Samtale om behov hvordan

[AnonymBruker]

Jeg skal snakke med kjæresten min om hvordan jeg ønsker at ting skal være, pr dags dato er hele forholdet ute og kjøre, og han bryr seg bare om seg selv. 

Hvordan kan jeg si at jeg føler meg tilsidesatt og at han ikke er glad i meg uten å høres bare beskyldende ut?

Jeg vil jo helst si "du oppfører deg som om du har sjekket ut av hele forholdet og tar meg fullstendig for gitt, jeg orker ikke det mer" men da provoserer jeg ham vel bare ved å anklage. Han er ikke så lett å snakke med om sånne ting og det blir fort at han blir opprørt og setter fokuset på seg så han får sympati og forståelse.. 

Anonymkode: 4b097...cee

[AnonymBruker]

Du kan si hva du har behov for for å trives. Vær mest mulig konkret.

Anonymkode: 30961...567

[AnonymBruker]

Formuler deg med "jeg føler" i stedet for "du gjør". "Jeg føler at du ikke tar forholdet vårt seriøst lengre, og at du har sjekket ut. Hva tenker du om det?" 

Sett dere ned og gjør det klart at du ønsker en samtale om forholdet, så han kan forberede seg og kanskje ikke går i forsvar med en gang.  Vær mest mulig konkret også ja, når han forstår problemet og spør hva han kan gjøre. F.eks "Jeg trenger at du prioriterer meg litt mer i hverdagen og ikke bare er med kompiser, kan vi sette av en fast dag i uka til oss?" eller "Jeg ønsker at du er mer deltakende i hobby/prosjekt/matlaging".

Anonymkode: bf8af...d5a

[Trolltunge]

Jeg har funnet ut at det er bedre å bruke jeg enn du i slike samtaler. 

Jeg sliter. Jeg går ofte og kjenner på en tomhet og tristhet. Jeg føler meg ikke glad lenger. Som eksempel. 

Ikke : Måten du oppfører deg på gjør...  I ulike varianter.

Du - utsagn får ham til å å umiddelbart sette opp en mental barriere, og komme i forsvarsmodus. Ved å fokusere på meg og hvordan jeg har det kommer også hvorfor frem under samtaler, men han føler det som samtale, ikke som angrep. Vi får faktisk samtale om det, istedenfor at han bare blir innstilt på å forsvare seg. Det blir gjerne han som spør hvorfor, og når jeg da svarer med "Jeg føler at..." så er ikke det en påstand om at slik er det "Du feiler!", men han tar bedre til seg at jeg føler det slik, og at det er noe vi kan diskutere. Jeg tillegger ham ikke tanker og intensjoner, påstår ikke at det ER slik og at han derfor er en dårlig partner, jeg bare sier hva jeg føler, og det er åpent for samtale i forhold til hvordan han opplever ting, og om vi kan gjøre noe med det. Han føler seg ikke angrepet, og tar derfor til seg det jeg føler på en mye bedre måte. 

Jeg prøver å tenke at jeg skal ta opp ting på samme måte som jeg ville ha tatt det opp med en kollega eller sjefen min. Ikke bastant, men åpent for samtale om det. Det å tenke slik gjør meg bevisst på at jeg skal formidle ting på måter som kan føre til god dialog. 

Så er det jo slik at for å få en god dialog må den andre bry seg om din opplevelse av ting. Gjør han ikke det, selv om du tar opp ting uten angrep, ved å bruke jeg, ikke du, så er det dessverre ikke mye håp om å få løst ting. Det er dessverre ikke alltid man har en partner som er villig til dialog og å finne løsninger, selv om man tar ting opp på en måte som åpner for det. Det må man også ta innover seg isåfall, at kanskje er ikke forholdet liv laga. Vilje fra kun en i et forhold kan ikke fikse et forhold. 

 

[AnonymBruker]

Forbered deg. ha minst tre konkrete eksempler. Ikke bare påstå. Underbygg.

Anonymkode: 6a7a5...7f9

[AnonymBruker]

Mange takk for veldig gode forklaringer og eksempler!!

Hva hvis han bare forsvarer og skubber det vekk da? Vi har prøvd en sånn samtale før, da sa han at det ikke er hans oppgave å fikse at jeg er glad og at vi har forskjellige behov.... da prøvde jeg faktisk å si at jeg trenger, jeg mangler, vi må, osv, gikk sikkert litt over stokk og stein. 

 

Anonymkode: 4b097...cee

[AnonymBruker]

Enig med anonym bruker over her. Fokuser på å formulere deg på en måte som ikke anklager, men forteller om din opplevelse. 
Du kan ikke utfordres på hva du føler. (Du kan utfordres på hvorfor du føler det, eller hva som må til for at du føler annerledes, men dine følelser er dine følelser.) 

Tenk gjennom ting på forhånd. 
Hva vil du egentlig si? 
Formuler ferdige setninger for deg selv som starter med : 

"Jeg opplever det som at..." eller "Jeg føler..." 
Kom med konkrete ting som du mener kan bidra til at du føler annerledes. 

"Hvis du hadde......, så hadde jeg følt at......" eller "hvis du gjør ..., så opplever jeg at ....."

Hvis du alltid møtes av at det ikke er hans ansvar at du skal være glad, eller han ikke ønsker å gjøre noe for å få deg til å føle deg annerledes, så er det et lite rødt flagg du bør ta med deg videre. 
Han har ikke noe ANSVAR for hvordan du føler, men har bør ha et ØNSKE om at du skal ha det bra. 

Anonymkode: 64304...cad

[VillAnna]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Mange takk for veldig gode forklaringer og eksempler!!

Hva hvis han bare forsvarer og skubber det vekk da? Vi har prøvd en sånn samtale før, da sa han at det ikke er hans oppgave å fikse at jeg er glad og at vi har forskjellige behov.... da prøvde jeg faktisk å si at jeg trenger, jeg mangler, vi må, osv, gikk sikkert litt over stokk og stein. 

 

Anonymkode: 4b097...cee

Det er faktisk ikke hans oppgave å gjøre deg lykkelig. Hvis du skal sitte og vente på at andre skal gjøre deg lykkelig så kommer du til å forbli ulykkelig. Men man skal jo heller ikke bidra til å gjøre noen ulykkelig. Ikke angrip han men fortell hva du føler i de ulike situasjonene. Husk at menn ofte er problemløsere.. så det er greit å ha noe konkret å gå ut ifra ellers skjønner han ingenting. Si at du føler sånn og sånn i de ulike situasjonene og at du ikke ønsker å føle det slik, om han kan hjelpe deg til å forstå og finne løsning. 

[AnonymBruker]

VillAnna skrev (4 minutter siden):

Det er faktisk ikke hans oppgave å gjøre deg lykkelig. Hvis du skal sitte og vente på at andre skal gjøre deg lykkelig så kommer du til å forbli ulykkelig. Men man skal jo heller ikke bidra til å gjøre noen ulykkelig. Ikke angrip han men fortell hva du føler i de ulike situasjonene. Husk at menn ofte er problemløsere.. så det er greit å ha noe konkret å gå ut ifra ellers skjønner han ingenting. Si at du føler sånn og sånn i de ulike situasjonene og at du ikke ønsker å føle det slik, om han kan hjelpe deg til å forstå og finne løsning. 

Det er ikke sånn at han må fikse ting i livet mitt eller sånn, men som du sier han trenger ikke å gjøre meg ulykkelig. Nå har vi et forhold det han gjesper og avbryter meg når jeg skal si noe, hører ikke på meg når jeg snakker, sitter og flipper kanaler på tven mens han spør meg om dagen min og fortsatt stirrer på skjermen. Det er ikke noe interesse fra hans side. Så om det kan endre seg bare bittelitt så hadde det løst mye.

Anonymkode: 4b097...cee

[AnonymBruker]

Kom med helt konkrete eksempler, samt forslag til løsning. "På torsdag da x skjedde, som igjen førte til y, ble jeg sittende hele kvelden og føle a og b.  Sånn vil jeg ikke ha det, jeg vil heller at vi som par skal gjøre q og z. Kan du være med på å gjøre q og z?"

Anonymkode: 4543f...c22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mange takk for veldig gode forklaringer og eksempler!!

Hva hvis han bare forsvarer og skubber det vekk da? Vi har prøvd en sånn samtale før, da sa han at det ikke er hans oppgave å fikse at jeg er glad....

Anonymkode: 4b097...cee

Det er ikke hans oppgave å gjøre deg glad, men hvis du er misfornøyd med forholdet deres,  har han også et problem. 

Anonymkode: 30961...567

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det er ikke sånn at han må fikse ting i livet mitt eller sånn, men som du sier han trenger ikke å gjøre meg ulykkelig. Nå har vi et forhold det han gjesper og avbryter meg når jeg skal si noe, hører ikke på meg når jeg snakker, sitter og flipper kanaler på tven mens han spør meg om dagen min og fortsatt stirrer på skjermen. Det er ikke noe interesse fra hans side. Så om det kan endre seg bare bittelitt så hadde det løst mye.

Anonymkode: 4b097...cee

Du kan be om skjermfri tid sammen. 

Anonymkode: 30961...567

[AnonymBruker]

Samboeren min kan også være sånn til tider. Jeg har prøvd å kommunisere det til han på mange forskjellige måter. De eneste gangene han faktisk lytter ordentlig til meg er enten om jeg har holdt ting inni meg for lenge og alt bare bryter ut i ren frustrasjon og mye gråt. Eller om jeg setter meg på fanget hans og sier jeg trenger å snakke med han og få full fokus fra han. Da skrur han faktisk av TVen og lytter. Når jeg da begynner med at jeg ikke har det så bra og at jeg føler at han eksempel ikke har noe interesse av meg lenger eller at jeg føler han tar meg for gitt. Så spør han om hvorfor. Og jeg forklarer på en måte som er utdypet i mine følelser. Da erdet veldig lett å snakke med han og vi kan ha gode samtaler da. I begynnelsen av forholdet mitt hadde jeg veldig ann klagende uttrykk og ordogsa du setter ikke pris på meg osv. Da ble det til krangling fordi han også gikk i forsvarsmodus. 

 

Mitt tips til deg er å si ifra til kjæresten din at du ikke har det så bra, og fortell om hvordan du føler deg og hvordan følesene dine er. Kan være at han lytter bedre til deg da😊 

Lykke til❤️

Anonymkode: f11ef...00c

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mange takk for veldig gode forklaringer og eksempler!!

Hva hvis han bare forsvarer og skubber det vekk da? Vi har prøvd en sånn samtale før, da sa han at det ikke er hans oppgave å fikse at jeg er glad og at vi har forskjellige behov.... da prøvde jeg faktisk å si at jeg trenger, jeg mangler, vi må, osv, gikk sikkert litt over stokk og stein. 

 

Anonymkode: 4b097...cee

Når man er i et forhold har man faktisk et ansvar for at den andre har det bra også. Ikke slik at han skal sørge for at du har det bra på alle måter i livet ellers, men angående det som er relatert til forholdet. 

Mitt ansvar for at han også har det bra i alle deler av samlivet er selvfølgelig. Hans ansvar andre veien er like selvfølgelig. 

Andre deler av livet må jeg sørge mest for selv, men som partner bør man jo også lytte og støtte angående slikt, selv om man gjerne må løse utfordringer selv. 

Han skal ikke ha alt ansvar for å fikse at du er glad, men har et ansvar for at du ikke er ulykkelig i det som har med ham å gjøre. Selvfølgelig! 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (4 minutter siden):

Når man er i et forhold har man faktisk et ansvar for at den andre har det bra også. Ikke slik at han skal sørge for at du har det bra på alle måter i livet ellers, men angående det som er relatert til forholdet. 

Mitt ansvar for at han også har det bra i alle deler av samlivet er selvfølgelig. Hans ansvar andre veien er like selvfølgelig. 

Andre deler av livet må jeg sørge mest for selv, men som partner bør man jo også lytte og støtte angående slikt, selv om man gjerne må løse utfordringer selv. 

Han skal ikke ha alt ansvar for å fikse at du er glad, men har et ansvar for at du ikke er ulykkelig i det som har med ham å gjøre. Selvfølgelig! 

Jeg har orden på alt det andre, ja, jeg sliter med å forklare ting ser jeg. Jeg klarer meg selv og det er ikke noe problem sånn sett, eventuelt jeg må ha hjelp til å feks flytte et tonn snø fra tunet, praktiske ting. Men det jeg er lei meg over er at det jeg skal ha i et forhold, det er ikke der. "Min person" han som er på laget mitt, han som strekker ut en hånd om jeg har det vondt fysisk, han som gleder seg til å komme hjem til meg, han er borte. Igjen sitter en fyr som tilsynelatende ikke en gang bryr seg om han ser meg eller ikke. Og det gjør meg trist, og jeg vil fortelle ham at jeg føler en tomhet og tristhet fordi sånn og sånn.

Har fått så mange gode råd av alle her, takk du!

Anonymkode: 4b097...cee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Men det jeg er lei meg over er at det jeg skal ha i et forhold, det er ikke der. "Min person" han som er på laget mitt, han som strekker ut en hånd om jeg har det vondt fysisk, han som gleder seg til å komme hjem til meg, han er borte.

Anonymkode: 4b097...cee

Jeg tror du gjør lurt i å prøve å fokusere på å foreslå løsninger, heller enn å fokusere så mye på hvordan du føler det. Følelser er abstrakte, og det er litt vanskelige å forstå og ta inn over seg hvordan andre mennesker føler. Ofte kan også to mennesker ha ulik oppfatning av hva en følelse er, og det kan føre til misforståelser.

Om du heller foreslår konkrete ting du ønsker at mannen din skal gjøre blir det enklere for ham å forstå hva han kan gjøre, men det blir også enklere og tydeligere for dere begge hvis han ikke gjør de tingene du ber om. 
Du kan f.eks. si til ham at du ønsker at han skal se deg inn i øynene og si hei når han kommer hjem fra jobb, eller at du ønsker at han skal gi deg en klem hvis du faller og slår deg eller er syk. Det er tydelige og konkrete oppfordringer som forhåpentlig er lett å følge, og som krever svært lite av ham.

Anonymkode: 4543f...c22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg har orden på alt det andre, ja, jeg sliter med å forklare ting ser jeg. Jeg klarer meg selv og det er ikke noe problem sånn sett, eventuelt jeg må ha hjelp til å feks flytte et tonn snø fra tunet, praktiske ting. Men det jeg er lei meg over er at det jeg skal ha i et forhold, det er ikke der. "Min person" han som er på laget mitt, han som strekker ut en hånd om jeg har det vondt fysisk, han som gleder seg til å komme hjem til meg, han er borte. Igjen sitter en fyr som tilsynelatende ikke en gang bryr seg om han ser meg eller ikke. Og det gjør meg trist, og jeg vil fortelle ham at jeg føler en tomhet og tristhet fordi sånn og sånn.

Har fått så mange gode råd av alle her, takk du!

Anonymkode: 4b097...cee

Menn er forskjellige, som oss kvinner. Kanskje en annen mann ville sett behovene dine helt naturlig? Jeg er skilt og følte det vel litt som deg i det forholdet. I dag er jeg sammen med en som passer mye bedre til meg og mine behov. Det er veldig godt.

Anonymkode: afab7...232

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skal snakke med kjæresten min om hvordan jeg ønsker at ting skal være, pr dags dato er hele forholdet ute og kjøre, og han bryr seg bare om seg selv. 

Hvordan kan jeg si at jeg føler meg tilsidesatt og at han ikke er glad i meg uten å høres bare beskyldende ut?

Jeg vil jo helst si "du oppfører deg som om du har sjekket ut av hele forholdet og tar meg fullstendig for gitt, jeg orker ikke det mer" men da provoserer jeg ham vel bare ved å anklage. Han er ikke så lett å snakke med om sånne ting og det blir fort at han blir opprørt og setter fokuset på seg så han får sympati og forståelse.. 

Anonymkode: 4b097...cee

Si "jeg har behov for en type som er x og y og z" og "jeg har som minimumskrav til en partner at han x og y og z"

Men, ts, det later til at du lever under illusjonen at en prat om behov ikke er en prat om brudd. Og det er feil. Du har jo valgt et forhold med den her fyren - som han er. Ethvert krav om endret oppførsel ER å si "jeg liker deg ikke som du er". Og det er sjelden veldig ok

 Og dersom han velger å si "jeg er som jeg er - du valgte meg. Take it or leave it" har du bare (og kun bare) to konstruktive valg. 

1. Endre dine krav slik at hans nåværende oppførsel fyller kravene. 

2. Slå opp og finne deg ny type

Det folk flest velger:

3. Verken slå opp eller godta at partner er som hen er, og fortsette å insistere på at det er ens rett å endre partner? 

Veldig, veldig lite ok valg. Først og fremst fordi det er dypt respektløst ovenfor partner. 

Anonymkode: abb89...1fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Si "jeg har behov for en type som er x og y og z" og "jeg har som minimumskrav til en partner at han x og y og z"

Men, ts, det later til at du lever under illusjonen at en prat om behov ikke er en prat om brudd. Og det er feil. Du har jo valgt et forhold med den her fyren - som han er. Ethvert krav om endret oppførsel ER å si "jeg liker deg ikke som du er". Og det er sjelden veldig ok

 Og dersom han velger å si "jeg er som jeg er - du valgte meg. Take it or leave it" har du bare (og kun bare) to konstruktive valg. 

1. Endre dine krav slik at hans nåværende oppførsel fyller kravene. 

2. Slå opp og finne deg ny type

Det folk flest velger:

3. Verken slå opp eller godta at partner er som hen er, og fortsette å insistere på at det er ens rett å endre partner? 

Veldig, veldig lite ok valg. Først og fremst fordi det er dypt respektløst ovenfor partner. 

Anonymkode: abb89...1fb

Men han har endret seg, jeg ble ikke sammen med denne fyren her, det glemte jeg vel å si, alt dette er forandringer som har kommet nå de siste månedene. Jeg vil gå tilbake til  ting som de var før, og han brydde seg. Om du skjønner..

Anonymkode: 4b097...cee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men han har endret seg, jeg ble ikke sammen med denne fyren her, det glemte jeg vel å si, alt dette er forandringer som har kommet nå de siste månedene. Jeg vil gå tilbake til  ting som de var før, og han brydde seg. Om du skjønner..

Anonymkode: 4b097...cee

Jeg forstår deg veldig godt. Kjenner at personen jeg ble sammen med forsvant etter ca et halvt år og at jeg er usikker på om jeg vil klare å trives med endringene som kom etterpå...😔

Anonymkode: 77cf7...ff2