...02e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Snakk til jentungen, så pass må mora tåle.

Anonymkode: 8e0e7...02e

Er så ubehagelig når hun er der. Kan legge til at jeg og min søster har hatt et litt vaklende forhold som nå holder på å bli bedre. Jeg oppdrar gjerne min niese, men ikje foran nesen på min søster. Jeg har hintet litt og sagt, «dyttet du fordi Thea styret for mye nå?» men søsteren min tar ikke hintet, eller mener at datterens atferd er ok. 
 

ts

Anonymkode: 7fc92...897

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg og min søster har to veldig forskjellige barn (3 år) la oss kalle hennes barn Thea og mitt Olav. De kliniker innimellom. Jeg står kanskje for nærme til å se det med klare øyne, men slik er ofte samhandlingen mellom dem:  Thea er verbalt sterk og sier mye «det er ikke lov Olav», «Olav, du får ikke gjøre det» «du skal gå dit Olav» , « nå skal du holde meg i hånda, Olav» «se mamma, nå gjør Olav ...» «du skal leke med denne, Olav» « du har ikke liv til å gå dit, Olav» «du må sitte på stolen din, Olav» «du må bruke innestemme Olav» min søster sier ingenting og korrigerer henne ikke i det hele tatt på denne atferden. Olav selv sier ingenting, og så etter en tid med dette dytter han. Jeg tar for meg mitt barn og sier at det ikke er lov til å dytte (for det er jo selvsagt ikke greit) , men inni meg skjønner jeg han godt, og jeg irriterer jeg meg over min søster som syntes det er helt greit at hennes barn oppfører seg som om hun var moren hans og har rett til å fortelle han hva gan får lov til å ikke🤬

Anonymkode: 7fc92...897

Hva med at du blander deg inn selv? Jeg tror jeg ville svart Thea når hun snakker på den måten til sønnen din, f.eks. «Olav kan bestemme selv om han vil holde i hånden, kanskje du kan spørre Olav om han har lyst til det?» «Så fint at du husker på regelen om innestemme, Thea, men jeg kan passe på at Olav bruker den». Bland deg litt inn (på en hyggelig måte og med rolig stemme). I mine øyne gjør søsteren din datteren sin en bjørnetjeneste ved å la henne holde på sånn, men du kan jo absolutt være med på å sette grenser rundt oppførselen hennes mot sønnen din.

Anonymkode: dfcbf...b50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva med at du blander deg inn selv? Jeg tror jeg ville svart Thea når hun snakker på den måten til sønnen din, f.eks. «Olav kan bestemme selv om han vil holde i hånden, kanskje du kan spørre Olav om han har lyst til det?» «Så fint at du husker på regelen om innestemme, Thea, men jeg kan passe på at Olav bruker den». Bland deg litt inn (på en hyggelig måte og med rolig stemme). I mine øyne gjør søsteren din datteren sin en bjørnetjeneste ved å la henne holde på sånn, men du kan jo absolutt være med på å sette grenser rundt oppførselen hennes mot sønnen din.

Anonymkode: dfcbf...b50

Ja, jeg kan bli flinkere på det, takk for påminnelsen. Jeg vil jo heller ikke at sønnen min skal føle at jeg ikke er «på hans side». Jeg føler liksom at den som blir fysisk alltid er den store stygge ulven, i mens verbal plaging blir mye mer godtatt. 
 

ts

Anonymkode: 7fc92...897

[AnonymBruker]

Dette er vel ikke helt utypisk treåringen. Min yngste på 2,5 går å snakket til storebroren sin på seks hele tiden 😅 men hvis jenta styrer alt ville jeg heller styrket gutten min på å si fra hva han vil og ikke vil. Hjelp han. Det er ikke alltid voksne der til å "ordne" opp og det er fint for han å trene på dette i stedet for å dytte. 

Anonymkode: 52ecd...5c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er vel ikke helt utypisk treåringen. Min yngste på 2,5 går å snakket til storebroren sin på seks hele tiden 😅 men hvis jenta styrer alt ville jeg heller styrket gutten min på å si fra hva han vil og ikke vil. Hjelp han. Det er ikke alltid voksne der til å "ordne" opp og det er fint for han å trene på dette i stedet for å dytte. 

Anonymkode: 52ecd...5c7

Han har ikke nubbesjans mot henne. Det er også problemet. Hun snakker på inn og utpust og argumenterer hardt for «sin sak». Han bør absolutt styrkes språklig, men han vil nok ikke ta igjen henne på mange år/aldri. 
 

ts

Anonymkode: 7fc92...897

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han har ikke nubbesjans mot henne. Det er også problemet. Hun snakker på inn og utpust og argumenterer hardt for «sin sak». Han bør absolutt styrkes språklig, men han vil nok ikke ta igjen henne på mange år/aldri. 
 

ts

Anonymkode: 7fc92...897

Jo, men nå er det nå engang slik at man kan ikke forandre på andres barn. Dette er gjerne ei jente med sterke meninger også. Prøv å veilede dem litt i lek, slik som foreslått over her. 

Anonymkode: 52ecd...5c7