Hvem er urimelige, han eller meg?

[AnonymBruker]

Kjæresten min er veldig følsom, og kan reagere på de merkeligste ting. Jeg prøver å møte han på det og vise forståelse, og også forklare ting på en måte slik at han ikke føler at jeg "angriper" han. 

Vi bor ikke sammen, og i går da vi prata på tlf så sendte jeg han samtidig et bilde jeg ville han skulle se, barnet mitt sitter rett ovenfor meg, men med headsett og ipad. Mens han ser på bildet begynner barnet mitt å le (sikkert av noe gøy på ipaden) så helt ut av det blå begynner han å kjefte, og tok noen sekunder før jeg forsto hva han kjefta for. Men han har tydeligvis trodd at jeg har vist bildet til mitt barn, og det var helt feil. Jeg prøvde å avbryte han, men til slutt sendte jeg et bilde på barnet som satt med headsettet og han roet seg ned. Sa så at du er nødt til å spørre rolig før du begynner å kjefte og anklage meg for noe jeg ikke har gjort. 

Han ble veldig snurt og ga en rask unnskyldning for å måtte legge på. Skrev en melding et par timer senere og sa at jeg håper det er ok mellom oss, at dette ikke er noe å krangle over. Får tilbake et sarkastisk svar om at "ja, fordi du vil vel ikke krangle med en som bare kjefter 👌" 

Etter dette har det vært tyst. 

Altså, jeg mener han drar det altfor langt, og om noen burde være snurt her er det jo meg 🤷‍♀️

Anonymkode: ffff8...fb4

[AnonymBruker]

For en merkelig fyr. Virker nesten som han liker drama. Vel, jeg liker ikke drama og de personene unngår jeg. 

Anonymkode: 0db2b...3cf

[AnonymBruker]

Han er urimelig. Han der blir ikke enkel å leve med. Sikker på at du skal ha han inn i livet til en liten 2-åring?

Anonymkode: 107a9...b57

[Ulven]

Er det mye slike situasjoner? For i såfall ville jeg vandret videre og funnet en ny kjæreste som ikke oppfører seg som en furten femåring. 

[AnonymBruker]

Kanskje har sliter litt psykisk. I en periode hvor mannen min slet veldig tok han alt feil og som angrep. 

Anonymkode: 78ebd...a3c

[AnonymBruker]

Ja, jeg klarer liksom ikke ta det seriøst heller når han turer så opp for ting som faktisk ikke er noe. Dette er bare et eksempel av mange. Han misforstår noe jeg sier, tar det dønn personlig, tror jeg angriper han. Han har en evne til å vri alt over på sitt stakkarslige selv. I starten prøvde jeg jo alt for å få han på bedre tanker, nå er det mer sånn "jaja, på'an igjen".. 

Han er grei og snill ellers, men kjenner jeg distanserer meg mer og mer når han holder på slik. Og han kan ha hue i sanda i mange dager før han er seg selv igjen. 

Anonymkode: ffff8...fb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han er urimelig. Han der blir ikke enkel å leve med. Sikker på at du skal ha han inn i livet til en liten 2-åring?

Anonymkode: 107a9...b57

Har ingen 2 åring, barnet mitt er tenåring

Men ja, urimelig synes jeg også han er. 

Anonymkode: ffff8...fb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har ingen 2 åring, barnet mitt er tenåring

Men ja, urimelig synes jeg også han er. 

Anonymkode: ffff8...fb4

Sorry, leste litt fort 🤪

Anonymkode: 107a9...b57

[AnonymBruker]

Sier bare en ting. LØP!  

Høres ikke ut som en du vil tilbringe resten av livet med.

Anonymkode: a7a2b...969

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Sorry, leste litt fort 🤪

Anonymkode: 107a9...b57

Sånn skjer, men det går jo for samme greia om barnet er 2 år eller 13 år. Vi kommer ikke til å flytte sammen, jeg liker å ha det stille og rolig hjemme, og tenker barnet setter pris på det samme 😂 Men fra (litt) spøk til alvor, vi har faktisk blitt enige om å være særboere, og det virker som om det er en bra avgjørelse til nå. 

Anonymkode: ffff8...fb4

[Juniper]

Hvorfor er det du som skal ta ansvar for å roe ned han, du som legger deg flat og han bare durer videre, og er furten når han endelig tar til seg at han kjefter uten grunn? 

Han høres ut som en fyr det vil være mye drama rundt alltid, og mye bråk. Og enten kommer du til å gå på eggeskall og kompansere, eller du blir drittlei og avslutter. Jeg ser ingen mellomvei så lenge mannen ikke tar ansvar for egne utbrudd, kommer seg i terapi og gjør noe med dette. 

[nomore82]

Som @Juniper skriver - hvorfor i alle dager skal du legge deg flat?

Her hadde svaret vært enkelt og greit du tok feil, skjerp deg og så gått videre. Hadde det skjedd regelmessig hadde jeg vært enda tydeligere og satt veldig klare grenser, og hadde ikke de blitt overholdt hadde vedkommende fått seile sin egen sjø.

Livet er for kort til å drive på med sånn drama.

[AnonymBruker]

Jeg forstår dere veldig godt. Jeg la meg mye flat helt i starten, ellers dvs prøvde å roe han ned, se ting fra hans perspektiv osv. Nå lar jeg han bare ture og gå, men eneste feilen jeg ser er at når han "blir seg selv igjen" så lar jeg alt som har vært bare fare, fordi jeg ikke orker ny runde med "Åh, stakkars meg" 😅

Anonymkode: ffff8...fb4