Føler jeg ikke mestrer mammarollen

[AnonymBruker]

Overskiften sier vel sitt.. Har en liten gutt på 2 mnd og 10 dager og uansett hva jeg gjør virker han ikke fornøyd. 

Svangerskapet gikk knirkefritt, frem til at fødselen kom brått på (noen uker for tiden). Fødte på Ullevål og hadde mitt livs verste dager der pga sykepleierne og hele opplegget. (Vil bare presisere at sykepleierne ikke gjorde noe galt, heller situasjonen og opplegget på Ullevål som var problemet). Til trodd prematur baby reiste vi hjem 3 dager etter fødselen fordi jeg ba om det. Alt gikk mye bedre hjemme. 
Men, gutten vår er krevende. Han sover ikke med mindre jeg holder han eller han er inntil meg. På natten ligger han klistret inntil meg, på dager holder jeg og vugger han. 
Ammingen er vanskelig. Han skriker og hyler rundt brystet 75% av døgnet. Han plages med mye luft og er mye urolig. 
I tillegg skal vi gi han multivitamin, d-vitamin og jern som forverrer det hele(luftplagene). 
På kveldene er det nærmest umulig å amme han, vi må gi flaske med pumpet brystmelk. Han river og sliter og gråter ved brystet i flere i timer. Det eneste som roer han er at vi legger oss i sengen og jeg ammer han liggende etter en flaske. 
På natten sover han godt frem til 03/04.00, da plages han veldig av luft og jeg bruker 30-60 min på å massere magen og presse ut litt luft. 
 

På dagtid gråter han mye, og er mye urolig. Jeg sitter med han i armene omtrent hele dagen, det er kanskje 1 time maks jeg kan legge han fra meg (ikke sammenhengende). Kan ikek engang ta trilletur fordi han griner så mye.

og jeg føler meg så hjelpesløs nå. Ingenting går bra. Han trives ikke, jeg trives ikke og jeg føler ikke hs tar oss seriøst..

Barnefar jobber jo, og kan ikke hjelpe så mye.. Han er også i en slutte å snuse prosess og er mye sur og grinete, og sier at han ikke rekker over jobb osv når jeg spør om han kan holde han etc. mens jeg går på do eller smører meg mat på dagtid.
Han har hjemmekontor. 
På kveldstid/ettermiddagstid bruker han  så lang tid på absolutt alt han gjør.. (ca 20-40 min på do, han bruker minst 1 time på middag uansett hvor enkel den er, han bruker lang tid på butikken, han bruker 1 time i dusjen osv. han bruker så lang tid fordi han setter på musikk/podcast på ørene.) Jeg får sjeldent mer enn 10 minutter på badet før babyen begynner å grine og han sier jeg må komme ut.

Uansett, på grunn av at han bruker så lang tid på alt så må jeg holfr babyen fra kl 08.00 på morningen til kl 21.00 på kvelden, uten ay jeg kan legge han fra meg. Samboer begynner også sent på jobb hver dag og er ofte ferdig sent da. Han hjelper til med bleieskift på natten, hvis det trengs men er ikke oppe mer enn det. Han legger seg 1-4(?) timer senere enn meg, og står opp etter meg.

Jeg vet ikke lengre hva jeg skal gjøre. Jeg får ikke til morsrollen. 

Anonymkode: cdb23...3f5

[Gjest Fnuggolina]

Men du gjør det jo kjempebra? ❤️

Du gir alt du har, gjør en masse ekstra for at babyen skal få det best mulig.

Du er en super mamma, virkelig! ⭐️

Den som ikke stiller like mye opp her er mannen din. Han må komme mer på banen, selv om jeg skjønner det er knotete med hjemmekontor og permisjon samtidig. 

Jeg har ikke så mange andre råd en å holde ut, det blir bedre etterhvert. 

Men dere to må snakke litt ordentlig om rutiner og opplegg nå som han har hjemmekontor, og at han må lære seg st han er likeverdig forelder. Dere kan selvsagt avlaste hverandre når den ene ikke takler mer skriking fra babyen, men han kan ikke ha den responsen hele tiden.

Du blir like rådvill og fortvilet som ham, dere er begge foreldre her.

Han får værsågod ta med babyen på trilletur, eller at du får deg en luftetur alene det minuttet han er ferdig på jobb.

Selv tok jeg med meg vippestolen på badet - ungen likte dårlig å ligge alene i mer enn 1 sekund  

Om vi mødre klarer på et vis å få dusjet/handlet/gå på do med babyen i hus må han og klare det. Og hvor ofte holder ikke mammaene en baby som er misfornøyd?

Han får gjøre som alle andre, ta frem bæresele/vugge/underholde/trille  eller bade babyen osv. 

Forøvrig verdens dummeste timing å slutte med avhengighet  Han får snuse i noen måneder til og utsette det sure humøret til dere begge orker det. 

Endret 14. januar 2021 av Fnuggolina

[AnonymBruker]

Aller først: dette er noe som du kan "lære" deg. Husk at barnet har heller ikke noe erfaring med en mamma, dere "lærer" sammen. Det er visstnok sånn at små babyer er som svamper, de suger til seg mammas sinnsstemning. Stresser du så skiller kroppen ut stresshormoner. Det får barnet ditt dobbelt opp: via morsmelken og stemningen rundt babyen. 

Du skriver at babyen roer seg når du gir ham mat fra flaske liggende i senga med hen. Kanskje fordi du også slapper av da? Babyen merker det. Det kan virke på meg som om det er mye stress rundt babyen, og det ene forsterker det andre og du er i en negativ spiral. En så liten tass som babyen din trenger hudkontakt, mat (pupp eller flaske er det samme) og rein bleie. Jeg tror du kan legge hen fra deg. Kanskje du kan ha en sånn vippestol (husker ikke hvor gamle de må være før de kan være i den, alternativt en reisebag/bilsete)  hvor du plasserer barnet så det kan se deg hele tiden mens du prater til hen? Jeg tenker det kan være forsøket verdt. Jeg vet det kan komme litt protester fra barnet over å ikke være i armene dine, men det vil gå over. Barnet ser og hører deg hele tiden. Stol på deg selv, dette klarer du 💜

Ønsker deg masse lykke til!

Anonymkode: 790a8...a36

[AnonymBruker]

For det første; at baby kun vil være i armene dine er veldig vanlig. Det er der den finner trygghet og føler seg elsket. Noen babyer er mer sånn enn andre, og jeg vil anbefale bæresele på det varmeste! Sjekk ut ergobaby embrace til innebruk😊

Dette med luft i magen kan være så mangt. Jeg vil likevel vurdere å snakke med helsestasjonen om mulig melkeproteinallergi. Det utarter seg veldig likt. Baby får melkeprotein gjennom melken din, og du må derfor spise melkefritt hvis du vil amme. Hvis ikke fins det melkefri erstatning som du får på resept fra lege. Jeg har et barn med dette og hun gråt døgnet rundt i 8 mnd før vi fant ut hva det var. Hun hadde i tillegg mange løse bæsjebleier om dagen(8-10), men det har jo gjerne babyer som er så små som din enda da. Les litt om det! Min baby sov kun 10 minutt sammenhengende både dag og natt, og grunnen til at jeg og resten av familien kom oss gjennom det var godt samarbeid. Mannen bidro med alt han kunne, og var veldig opptatt av å se meg og mine behov oppi alt. Utrolig hva man klarer når man føler man er et team som jobber sammen. Du må snakke med mannen din om dette. Her må han rett og slett forstå at du syns det er tøft og vanskelig.

Uansett, jeg lover deg at det går over og blir bedre! Det er det eneste som er sikkert!🙂

Anonymkode: 973b0...be7

[AnonymBruker]

Har du testet bæretøy? Då kan du i alle fall få armene fri til å lage deg mat. 

Mannen din må skjerpe seg og forstå alvoret. Om du må sykemeldes pga depresjon så er det han som må ta over permisjonen. 

Anonymkode: e93cd...3b2

[AnonymBruker]

Samboer gjør vel så godt han kan. Men det er bare ikke nok. Jeg har sagt det til han, at jeg trenger mer hjelp men da får jeg bare beskjed om at «da må jeg slutte i jobben da». 
 

Jeg har prøvd å be han se ting fra mitt perspektiv, men han sier at jeg ikke klarer å se ting fra hans som gjør så godt han kan med å sjonglere jobb og oss.

jeg har spurt om ikke han kan starte litt tidligere på jobb så jeg kan få litt mer fro på kvelden - det varte en dag også er han tilbake i samme gamle rytme der han jobber til kl 18.

Fnuggolina skrev (14 minutter siden):

Den som ikke stiller like mye opp her er mannen din. Han må komme mer på banen, selv om jeg skjønner det er knotete med hjemmekontor og permisjon samtidig. 

Jeg har ikke så mange andre råd en å holde ut, det blir bedre etterhvert. 

Men dere to må snakke litt ordentlig om rutiner og opplegg nå som han har hjemmekontor, og at han må lære seg st han er likeverdig forelder. Dere kan selvsagt avlaste hverandre når den ene ikke takler mer skriking fra babyen, men han kan ikke ha den responsen hele tiden.

 

Anonymkode: cdb23...3f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du testet bæretøy? Då kan du i alle fall få armene fri til å lage deg mat. 

Mannen din må skjerpe seg og forstå alvoret. Om du må sykemeldes pga depresjon så er det han som må ta over permisjonen. 

Anonymkode: e93cd...3b2

Jeg har bæretøy ja, men jeg har ikke energi til å bruke det lengre. Jeg sitter stort sett bare med babyen på fanget og gråter, eller ser på TV eller googler alt om babyer, eller kjøper ting til babyen. Når han er våken prøver jeg å ligge på magen med han og trene i babygymmen.

Babyen liker uansett dårlig å være i bæreselen og våkner med en gang jeg står i ro og ikke lengre gynger/beveger meg.

Anonymkode: cdb23...3f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

For det første; at baby kun vil være i armene dine er veldig vanlig. Det er der den finner trygghet og føler seg elsket. Noen babyer er mer sånn enn andre, og jeg vil anbefale bæresele på det varmeste! Sjekk ut ergobaby embrace til innebruk😊

Dette med luft i magen kan være så mangt. Jeg vil likevel vurdere å snakke med helsestasjonen om mulig melkeproteinallergi. Det utarter seg veldig likt. Baby får melkeprotein gjennom melken din, og du må derfor spise melkefritt hvis du vil amme. Hvis ikke fins det melkefri erstatning som du får på resept fra lege. Jeg har et barn med dette og hun gråt døgnet rundt i 8 mnd før vi fant ut hva det var. Hun hadde i tillegg mange løse bæsjebleier om dagen(8-10), men det har jo gjerne babyer som er så små som din enda da. Les litt om det! Min baby sov kun 10 minutt sammenhengende både dag og natt, og grunnen til at jeg og resten av familien kom oss gjennom det var godt samarbeid. Mannen bidro med alt han kunne, og var veldig opptatt av å se meg og mine behov oppi alt. Utrolig hva man klarer når man føler man er et team som jobber sammen. Du må snakke med mannen din om dette. Her må han rett og slett forstå at du syns det er tøft og vanskelig.

Uansett, jeg lover deg at det går over og blir bedre! Det er det eneste som er sikkert!🙂

Anonymkode: 973b0...be7

Har ergobaby embrace, men babyen liker dårlig å bæres. Jeg har heller ikle energi til å bruke bæretøyet lengre. 
 

vi har snakket sammen, men samboer sier jeg ikke forstår hvor vanskelig han har det som sjonglerer så godt han kan mellom babyen og jobb. Han må jo få lov til å bruke så mye tid han trenger på do og på matbutikken osvosv.

Han bruker å si at jeg stresser han, at jeg ødelegger for konsentrasjonen hans på jobb og at han ikke rekker fristene på jobb og at han derfor aldri blir senior.

Kim som startet samtidig som han er allerede senior, fordi han får tid til å jobbe på kveldene og i helgene.

Jeg føler jo bare at jeg ødelegger livet til samboeren min når jeg prøver å fortelle at jeg trenger hjelp.

Anonymkode: cdb23...3f5

[AnonymBruker]

Du har fått mange fine svar, men jeg tror ikke de adresserer det egentlige problemet her: at mannen din har totalt meldt seg ut fra deres felles prosjekt, Familielivet. Han svikter dere til fordel for sine egne behov og ønsker. Du MÅ ikke finne deg i dette (1 times lange dobesøk og dårlig humør), det vil bare bli verre hvis du ikke setter ned foten nå!

Anonymkode: adedd...839

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har ergobaby embrace, men babyen liker dårlig å bæres. Jeg har heller ikle energi til å bruke bæretøyet lengre. 
 

vi har snakket sammen, men samboer sier jeg ikke forstår hvor vanskelig han har det som sjonglerer så godt han kan mellom babyen og jobb. Han må jo få lov til å bruke så mye tid han trenger på do og på matbutikken osvosv.

Han bruker å si at jeg stresser han, at jeg ødelegger for konsentrasjonen hans på jobb og at han ikke rekker fristene på jobb og at han derfor aldri blir senior.

Kim som startet samtidig som han er allerede senior, fordi han får tid til å jobbe på kveldene og i helgene.

Jeg føler jo bare at jeg ødelegger livet til samboeren min når jeg prøver å fortelle at jeg trenger hjelp.

Anonymkode: cdb23...3f5

Men bare så dere begge er klar over det:

disse kranglene og perspektivene er VELDIG vanlig i barseltiden. Spesielt når ikke begge har fått oppleve permisjon  

Mange erfarer at mannen forstår mye mer etter sin egen permisjon, og at det jevner seg litt mer ut ved barnehagestart. 

Han har nok litt rett i at du kanskje forventer noe nå som ikke hadde vært mulig utenom koronatid, samtidig kan faktisk ikke han legge opp til ekstra jobb i barseltiden. Ingen skal legge seniorforløpet på jobb DA. 

Du hadde ikke kunne gi babyen til noen om han var på jobb, utenom korona er alle helt alene hele arbeidsdagen. 

Men, etter jobbslutt så ville man jo forventet full hjelp hjemme.

Hos oss gjorde vi det sånn at jeg da fikset praktiske ting (det var ikke mulig å få gjort NOE alene med baby) mens han hadde ungen.

Hvordan er det med trilling? Er det bare skriking i vogna?

Selv trillet jeg i timesvis hver dag, det var det eneste babyen likte og sovnet av. Og det var SÅ mye bedre enn å sitte inne med frustrert baby. 

Gikk turer gjennom hele dagen, og var hjemme hver mating. 

Lagde meg en rutine på det  

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du har fått mange fine svar, men jeg tror ikke de adresserer det egentlige problemet her: at mannen din har totalt meldt seg ut fra deres felles prosjekt, Familielivet. Han svikter dere til fordel for sine egne behov og ønsker. Du MÅ ikke finne deg i dette (1 times lange dobesøk og dårlig humør), det vil bare bli verre hvis du ikke setter ned foten nå!

Anonymkode: adedd...839

Nja....

han har jo rett i at han må få konsentrere seg om jobb og da. 

Det er nok lettere å føle at den andre stiller enda mindre opp når den er hjemme - men de er jo forventet å jobbe.

Vi som fikk barn utenom korona dro jo ikke på kontoret til mannen, og de kom jo ikke trillende til oss for å få avlastning. 

Det er nok litt av begge deler her.

[AnonymBruker]

Fnuggolina skrev (3 minutter siden):

Nja....

han har jo rett i at han må få konsentrere seg om jobb og da. 

Det er nok lettere å føle at den andre stiller enda mindre opp når den er hjemme - men de er jo forventet å jobbe.

Vi som fikk barn utenom korona dro jo ikke på kontoret til mannen, og de kom jo ikke trillende til oss for å få avlastning. 

Det er nok litt av begge deler her.

Jeg siterer: «På kveldstid/ettermiddagstid bruker han  så lang tid på absolutt alt han gjør.. (ca 20-40 min på do, han bruker minst 1 time på middag uansett hvor enkel den er, han bruker lang tid på butikken, han bruker 1 time i dusjen osv. han bruker så lang tid fordi han setter på musikk/podcast på ørene.) Jeg får sjeldent mer enn 10 minutter på badet før babyen begynner å grine og han sier jeg må komme ut.»

Helt uholdbart, og jeg vil våge å påstå at det kvalifiserer til utmelding av familielivet.

Jeg sa vel aldri noe om at han skulle stille opp mer på dagtid og vet ikke hvorfor du legger ord i munnen på meg, men like lite som jeg ville trillet innom mannens jobb for å få avlastning da jeg hadde permisjon, gav han fullstendig faen i meg og baby da han kom hjem fra jobb slik TS’ samboer i praksis gjør. 

Anonymkode: adedd...839

[AnonymBruker]

Fnuggolina skrev (7 minutter siden):

Nja....

han har jo rett i at han må få konsentrere seg om jobb og da. 

Det er nok lettere å føle at den andre stiller enda mindre opp når den er hjemme - men de er jo forventet å jobbe.

Vi som fikk barn utenom korona dro jo ikke på kontoret til mannen, og de kom jo ikke trillende til oss for å få avlastning. 

Det er nok litt av begge deler her.

Dette er en mann som har valgt å få barn. Han har 50% ansvar for dette barnet, som han tilsynelatende ikke tar. I tillegg lar han samboeren leve i en uholdbart krevende situasjon. Dersom dette nye barnet fører til at han ikke får konsentrert seg nok om jobb, ja da får han gå ned i stilling, ta over permisjonen eller ta ut ferie. De er to om dette her. 

 

TS, mannen din høres ut som verdens største dott. Han kan ta seniordrømmen og stappe langt opp i rumpa. Nå har han forpliktelser på hjemmebane, og kan rett og slett ikke melde seg ut. 

Anonymkode: 0b335...65c

[AnonymBruker]

https://babybloggerne.no/etter-fodsel/barsel/4-trimester-tiden-etter-fodsel/

Anonymkode: 8a966...9a0

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg siterer: «På kveldstid/ettermiddagstid bruker han  så lang tid på absolutt alt han gjør.. (ca 20-40 min på do, han bruker minst 1 time på middag uansett hvor enkel den er, han bruker lang tid på butikken, han bruker 1 time i dusjen osv. han bruker så lang tid fordi han setter på musikk/podcast på ørene.) Jeg får sjeldent mer enn 10 minutter på badet før babyen begynner å grine og han sier jeg må komme ut.»

Helt uholdbart, og jeg vil våge å påstå at det kvalifiserer til utmelding av familielivet.

Jeg sa vel aldri noe om at han skulle stille opp mer på dagtid og vet ikke hvorfor du legger ord i munnen på meg, men like lite som jeg ville trillet innom mannens jobb for å få avlastning da jeg hadde permisjon, gav han fullstendig faen i meg og baby da han kom hjem fra jobb slik TS’ samboer i praksis gjør. 

 

Anonymkode: adedd...839

DET sa jeg aldri at var fint og flott.

Men TS sin situasjon er ikke uholdbar sammenliknet med en helt vanlig barselperiode.

Den er normalt slitsom. 

Poenget mitt er ikke at han stiller godt nok opp, men at det jo nå engang er en ganske krevende øvelse for begge å kombinere hjemmelivet under korona. 

Vi er enige her når alt kommer til alt. 

[AnonymBruker]

Fnuggolina skrev (54 minutter siden):

Men bare så dere begge er klar over det:

disse kranglene og perspektivene er VELDIG vanlig i barseltiden. Spesielt når ikke begge har fått oppleve permisjon  

Mange erfarer at mannen forstår mye mer etter sin egen permisjon, og at det jevner seg litt mer ut ved barnehagestart. 

Han har nok litt rett i at du kanskje forventer noe nå som ikke hadde vært mulig utenom koronatid, samtidig kan faktisk ikke han legge opp til ekstra jobb i barseltiden. Ingen skal legge seniorforløpet på jobb DA. 

Du hadde ikke kunne gi babyen til noen om han var på jobb, utenom korona er alle helt alene hele arbeidsdagen. 

Men, etter jobbslutt så ville man jo forventet full hjelp hjemme.

Hos oss gjorde vi det sånn at jeg da fikset praktiske ting (det var ikke mulig å få gjort NOE alene med baby) mens han hadde ungen.

Hvordan er det med trilling? Er det bare skriking i vogna?

Selv trillet jeg i timesvis hver dag, det var det eneste babyen likte og sovnet av. Og det var SÅ mye bedre enn å sitte inne med frustrert baby. 

Gikk turer gjennom hele dagen, og var hjemme hver mating. 

Lagde meg en rutine på det  

Det skjønner jeg, og det har jeg hørt fra andre (krangling osv). Men jeg føler ikke at vi krangler så mye, det er heller det at jeg ber om hjelp og han kommer med ting som «sikker på at det er så lurt å få enda en baby når vi ikke klarer denne ene?» 

Jeg hadde ikke trengt å be om at han holder babyen mend han jobber hvis han haddr stått opp samtidig som oss. Da hadde jo jeg kunne smurt meg mat og gått på do FØR han begynte på jobb.

 

Ham sovner av og til i vogna, men krever mat nesten hele tiden så jeg får ikke gått noen steder nesten.. Kan ikke amme på cafe etc. nå heller, pga korona og ikke ute fordi vinter. Nå er jeg også så sliten at en tur ut kommer aldri til å skje, jeg har ikke energien...

Anonymkode: cdb23...3f5

[AnonymBruker]

Høres ut som han trenger å starte i bhg

Anonymkode: 9beab...7dc

[Thea82]

Klem til deg. Det er bare så vanskelig å bli mor. Jeg ble ihvertfall totalt satt ut av den nye rollen, og strever ennå (min jente er snart 5 måneder). Hvis hs ikke tar deg alvorlig ville jeg vurdert å snakke med fastlegen din. Og bæresele. Jeg ser du skriver du har men at du ikke orker, jeg har virkelig troen på det (ref 4 trimester). Min jente måtte ha bevegelse og bæresele, og jeg gikk og gikk. Men så når hun passerte 3,5 måned ble noe endret. Jeg vet det ikke virker sånn nå men jeg lover at det blir bedre ❤️

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det skjønner jeg, og det har jeg hørt fra andre (krangling osv). Men jeg føler ikke at vi krangler så mye, det er heller det at jeg ber om hjelp og han kommer med ting som «sikker på at det er så lurt å få enda en baby når vi ikke klarer denne ene?» 

Jeg hadde ikke trengt å be om at han holder babyen mend han jobber hvis han haddr stått opp samtidig som oss. Da hadde jo jeg kunne smurt meg mat og gått på do FØR han begynte på jobb.

 

Ham sovner av og til i vogna, men krever mat nesten hele tiden så jeg får ikke gått noen steder nesten.. Kan ikke amme på cafe etc. nå heller, pga korona og ikke ute fordi vinter. Nå er jeg også så sliten at en tur ut kommer aldri til å skje, jeg har ikke energien...

Anonymkode: cdb23...3f5

Ganske kjip hersketeknikk av ham det der.

Jeg tror kanskje jeg hadde bestilt en time på familievernkontoret før det går fullstendig i lås. 

Mange der med barnevogn  Det er gjerne i denne fasen man har godt av en tredjepart, og at det er smart å slukke brannene før hele huset tar fyr. 

Jeg klikket totalt i sammenbrudd om jeg bare var inne, man må ikke gå i timer sv ganga. En liten halvtime med frisk luft i fjeset gir bedre humør enn å sitte inne hele dagen - det hjelper og mye mer for psyken. 

Og til våren blir det lettere ❤️

 

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Høres ut som han trenger å starte i bhg

Anonymkode: 9beab...7dc

Faren da eller?