Er ikke seksuelt tiltrukket av mannen min lengre

[AnonymBruker]

Vi har vært gift i over 10 år. To barn. Gode jobber og alt er på stell. 
Men, han er blitt lat. Dessuten har han endel uvaner som jeg ikke «takler». Han biter negler noe jeg synes er skikkelig ekkelt og orker ikke hendene hans og derfor får jeg ekle gysninger om han skal ta på meg. 
Han gidder ikke trene, har hele tiden masse dårlige unnskyldninger feks vonde knær (men å reise på slalomtur med gutta er greit lissom). Han har blitt overvektig og dermed snorker han såpass at han må sove på eget rom.

Han gidder ikke vaske eller lage mat. Han kan til nøds støvsuge men det virker som om alt med vann (vasking) det gidder han ikke. 
Han er rett og slett blitt lat og vi har snakket om det mange ganger men da blir han bare såret og vondbråten og går i forsvar. Jeg føler at jeg har et ekstra barn.. det river ikke akkurat i trusa da.. 

Jeg har sagt at dette ikke går stort lengre.. men han synes så synd på seg selv at han gråter når jeg tar det opp. Også klager han på lite sex og nærhet. Jeg sier at han må bidra mer og være mentalt tilsted (han er også inni skjermen sin HELE TIDEN). Men det virker ikke som han forstår. Han synes jeg overreagerer og at jeg må forstå han bedre og at han har en jobb som krever mye av han. 
Jeg tar meg av det aller meste med barna, sørger for at alt er på stell. Han kommer til dekket bord. 
Pga alt dette så har jeg NULL lyst på mannen min. Jeg skulle ønske det ikke var slik, jeg vil jo ikke ha noen andre, men hvordan i alle dager skal jeg få snudd situasjonen når han ikke gidder??

Anonymkode: 4c37d...55d

[AnonymBruker]

Jeg hadde bedt ham dra til legen for å få middel til å smøre på neglene, diagnose på knærne og hjelp med snorkinga. Overvekten er også viktig, men ikke før han har funksjonelle knær og sover godt om natta. 

Anonymkode: a2947...fc3

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt. Min tidligere mann overlot sakte men sikkert alt ansvar for hus og barn på meg. Og uansett hvor mange ganger jeg tok det opp eller hvordan jeg tok det opp, så synes han bare synd på seg selv. Han støvsugd en gang i blandt og forventet applaus for det, alt annet falt på meg. Og gjorde ikke jeg noe for å vise hva jeg faktisk gjorde, så han fikk se med egne øyne hvordan det hadde vært hvis jeg også ga faen, så bare forfalt det og vi levde i en svinesti noen dage. Så da ga jeg opp det også og vasket såklart så barna hadde et fint hjem. 

Han var riktig nok ikke overvektig, men når han latet seg rundt og itillegg var arbeidsledig lenge og ikke gjorde en dritt da var jeg ikke akkurat kåt når vi la oss, og skal innrømme at jeg så på han noen ganger og tenkte æsj. Så ble han sur når jeg ikke hadde lyst og vi kranglet om det. Kjempeflott. Til slutt orket jeg ikke mer, og gikk. Da hadde jeg holdt ut i mange år til jeg en dag våknet og innså at jeg fortjente bedre. 

Jeg har svært lite råd da jeg aldri fikk eksen min til å forstå, så tydeligvis handler det ikke om at vi ikke forklarer godt nok, mennene vil bare ikke forstå når de først har sett seg i latmanssofaen. Der blir de da for å si det sånn. Så kanskje de skjerper seg en liten tid når de skjønner at det er like før dama går, før det faller tilbake i gamle vaner igjen.  

Du kan ikke forandre et menneske som ikke forstår og vil selv, det lærte jeg. Men du har min fulle støtte og medfølelse. Lykke til uansett hvordan ting ender ❤️

Anonymkode: 0d768...c6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg forstår deg godt. Min tidligere mann overlot sakte men sikkert alt ansvar for hus og barn på meg. Og uansett hvor mange ganger jeg tok det opp eller hvordan jeg tok det opp, så synes han bare synd på seg selv. Han støvsugd en gang i blandt og forventet applaus for det, alt annet falt på meg. Og gjorde ikke jeg noe for å vise hva jeg faktisk gjorde, så han fikk se med egne øyne hvordan det hadde vært hvis jeg også ga faen, så bare forfalt det og vi levde i en svinesti noen dage. Så da ga jeg opp det også og vasket såklart så barna hadde et fint hjem. 

Han var riktig nok ikke overvektig, men når han latet seg rundt og itillegg var arbeidsledig lenge og ikke gjorde en dritt da var jeg ikke akkurat kåt når vi la oss, og skal innrømme at jeg så på han noen ganger og tenkte æsj. Så ble han sur når jeg ikke hadde lyst og vi kranglet om det. Kjempeflott. Til slutt orket jeg ikke mer, og gikk. Da hadde jeg holdt ut i mange år til jeg en dag våknet og innså at jeg fortjente bedre. 

Jeg har svært lite råd da jeg aldri fikk eksen min til å forstå, så tydeligvis handler det ikke om at vi ikke forklarer godt nok, mennene vil bare ikke forstå når de først har sett seg i latmanssofaen. Der blir de da for å si det sånn. Så kanskje de skjerper seg en liten tid når de skjønner at det er like før dama går, før det faller tilbake i gamle vaner igjen.  

Du kan ikke forandre et menneske som ikke forstår og vil selv, det lærte jeg. Men du har min fulle støtte og medfølelse. Lykke til uansett hvordan ting ender ❤️

Anonymkode: 0d768...c6a

Takk for det, det høres veldig likt ut. Jeg føler meg mer som en slags mamma for han og jeg har sagt at jeg forventer at han som et voksent oppegående menneske forstår at han skal ta sin del av husholdet. Og at jeg ikke har lyst til å være den som maser.. men som du sier.. han ser det ikke selv eller så kanskje han håper at ting bare fortsetter som før slik at han slipper unna. 
Når han spør meg hva jeg ønsker meg til bursdag så svarer jeg: å komme hjem til shinet hus og en deilig middag klar..

Men det har ikke skjedd på 10 år.. han har laget middag til meg kanskje 5 ganger løpet av disse årene .. og det er bare fordi jeg har bedt han om det. Ikke så romantisk akkurat. 
Han kan kjøpe fine ting til meg, men jeg har sagt at jeg ikke trenger flere ting.. eller restaurant besøk.. jeg trenger HAN. Men han gidder ikke å skjønne. 
Han sier også at det er MEG han vil være sammen med så da skjønner jeg ikke hvorfor han ikke orker å vise meg dette?

Kjenner jeg blir lei meg fordi jeg føler meg maktesløs. Løsningen ligger hos han men han gidder ikke. Han velger å ødelegge familien vår bare fordi han er lat. ☹️ 

Anonymkode: 4c37d...55d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg hadde bedt ham dra til legen for å få middel til å smøre på neglene, diagnose på knærne og hjelp med snorkinga. Overvekten er også viktig, men ikke før han har funksjonelle knær og sover godt om natta. 

Anonymkode: a2947...fc3

Ok, neglene er en filleting og jeg irriterer meg sikkert over det bare fordi det kommer på toppen av alt det andre. 
Han har vært til utredning og har fått sovemaske pga søvnapné -men den gidder han ikke bryke

Han har vært hos legen flere ganger med knær og de er ikke ødelagte og han kan uansett trene noe som ikke belaster knær. Men han gidder ikke. Stadig unnskyldninger om hvorfor det ikke passer. (som regel fordi han er sliten av jobb). 
 

Føler meg tom for forslag. 

Anonymkode: 4c37d...55d

[PM75]

De tingene du nevner som du irriterer deg over ved han, er vel egentlig bare symboler på at du har mistet respekten for han og er skuffet over han som familiefar og ektemann. 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for det, det høres veldig likt ut. Jeg føler meg mer som en slags mamma for han og jeg har sagt at jeg forventer at han som et voksent oppegående menneske forstår at han skal ta sin del av husholdet. Og at jeg ikke har lyst til å være den som maser.. men som du sier.. han ser det ikke selv eller så kanskje han håper at ting bare fortsetter som før slik at han slipper unna. 
Når han spør meg hva jeg ønsker meg til bursdag så svarer jeg: å komme hjem til shinet hus og en deilig middag klar..

Men det har ikke skjedd på 10 år.. han har laget middag til meg kanskje 5 ganger løpet av disse årene .. og det er bare fordi jeg har bedt han om det. Ikke så romantisk akkurat. 
Han kan kjøpe fine ting til meg, men jeg har sagt at jeg ikke trenger flere ting.. eller restaurant besøk.. jeg trenger HAN. Men han gidder ikke å skjønne. 
Han sier også at det er MEG han vil være sammen med så da skjønner jeg ikke hvorfor han ikke orker å vise meg dette?

Kjenner jeg blir lei meg fordi jeg føler meg maktesløs. Løsningen ligger hos han men han gidder ikke. Han velger å ødelegge familien vår bare fordi han er lat. ☹️ 

Anonymkode: 4c37d...55d

Jeg skjønner godt at du blir lei deg, og at du sitter med følelsen og tankene om hvorfor han ikke bare kan se deg, og vise deg som en ekte mann at han tar ansvar for et godt felles familieliv når han sier det er deg han vil ha. Han svikter deg her og det er helt og holdent han som må ta ansvaret for seg selv. Han gir deg nå alt ansvar for det voksne livet dere har startet sammen med barn og hjem, og så bare trukket seg ut og lever i egen boble etterpå. Samtidig ønsker han godene i forholdet som sex, noe han ikke skjønner at du ikke vil ha fordi han er jo kåt og klar. De skjønner liksom ikke at når dama har holdt på hele dagen med barn, hjem og middag, irritert seg hele dagen over lite hjelp og er sliten, så er ikke dama klar bare fordi hun legger seg ned i senga på kvelden.

Gaver funker heller ikke når ingenting annet funker. Gaver er en hyggelig og romantisk ting når man har det fint, men når alt annet går feil vei så blir ingenting bedre av et smykke eller blomsterbukett. Det er ikke det som gjør at dere skal fungere sammen som et par for resten av livet, det skal gjensidig respekt, forståelse, godhet og samarbeid gjøre. DA betyr de blomstene også noe. Gaver er ikke plaster på såret for lite tilstedeværelse eller andre negative hendelser. Da er gavene bare tomme. Skjønner godt at det eneste du savner er å ha han på ordentlig, det er det som betyr noe. 

Tilbake til sexbiten igjen. Jeg elsker sex for eksempel, men det finnes ikke mer turn off en en mann man føler er som en ekstra voskemt barn. Tenningen forsvinner jo helt, og det skjønte aldri mannen min. Og det skjønner nesten ingen andre menn heller når de først oppfører seg sånn. Det er trist å si det, men jeg tro dette blir en lang kamp for deg hvor du vil møte veggen ordentlig en dag. 

Har dere prøvd Familievernkontoret? Ofte kan det være godt å ha en tredjepart som hører dere begge og kan komme med gode råd. KANSKJE mannen din forstår litt bedre ved at han også hører det fra noen andre, man vet jo aldri. Jeg vet ikke om dette er noe dere allerede har gjort, eller om du ser på det som et dårlig råd. Men det kan jo være verdt å prøve. Jeg kunne ønske jeg kunne kommet med flere råd, men det er vanskelig. Jeg håper såklart at det ordner seg for deg, og at mannen din en dag kan våkne opp. 

Når det gjelder klagene hans på knærne, så har han jo tydeligvis ikke store problemer mtp på beskjed om at ikke det er noe galt fra lege. Dette er bevis på tankegangen hans, han finner på unskyndinger for å slippe unna ting han ikke gidder både for deg og andre. Han har funnet sine smutthull og holder på det. Han tar null ansvar for egen helse, og synes at det er fint å ha noe å skylde på når det passer han og er sliten av jobb som du nevner. For en irritasjon, merker jeg blir irritert på dine vegne på det også. Og hvis han reelt mener han har vondt i knærne så er det mest sannsynlig fra belastning pga overvekt. Dermed så må han virkelig ta seg sammen der da både kneproblemene og snorkingen kommer av overvekten,det burde igrunn skremt han. Overvekt er ikke til å tulle med,så han burde innse at han må ta tak i livet sitt på både personlig plan og samlivet med deg. 

Jeg sender deg mange klemmer ❤️

 

Anonymkode: 0d768...c6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har vært gift i over 10 år. To barn. Gode jobber og alt er på stell. 
Men, han er blitt lat. Dessuten har han endel uvaner som jeg ikke «takler». Han biter negler noe jeg synes er skikkelig ekkelt og orker ikke hendene hans og derfor får jeg ekle gysninger om han skal ta på meg. 
Han gidder ikke trene, har hele tiden masse dårlige unnskyldninger feks vonde knær (men å reise på slalomtur med gutta er greit lissom). Han har blitt overvektig og dermed snorker han såpass at han må sove på eget rom.

Han gidder ikke vaske eller lage mat. Han kan til nøds støvsuge men det virker som om alt med vann (vasking) det gidder han ikke. 
Han er rett og slett blitt lat og vi har snakket om det mange ganger men da blir han bare såret og vondbråten og går i forsvar. Jeg føler at jeg har et ekstra barn.. det river ikke akkurat i trusa da.. 

Jeg har sagt at dette ikke går stort lengre.. men han synes så synd på seg selv at han gråter når jeg tar det opp. Også klager han på lite sex og nærhet. Jeg sier at han må bidra mer og være mentalt tilsted (han er også inni skjermen sin HELE TIDEN). Men det virker ikke som han forstår. Han synes jeg overreagerer og at jeg må forstå han bedre og at han har en jobb som krever mye av han. 
Jeg tar meg av det aller meste med barna, sørger for at alt er på stell. Han kommer til dekket bord. 
Pga alt dette så har jeg NULL lyst på mannen min. Jeg skulle ønske det ikke var slik, jeg vil jo ikke ha noen andre, men hvordan i alle dager skal jeg få snudd situasjonen når han ikke gidder??

Anonymkode: 4c37d...55d

Neste gang han klager på lite sex og nærhet så kan du jo ganske enkelt svare at du ikke har overskudd, siden du tar ansvaret for alt som har med hus og barn å gjøre og fordi han ikke tar vare på seg selv.  Ikke noen lang, "pedagogisk" samtale, men helt enkelt og rett fram.

Anonymkode: 42159...55f

[AnonymBruker]

TS her. Vi har vært hos parterapi og hun sa til han at han driver med ansvarsfraskrivelse. Jeg tenker nå at vi går til nok en parpsykolog og hvis det ikke hjelper så må jeg dessverre skille meg. Vil ikke at barna skal vokse opp og synes det er greit å ha en partner som ikke bidrar.

Det skjærer meg i hjertet å skille meg, det gjør så vondt for barna og jeg hater å bryte opp familien, men jeg føler meg nesten tvunget.   

Anonymkode: 4c37d...55d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Neste gang han klager på lite sex og nærhet så kan du jo ganske enkelt svare at du ikke har overskudd, siden du tar ansvaret for alt som har med hus og barn å gjøre og fordi han ikke tar vare på seg selv.  Ikke noen lang, "pedagogisk" samtale, men helt enkelt og rett fram.

Anonymkode: 42159...55f

Prøvd dette også men da blir han irritert og kommer med motargumenter på «alt» han gjør.. Han tror at han er fritatt ansvar fordi han jobber så mye. Jeg sier at han er gift med jobben og at jeg ikke føler meg sett i det heletatt. Men jeg får det bare tilbake i fleisen. (At JEG ikke forstår hvor mye jobben krever av han). 
Jeg tenker at da kan han fortsette å være gift med jobben også kan jeg skille meg og gjøre min egen greie. 

Anonymkode: 4c37d...55d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

TS her. Vi har vært hos parterapi og hun sa til han at han driver med ansvarsfraskrivelse. Jeg tenker nå at vi går til nok en parpsykolog og hvis det ikke hjelper så må jeg dessverre skille meg. Vil ikke at barna skal vokse opp og synes det er greit å ha en partner som ikke bidrar.

Det skjærer meg i hjertet å skille meg, det gjør så vondt for barna og jeg hater å bryte opp familien, men jeg føler meg nesten tvunget.   

Anonymkode: 4c37d...55d

Jeg forstår deg godt, det er ikke det man vil, men noen ganger er det det beste. Jeg tenker at det er bedre å bryte opp familien når det ikke er en fungerende familie uansett, enn å leve i det ulykkelig, det er ikke bra for noen det heller. Gi parpsykolog en sjanse, og vær åpen. Men blir det ingen forandring da så går du. Da har du ihvertfall prøvd alt for å kjempe en kamp og redde forholdet. 

Det er alltid vondt å gå, og ofte er man litt redd for å være alene også etter mange år i et forhold. Men tro meg, du vil få et godt liv, og du vil møte kjærligheten igjen en dag du er klar for det. Husk hva du er verdt og hva du fortjener, aldri glem deg selv. 

Anonymkode: 0d768...c6a

[nomore82]

Og hva har hans respons vært på kommentaren om at han driver med ansvarsfraskrivelse?

[AnonymBruker]

nomore82 skrev (1 minutt siden):

Og hva har hans respons vært på kommentaren om at han driver med ansvarsfraskrivelse?

Han klarte å snakke seg bort fra det og forklarte om at han tross alt jobbet veldig mye. 

Anonymkode: 4c37d...55d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han klarte å snakke seg bort fra det og forklarte om at han tross alt jobbet veldig mye. 

Anonymkode: 4c37d...55d

Kanskje han skal be om gradert sykemelding eller minimum si nei til overtid så han får tatt tak i helsa si. Det må livsstilsendring til. 

Anonymkode: a2947...fc3

[nomore82]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Han klarte å snakke seg bort fra det og forklarte om at han tross alt jobbet veldig mye. 

Anonymkode: 4c37d...55d

Så når han blir konfrontert med at han driver med ansvarsfraskrivelse, så fraskriver han seg ansvaret for det?

Vel - da er det vel ikke så mye igjen å jobbe med?

[AnonymBruker]

Knesokker hjelper godt på vonde knær pga overvekt 

Anonymkode: a2947...fc3

[Pingvinen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde bedt ham dra til legen for å få middel til å smøre på neglene, diagnose på knærne og hjelp med snorkinga. Overvekten er også viktig, men ikke før han har funksjonelle knær og sover godt om natta. 

Anonymkode: a2947...fc3

Mye av mine knesmerter forsvant når jeg gikk ned i vekt

[AnonymBruker]

Pingvinen skrev (1 minutt siden):

Mye av mine knesmerter forsvant når jeg gikk ned i vekt

Ja, det er mest sannsynlig pga overvekt. Men jeg ville altså likevel prøvd å lindre knærne først. Det å kunne være stabil når man trener er viktig. 

Anonymkode: a2947...fc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kanskje han skal be om gradert sykemelding eller minimum si nei til overtid så han får tatt tak i helsa si. Det må livsstilsendring til. 

Anonymkode: a2947...fc3

Ja han må virkelig endre livsstil. Men han har en såpass høy stilling at å enten ha sykmld eller gradert stilling er det samme som karriere-selvmord. Han registrerer ikke overtid, han har bare høy lønn og da er det forventet at man jobber døgnet rundt ellers blir han byttet ut. Det blåser på toppene. Men jeg skulle ønske at han hadde tatt tak i seg selv og begynt å trene samt være tilstede hjemme (ta vare på helsa). Han kommer jo til å miste familien sin pluss at han kanskje jobber så mye at han blir utbrent i tillegg. Og til hvilken nytte? Jeg synes det er rart han ikke skjønner det selv. 

Anonymkode: 4c37d...55d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ja, det er mest sannsynlig pga overvekt. Men jeg ville altså likevel prøvd å lindre knærne først. Det å kunne være stabil når man trener er viktig. 

Anonymkode: a2947...fc3

Han trente en periode for noen år tilbake og da sluttet han å snorke og humøret ble bedre og han fikk mer energi.. han vet det jo men han gidder bare ikke. 

Anonymkode: 4c37d...55d