33 år, forlatt, kjærlighetssorg og fremtidsangst

[AnonymBruker]

Jeg er så fortvilet og lei meg og redd. Mannen jeg elsker har forlatt meg og jeg trodde virkelig det skulle bli oss to. Han elsket meg også for kort tid siden men hadde plutselig mistet "gnisten" for fremtiden sammen (?). Jeg ønsker meg barn, ønsker meg familie. Er så fortvilet og redd. Føler det er for seint å finne noen andre (og tanken byr meg i mot) og kjenner jeg strever sånn med å tenke at det skal ordne seg. 

Er det noen der ute som det har ordnet seg for etter at de hadde fylt 33 år? Er kvinne

 

Anonymkode: 0f9f6...82a

[AnonymBruker]

Jeg kjenner mange over 33 som har funnet en ny. Det ordner seg❤️

Anonymkode: 50dc5...40e

[AnonymBruker]

Mannen min stakk da jeg var 37. Mente han ikke hadde tro på oss lenger og det var der. Var skikkelig vondt og jeg følte meg lenge som "enke". Men nå kan han bare drite og dra. Vi har begge nye kjærester. 

Anonymkode: 0027c...ec7

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg, vært det lenge og er litt eldre. Får bare kontakt med umodene og spesielle menn på nett dating. Har innsett at jeg må gå for donorbarn alene eller forbli ufrivillig barnløs. 

Anonymkode: 2a1d5...0ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er så fortvilet og lei meg og redd. Mannen jeg elsker har forlatt meg og jeg trodde virkelig det skulle bli oss to. Han elsket meg også for kort tid siden men hadde plutselig mistet "gnisten" for fremtiden sammen (?). Jeg ønsker meg barn, ønsker meg familie. Er så fortvilet og redd. Føler det er for seint å finne noen andre (og tanken byr meg i mot) og kjenner jeg strever sånn med å tenke at det skal ordne seg. 

Er det noen der ute som det har ordnet seg for etter at de hadde fylt 33 år? Er kvinne

 

Anonymkode: 0f9f6...82a

Jeg var i samme situasjon, samme alder. 
Han jeg var sammen med presset meg til en abort i tillegg (etter at han hadde sagt at han ville vi skulle ha barn) og så endte opp med å gå fra meg rett etter likevel. 
 

Nå er jeg 37, funnet verdens beste mann og gravid. Ideelt sett skulle jeg vel vært yngre, men det går dette også. 
 

Han du treffer neste gang er helt sikkert bedre 😁 

Lykke til, klem

Anonymkode: f81c9...8b7

[AnonymBruker]

Du er bare 33! Det er ingen alder. Du har massevis av tid på deg tid. Ta det med ro, plei sårene dine, og så går du etterhvert videre i livet. 

Anonymkode: ad1d8...ca2

[AnonymBruker]

Mager trøst, men jeg sitter i samme situasjon som deg. Jeg er også 33 år og kjenner på den samme angsten.

Men! Det pleier å ordne seg for snille piker. Det er mange kvinner der ute som finner seg mann i midten og slutten 30-årene og som får barn. Det finnes adopsjon og fruktbarhetsbehandling om det trengs. Det ordner seg! Husk bare på at i den alderen vi er i, så ser vi veldig mange par som enten har barn eller som venter barn. De er overalt. Det myldrer av førstegangsfødende som bare ELSKER å la hele verden vite at de skal ha barn.
Vi legger ikke merke til alle de single barnløse kvinnene der ute som ikke har funnet den rette enda. Det er mange av dem. Inkludert mange menn. Du er langt ifra alene.

Både du og jeg må lære oss å kontrollere angsten vår. Ikke bli bitter, ikke bli desperat. Vi har god tid. Mye kan skje på bare et år! Bare fokuser på egenpleie og bli den beste versjonen av deg selv. Det er noen der ute som venter på akkurat deg. ❤️

Anonymkode: acdb4...e3a

[AnonymBruker]

Føler med deg... 

Er selv i et langvarig forhold som er på kanten. Jeg er også 33år og mannen har vurdert å forlate meg siden rett før jul. 

Ha troa på ny kjærlighet. Vet det er ei tøff tid. ♡ 

Anonymkode: 3dffc...91b

[Danseskjørt]

❤️ Håper det ordner seg, ts!

[AnonymBruker]

Du har mest antakelig god tid. Om du føler deg engstelig med tanke på å kunne bli gravid, så kan du ta en sjekk hos gynekolog. Jeg er 30 og er bekymret for dette med tid selv. Har ikke sjekket meg hos gynekolog. Rett og slett ikke turt. Håper jeg har fått mammas gener der, da skal jeg være fruktbar i en del år til. 

Ta deg litt tid. Kjærlighetssorgen vil gå over. Det blir bedre, selv om du ikke tror det nå. Jeg lover deg. 

Anonymkode: 52dd6...8eb

[Snedig]

Ikke få panikk. Mye kan skje på 2-3 år. 

[AnonymBruker]

Ååå jeg føler sånn med deg :( jeg er i samme situasjon som deg. Vi var samboere i mange år, skulle gifte oss om noen måneder (som han har vært veldig engasjert i), plutselig en dag her for litt siden forlot han meg og det kom som et stort sjokk. Aner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom det, føles bare helt umulig. Jeg og har så lyst til å stifte familie, og har jo levd i den troen at vi skulle prøve på det i nær fremtid, innenfor dette året. Jeg er 31, tanken på noen andre byr meg også i mot og om det plutselig en dag ikke skulle gjøre det skjønner jeg ikke hvordan dette regnestykket skal gå opp.. 

Anonymkode: 45760...abe

[AnonymBruker]

Sikkert litt ekstra kjedelig nå i korona tiden, altså ikke så enkelt å komme i kontakt med andre venner når som ellers. Litt lettere dersom en har noen å prate med. Men uansett så går dette over etter hvert, tar bare litt tid. En liten ting du burde finne ut av og det er om d var en spesiell årsak til at han plutselig ombestemte seg. 

 

Sier det, fordi jeg ble nesten sammen med ei jeg likte litt for lenge siden. Men hun hadde bestandig dårlig ånde og jeg var for feig til å si noe. Endte med at jeg ikke orket mer. Ja jeg var en dust men jeg skulle ønske jeg fortalte henne dette. Kjekt å vite. 

 

Det er plenty med single og da sier jeg plenty. Så om du vil, så finner du deg en ny. Korona nå, men går an på nettet også. 

Anonymkode: 83c6f...381

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt. Forholdet her skranter, jeg er 32. Jeg har ikke nødvendigvis lyst på flere barn, da jeg har barn fra tidligere, men jeg ønsker en livspartner. Har en frykt for å ende opp gammel og ensom. 

Men, jeg vet det er irrasjonelle tanker. Vi er enda såpass unge i dagens samfunn at det burde ikke være noe å engste seg over. 

Anonymkode: 14b4b...838

[SaraLynn]

Jeg tror dette ordner seg. Selv om det ikke føles slik akkurat nå. (Det gjør det aldri mens det står på) 

Det kan til og med være en «blessing in disguise», en dag har du møtt en som du aldri i verden ville vært foruten. 
Og det kan skje snarere enn du tror, det også er typisk. 
Det blir alltid lysere, jeg lover deg❤️ Det blir alltid en «ny vår» , og nå er det snart vår også☀️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er så fortvilet og lei meg og redd. Mannen jeg elsker har forlatt meg og jeg trodde virkelig det skulle bli oss to. Han elsket meg også for kort tid siden men hadde plutselig mistet "gnisten" for fremtiden sammen (?). Jeg ønsker meg barn, ønsker meg familie. Er så fortvilet og redd. Føler det er for seint å finne noen andre (og tanken byr meg i mot) og kjenner jeg strever sånn med å tenke at det skal ordne seg. 

Er det noen der ute som det har ordnet seg for etter at de hadde fylt 33 år? Er kvinne

 

Anonymkode: 0f9f6...82a

Jeg fant drømmemannen da Jeg var 38. Er kvinne. Det ble barn. Ingen av oss hadde fra før. Ikke gi opp, lykken venter!

Anonymkode: 3e96f...1a9

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske du visste om hvor mange som er single og mye eldre enn deg som finner noen. Jeg kjenner flere som møtte noen da de var 39 og fikk barn da de var 40. Kjenner også noen som møtte noen da de sånn 35-38, og noen giftet seg og noen fikk barn. 

Selv er jeg 39 og har vært singel i mange år. Blir snart 40, men har ikke gitt opp håpet. Mange av mine venner på min alder har vært i sine forhold i 15-20 år og sier ofte at de kunne ønske å bli forelsket på nytt selv om de er snart 40, og så er de misunnelig på meg som en singel og kan oppleve forelskelse igjen.

Så det er veldig mange som er single i 30-årene og det er mange som plutselig møter noen når de er rundt 35-40.

Vet også om en dame som var singel store deler av livet og hadde vel gitt opp håpet da hun som 45-åring plutselig møtte en mann på 35. 

Du er bare 33, og det er 7 år til du blir 40. Det kommer til å gå bra. 

Anonymkode: f6209...656

[AnonymBruker]

Jeg er like gammel og i akkurat samme situasjon. Bare at vi hadde vært gift i 10 år og har to barn.

Plutselig var alle fremtidsplanene våre avlyst og han skulle ut og være fri.

Det tyngste er likevel å miste halvparten av tiden med ungene. Jeg savner familien min. Ønsker ikke en moderne bonusfamilie, har dårlig erfaring med sånt fra min egen barndom.

Anonymkode: b2f9b...e1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Sikkert litt ekstra kjedelig nå i korona tiden, altså ikke så enkelt å komme i kontakt med andre venner når som ellers. Litt lettere dersom en har noen å prate med. Men uansett så går dette over etter hvert, tar bare litt tid. En liten ting du burde finne ut av og det er om d var en spesiell årsak til at han plutselig ombestemte seg. 

 

Sier det, fordi jeg ble nesten sammen med ei jeg likte litt for lenge siden. Men hun hadde bestandig dårlig ånde og jeg var for feig til å si noe. Endte med at jeg ikke orket mer. Ja jeg var en dust men jeg skulle ønske jeg fortalte henne dette. Kjekt å vite. 

 

Det er plenty med single og da sier jeg plenty. Så om du vil, så finner du deg en ny. Korona nå, men går an på nettet også. 

Anonymkode: 83c6f...381

TS her. Har spurt han om grunnen og da sa han at han trodde det måtte føles litt annerledes for å satse for alltid uten å vite hvordan dette «annerledes» skulle være. Jeg tror også han syns det var skummelt å skulle få barn 

Anonymkode: 0f9f6...82a

[AnonymBruker]

Jeg har fått ny kjæreste både en og to ganger etter 33... så null stress. Håper min nåværende er for alltid 🥰

Anonymkode: 75154...6f0