La Datter på 6 år flytte til faren sin

[AnonymBruker]

Jeg er i en litt vanskelig situasjon hvor far til datter på 6 år har flyttet til sverige, det er ca 50 mil fra meg. Jeg er i tillegg i en veldig tøff økonomisk situasjon, jeg skal søke gjeldsordning så fort jeg har fått 100% stilling, da min gjeldsrådgiver sa dette må være på plass før innvilget gjeldsordning. Gjelden er gammelt og mye skyldtes av depresjon, jeg har god kontroll på økonomien nå, følges budsjett, betaler alle utgifter osv. Men gamle gjelden er altfor stor til å kunne fikse det selv. 

Jeg har også et barn på 10 år med en annen barnefar, han bor bare 10 min unna, så vi har 50/50.

Så Jeg driver å vurderer å la minstedattera på 6 år flytte til sin far en stund slik at jeg kan ordne 100% stilling pluss ekstra jobb og få mer orden på økonomien.

Jeg føler veldig skam og føler meg som dårlig mor, men jeg vet at i Sverige så har hun stor familie og kan få det veldig bra.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, noen som har gode råd?

 

Anonymkode: 95898...9de

[AnonymBruker]

Vurderingen vil vel være hva som er best for barnet og hvordan vil det bli å opprettholde en søskenkontakt? Er barnet begynt på skole, hva er en stund, hva tenker du barnet hadde ønsket? Å være en god foreldre er å sette barnet framst.

Anonymkode: be99c...6d8

[Cleo88]

.

Endret 10. mai 2021 av Cleo88

[Gjest Fnuggolina]

Det hadde jeg aldri gjort når far bor i Sverige og dermed har valgt å ha mindre kontakt med barn.

Hun har hele nettverket sitt her, og du klarer å jobbe 100%.

Ja, det er fint å bli kvitt gjeld raskere. Men barnet ditt er viktigere enn noen år raskere nedbetaling?

Om hun flytter nå kan du jo ikke dra henne fra stabiliteten når du er gjeldfri igjen. 

Jeg hadde tenkt meg veldig nøye om, hadde heller latt far ha alle ferier og jobbet ekstra da. 

Samtidig skal du beholde helsen din i orden og, du blir ikke frisk av å jobbe konstant. 

[AnonymBruker]

TS her. 

Glemte å nevne at hun bodde hos faren sin fra 2018- sommer 2020 ( da flyttet han til sverige) Så jeg hadde samvær annen hver helg og så henne av og til i ukedager for da bodde han 500 meter unna. Dette var pga psykiske helsa mi, men jeg er nå så og si friskmeldt. Men føler hele tiden jeg er på grensa til tilbakefall av depresjonen.

Hun har begynt på skole her, men pga ny grensedeling og at skolen skal renoveres om 2 år, så blir hun mest sannsynligvis flyttet til en annen skole.

Jeg tenker hun kunne bodd hos han i ca 2 år.

Anonymkode: 95898...9de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

TS her. 

Glemte å nevne at hun bodde hos faren sin fra 2018- sommer 2020 ( da flyttet han til sverige) Så jeg hadde samvær annen hver helg og så henne av og til i ukedager for da bodde han 500 meter unna. Dette var pga psykiske helsa mi, men jeg er nå så og si friskmeldt. Men føler hele tiden jeg er på grensa til tilbakefall av depresjonen.

Hun har begynt på skole her, men pga ny grensedeling og at skolen skal renoveres om 2 år, så blir hun mest sannsynligvis flyttet til en annen skole.

Jeg tenker hun kunne bodd hos han i ca 2 år.

Anonymkode: 95898...9de

Nei. Barnet har vært nok frem og tilbake som det er, når hun allerede har bodd to år med far og så er tilbake til deg. Hvis hun flyttet til far nå, må hun fortsette å bo der, å ta henne tilbake etter to år er en dårlig ide. Hvordan tenker du at barnet vil oppfatte at du «gir» henne fra deg? Barnet er for lite til å forstå at det er av økonomiske grunner, vil mest trolig oppleve det som et svik. Du klarer å jobbe 100%, gjør heller slik som en foreslår over, jobbe i ferier og la barnefar ha henne da. 

Anonymkode: 8a977...1ac

[AnonymBruker]

Hun kan ikke bli shippet frem og tilbake slik det passer deg. Om 2 år har hun fått et nytt nettverk, nytt språk og en helt annen hverdag. 

Det høres ut som det egentlig er det beste at hun bor permanent hos far og at dere får ha samvær i feriene. 

Anonymkode: 3fe0c...3ee

[axillea]

Beklager lang kommentar, men som et barn som har vært i akkurat den situasjonen selv, kan jeg jo skrive litt om mine erfaringer. Sånn for datteren din sin del.

Jeg har mor i sverige og far i norge. Mine foreldre gikk fra hverandre før jeg var 1 år, og jeg bodde med mamma og etterhvert en lillesøster i sverige. Vi var ganske fattige, aldri penger, mye gjeld. Og tro meg, barn kjenner på dette ganske godt. Jeg kan fortsatt huske den skammen jeg følte som 6-åring for at mamma ikke hadde råd til å kjøpe frukt til meg som vi skulle ha med på skolen. Å være den eneste som aldri har råd til noen ting, gjør noe med deg som barn. 

Hvertfall, da jeg var 11 bestemte foreldrene mine at det var best for meg om jeg flyttet til pappa i norge som hadde det mye bedre økonomisk stilt. I begynnelsen syntes jeg dette var grusomt, men barn er veldig tilpasningsdyktige. Jeg fikk en ganske annerledes oppvekst fra dette. Jeg kunne ta en utdanning, noe som jeg mest sannsynlig ikke hadde gjort i sverige ettersom jeg hadde måttet begynne å jobbe tidlig.

Idag er jeg 32 år, jeg har som nevnt en god utdanning som har gitt meg en god jobb med bra lønn. Jeg har hatt mulighet til å reise mye i løpet av livet, jeg eier bolig. Jeg kan garantere at jeg ikke hadde hatt dette livet idag om jeg hadde fortsatt å bo hos mamma, jeg hadde mest sannsynlig vært i ca samme situasjon som hun er. Det er kanskje slemt å si dette, både mot min egen mor og mot deg. Men man formes av hvordan man vokser opp. 
Det at jeg måtte flytte var enormt vanskelig for 11-årige meg, men når jeg ser tilbake på det idag, så er det noe av det beste som kunne ha skjedd meg.

Nå sier ikke jeg at det er best for datteren din at hun flytter fra deg, det er det kun du og far som kan bestemme. Men dette kanskje kan gi et lite innblikk i hvordan dette er for henne. Og du er absolutt ikke en dårlig mor på grunn av dette. Tvert imot, du er en god mor som ønsker å gjøre det beste for ditt barn i en vanskelig situasjon.

[AnonymBruker]

Ja dere har nok rett, tror jeg kommer til å slite mer med depresjonen av tanken på at jeg sendte henne bort, så skal heller fokusere på å jobbe 100%.

Jeg føler meg frustrert og irritert at han tok det valget å flytte dit, han hadde ikke noe gode grunner annet enn at han savnet venner og familien der. Hadde vært fordi han fikk kjemp bra jobbmulighet så hadde jeg vært mer forståelsesfull. 

Men jeg greier ikke å se hans situasjon da jeg er heller ikke fra Norge og har ikke sett familien min siden 2012 og de bor på andre siden av Antlanterhavet,  så syntes han var heldig at han faktisk kunne besøke familien sin hver helg hvis han ville. Men at han da heller velge å forlate sin datter.

Og samvær nå er enda vanskeligere pga corona, så er sikkert derfor jeg føler meg ekstra alene med alt.

Anonymkode: 95898...9de

[Fiffig]

Jeg er enig med de her som sier at om du gir hovedomsorgen til far, så må det være mer permanent. Det høres kanskje ut som noe du vurderer også, når du nevner dette med at du føler deg psykisk pressa? Kanskje er han en bedre permanent omsorgsperson for henne, og du bedre som mor for henne om det er begrensa til annenhver helg? 

[AnonymBruker]

Høres ut som det beste er at hun får flytte til ham fast og du ha samvær annenhver helg. Han høres ut som en mer stabil omsorgsperson.

Anonymkode: fc008...75f

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres ut som en god idé å la jenta bo hos faren sin i Sverige, men du kan ikke tenke at det er for to år og så skal hun tilbake - det blir for ustabilt.

Hun har allerede bodd to år hos faren sin så hun kjenner han og har et godt forhold til han. Jeg syns det høres ut som jenta får det bedre hos faren sin. 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Høres ut som det beste er at hun får flytte til ham fast og du ha samvær annenhver helg. Han høres ut som en mer stabil omsorgsperson.

Anonymkode: fc008...75f

Tror det blir vanskelig med samvær annenhver helg når avstanden er så stor ellers er jeg enig med deg i det du skriver her. 

Anonymkode: 0f926...3e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres ut som det beste er at hun får flytte til ham fast og du ha samvær annenhver helg. Han høres ut som en mer stabil omsorgsperson.

Anonymkode: fc008...75f

Hadde bare vært henne, men jeg har jo et barn til. Barnevernet har selv konkludert at jeg har egentlig vært den flinke foreldre av oss, jeg er den eneste som har vært på foreldremøter, er med på alle aktiviteter, har til og med vært trener for laget til eldste.  Den emosjonelle omsorgen er nok jeg som stiller mest til, dessverre har jeg hatt depresjon, men er veldig stolt av meg selv at det aldri gikk utover barna sånn sett.

Det er kjipt med den økonomiske delen, men viktigst er at jeg tok tak i det selv om det føltes sent, men forhåpentligvis er jeg gjeldsfri om 5-6 år, jeg har greid å nedbetale en god del av det allerede.

Barna har alt dem trenger og jeg prioriterer dem alltid først med tanke på klær og alt. Jeg sparer så mye jeg kan slik at jeg har råd hvis dem trenger noe. 

Så eneste stabil han har er at han gjeldsfri, men han har sine problemer også, blant annet alkohol.

Anonymkode: 95898...9de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hadde bare vært henne, men jeg har jo et barn til. Barnevernet har selv konkludert at jeg har egentlig vært den flinke foreldre av oss, jeg er den eneste som har vært på foreldremøter, er med på alle aktiviteter, har til og med vært trener for laget til eldste.  Den emosjonelle omsorgen er nok jeg som stiller mest til, dessverre har jeg hatt depresjon, men er veldig stolt av meg selv at det aldri gikk utover barna sånn sett.

Det er kjipt med den økonomiske delen, men viktigst er at jeg tok tak i det selv om det føltes sent, men forhåpentligvis er jeg gjeldsfri om 5-6 år, jeg har greid å nedbetale en god del av det allerede.

Barna har alt dem trenger og jeg prioriterer dem alltid først med tanke på klær og alt. Jeg sparer så mye jeg kan slik at jeg har råd hvis dem trenger noe. 

Så eneste stabil han har er at han gjeldsfri, men han har sine problemer også, blant annet alkohol.

Anonymkode: 95898...9de

Altså, penger ikke alt. De hjelper ja, men de er ikke alt.

 

Du skriver jo selv at barna får det de trenger. Du har fått deg jobb, kjempebra! Du skriver at du ikke depresjon lenger, enda bedre! Du er jo virkelig på god vei i livet ditt! Du må ha gjort mange gode valg og mye jobb for å komme til dette punktet.

Men å sende et barn til en som er gjeldsfri, men sliter med alkohol...

Hvor tror du selv at dattera får det best??

Anonymkode: a24d7...4b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

TS her. 

Glemte å nevne at hun bodde hos faren sin fra 2018- sommer 2020 ( da flyttet han til sverige) Så jeg hadde samvær annen hver helg og så henne av og til i ukedager for da bodde han 500 meter unna. Dette var pga psykiske helsa mi, men jeg er nå så og si friskmeldt. Men føler hele tiden jeg er på grensa til tilbakefall av depresjonen.

Hun har begynt på skole her, men pga ny grensedeling og at skolen skal renoveres om 2 år, så blir hun mest sannsynligvis flyttet til en annen skole.

Jeg tenker hun kunne bodd hos han i ca 2 år.

Anonymkode: 95898...9de

I dette tilfellet hadde jeg nok lat hrnne bo hos faren... Men hvor langt unna bor han i km? Kan du ha samvær npen helger? 

Hva trives barnet best med forresten? Ofte er mamma best nesten uansett.... 

Anonymkode: ca08c...ea0

[AnonymBruker]

Men er enig med dere, hun må ha et permanent sted, enten det er hos meg eller sin far.

Mine problemer vil løses over tid, men det vil nok føles kjedelig for henne å bli splittet fra sin søster som hun har sterk bånd til.

Sitter og krysser fingrene på at han ombestemmer seg og flytter tilbake.

Anonymkode: 95898...9de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

I dette tilfellet hadde jeg nok lat hrnne bo hos faren... Men hvor langt unna bor han i km? Kan du ha samvær npen helger? 

Hva trives barnet best med forresten? Ofte er mamma best nesten uansett.... 

Anonymkode: ca08c...ea0

Det er 50 mil, så er over 6 timer kjøring, hittil møtes vi halvveis. Det virker som hun vil bo med meg, her har hun søster og noen å leke med, så hun sier hun kjeder seg hos faren sin.

All den kjøringen ødelegger litt for meg også økonomisk, jeg får alle bompasseringene og så er det drivstoff, han nekter å hjelpe meg med å betale noe av bompengene i det minste.

Anonymkode: 95898...9de

[AnonymBruker]

Ikke bestem deg over natten, tenk godt igjennom det..!

jeg har 100% omsorg brått fordi stemor hater vårt felles barn, og barnet takler ikke stemora heller. Samværet ble for tøft i lengden og det begynte å gå ut over den psykiske helsen til barnet.

Men jeg ville tenkt litt på hva som blir mest stabilt og kjærlig for barnet i lengden. Vi må sette oss selv litt til side og drite litt i hva som er best for oss.

barna våre er loyale til oss voksne, så kanskje psykolog eller lignende vil kunne plukke opp hva barnet mener og ikke sier?

Anonymkode: 0ef1a...413

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Altså, penger ikke alt. De hjelper ja, men de er ikke alt.

 

Du skriver jo selv at barna får det de trenger. Du har fått deg jobb, kjempebra! Du skriver at du ikke depresjon lenger, enda bedre! Du er jo virkelig på god vei i livet ditt! Du må ha gjort mange gode valg og mye jobb for å komme til dette punktet.

Men å sende et barn til en som er gjeldsfri, men sliter med alkohol...

Hvor tror du selv at dattera får det best??

Anonymkode: a24d7...4b1

Jeg er veldig sikker på at hun får det bra hos meg,  Jeg tror mye av tanke gangen min nå er mest fordi jeg er litt sliten, han sliter meg ut også med å true med rettsak hele tiden. Vi skulle ha samvær og bilen min måtte på verksted, han sa jeg da brøt min del av avtalen om å levere henne halvveis.  Det er utrolig energikrevende å hele tiden bli truet med det, nå har jeg alltid penger til siden, så jeg leide en bil og kjørte henne bort. Men det virker som om han gjør alt for å trekke meg ned, han sender stygge meldinger hver eneste dag, barnevernet har sagt at jeg må bare ignorere de og kun svare saklig hvis det handler om barnet.

Det er derfor jeg ikke ønsker at min datter skal bo hos han permanent, kun en stund. Han har sagt til henne at jeg er en Hore og har stjålet penger fra han (jeg har ikke stjålet, men lånte når vi var samboer og jeg betalte alt tilbake)

Han lærer henne mye dårlige ting,  så mange skriver her at han er med stabilt. Han er kun det økonomisk, men han er ikke flink med den emosjonelle delen.

 

Anonymkode: 95898...9de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er 50 mil, så er over 6 timer kjøring, hittil møtes vi halvveis. Det virker som hun vil bo med meg, her har hun søster og noen å leke med, så hun sier hun kjeder seg hos faren sin.

All den kjøringen ødelegger litt for meg også økonomisk, jeg får alle bompasseringene og så er det drivstoff, han nekter å hjelpe meg med å betale noe av bompengene i det minste.

Anonymkode: 95898...9de

Da hadde jeg hatt barnet hos meg.  Betaler han barnebidrag? 

Anonymkode: ca08c...ea0