EKTESKAP PÅ VENNSKAPELIG NIVÅ, DILEMMA: BRYTE UT ELLER BLI?

[AnonymBruker]

Jeg er ei dame i 50 årene, gft med mannen min de siste 10årene. Vi har ingen barn, men jeg har voksne barn fra tidligere.

Vi var veldig forelsket det første halve året, jeg ble sjarmert av mange nydelige sms,er.Ble gift etter ca 1 år.

Jeg er hans første og eneste dame. Mannen min er god som gull, snill,praktisk anlagt, drikker ikke, er ikke utro.

MEN.......Han er stille og beskjeden av personelighet.  Men han kan/ klarer ikke å kommunisere, utover helt daglidagse ting, coronapandemi, været,tv,n osv. Selv er jeg mer utadvendt, og ingen temaer er for vanskelige å prate om.

Det hender jeg spør om råd vedr. konkrete ting, får enstavelses svar. Vi utfyller hverandre i hverdagen på en måte, han er praktisk anlagt+gjør en del husarbeid. Jeg er den som ordner opp med alt, økonomi,avtaler, der det trengs, at "snakketøyet" er i orden.

Han synes det er flaut og vanskelig. Begge to er i full jobb, har lite venner, og fritidsinteresser.

Dvs, han liker og fiske, jeg er glad i og reise. Med årene har det blitt slik at vi helst gjør dette hver for oss.

Jeg liker ikke fiskingen, han "sutrer"en del hvis vi er på reise.

Nå skal det sies at vi ikke nekter hverandre dette, da det er noe som fungerer greit for begge.

Personelig, må jeg innrømme at jeg ikke savner han da vi er borte fra hverandre.

I tidligere tider var jeg en seksuelt aktiv dame. I begynnelsen, kanskje et par år, var det intresse fra mannen min vedr. sex.

Men etterhvert har det blitt nesten fraværende. Han er veldig sjenert på dette også, og tar ikke intianativ på egen hånd.

Prøver vi oss på sex en sjelden gang, er det helst "i mørket, under dyna". Dette har gjort at jeg helt har mistet intressen/ gløden for sex.

Har uttalt til han mange at det er for lite sex, uten at han har gjort noe med det.

Hverdagene/ årene går, jeg føler meg, som jeg lever med en venn, til tider som mora hans også.

Vi har lite familie rundt oss, så jeg vet han "trenger" meg.

Jeg har foreslått at vi kan gjøre oppbrudd, men være venner og treffes.

Dette ønsker ikke han. Han forteller meg til tider at han elsker meg, men det tror jeg bare, at det har blitt en vane og si.

Han er på mange måter "uselvstendig", mens jeg er en selvstendig dame.

Jeg vet jo ikke om noen av oss hadde blitt lykkeligere av og flytte fra hverandre, men da hadde jeg bare hatt meg selv, om dere

skjønner?  Ingen av oss drømmer om nye partnere, og kanskje det er i seneste laget, og starte på nytt?

Alt dette jeg har skrevet, har jeg tenkt på en stund, men ikke satt ut i livet enda.

Til tider ønsker jeg et annet liv, selv om han pr. nå, ikke ønsker dette.

Vil jo ikke såre heller.......

Er det noen som har noen betraktninger?

Anonymkode: 05875...ce5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

jeg ble sjarmert av mange nydelige sms,er

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

han kan/ klarer ikke å kommunisere, utover helt daglidagse ting

Kan det hende at han har lettere for å kommunisere om følelser og dypere tema skriftlig? Har dere forsøkt brevskriving (som ofte anbefales for par som lett ender opp med høylytt krangel, men som også kan være lurt for par der den ene parten er stille og sliter med å få sagt noe)?

Anonymkode: 9d1e3...cbe

[Skogstussa]

Nei, vi har ikke prøvd brevskriving, men det blir jo litt tungvint i hverdagen, og kommunisere på den måten.

Men de andre "problemene" er jo der fortsatt. Like lite spennende og givende.

[AnonymBruker]

Skogstussa skrev (11 minutter siden):

Nei, vi har ikke prøvd brevskriving, men det blir jo litt tungvint i hverdagen, og kommunisere på den måten.

Men de andre "problemene" er jo der fortsatt. Like lite spennende og givende.

Hva er det dere trenger å kommunisere om i hverdagen som han ikke klarer å kommunisere om?
Du skriver at han kan snakke om daglidagse ting, nyheter o.l., men at han viker unna å snakke om følelser og dypere emner. Det var derfor jeg foreslo brevskriving, for å gi dere en arena til å snakke om de dypere tingene. 
 

Du skriver at du liker å reise, mens hans liker å fiske. Heldigvis finnes det en lang rekke andre hobbyer, så dere klarer sikker å finne noe dere begge kan like.  Hvilke hobbyer kunne han tenke seg å prøve? Skriv hver deres liste og se om dere har noen sammenfallende interesser. Kanskje dere kan finne en måte å slå sammen to hobbyer på? F.eks. dersom du liker quiz mens han liker å gå tur i skogen, så finnes det en løsning som slår sammen disse to aktivitetene. 

Anonymkode: 9d1e3...cbe

[AnonymBruker]

Vil bare si at det er aldri for sent å starte på nytt med noen andre :) Moren min var 55 da hun og far skilte lag. Hun er nå 59 og sammen med en litegranne yngre fyr som hun har det veldig fint sammen med.

Anonymkode: ea969...e62

[AnonymBruker]

Takker for svar.

Vet ikke om jeg har kommunisert for dårlig her i HI, men essensen i Hi, var vel mer for å finne ut om vi bør holde sammen,

da vi er mer som venner enn kjærester. Det hjelper ikke allverdens, med felles intresser, om følelsene fra min side er borte.

Anonymkode: 05875...ce5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det hjelper ikke allverdens, med felles intresser, om følelsene fra min side er borte.

Anonymkode: 05875...ce5

Det gjør jo det. Det er veldig mye enklere å jobbe frem forelskelses-følelser når man gjør ting sammen, har et felles profsjekt, har det moro sammen og kommuniserer godt. 

Anonymkode: 9d1e3...cbe

[AnonymBruker]

Vil påpeke at det kan være ganske sårt å finne ny mann i en slik alder. Er flere i min venninnegjeng, meg inkludert, som ikke finner en god mann.

Anonymkode: 44d27...2de

[AnonymBruker]

Høres nesten ut som du bør bryte ut. Hvor lenge har du hatt disse tankene om å avslutte?

Mulig dere kan prøve å bli særboere først hvis du presser det frem. Han har ikke så mye valg hvis du bestemmer deg for det så det er en mulighet å se om det kan hjelpe. 

Anonymkode: 11512...755