Dere som har kuttet kontakt med familiemedlemmer, er dere redd for å bli oppsøkt?

[AnonymBruker]

Jeg har K-PTSD, og har opplevd mye. Orker ikke å gå inn i det. Saken er at jeg nå skal flytte til privat leie, ut av studentbolig (der adresse var «gjemt»). Jeg har opplevd å bli oppsøkt av den ene personen før, og det sitter i meg som et traume. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre fordi jeg er så redd. Føler meg som et takras. Full av nerver og uro. Jeg har vært i kontakt med krisesenter etter mye angst for noen dager siden. Ønsker hemmelig adresse. Skal i møte med politi og jurist i løpet av et par dager nå, og jeg håper at jeg får adressesperring. Livredd for at adresse koblet med navn skal bli liggende ute åpent på internett og at jeg skal bli oppsøkt. Jeg orker ikke enda flere traumer. Men er redd jeg ikke får hemmelig adresse siden personene ikke er en fysisk trussel lenger. Det er bare min angst etter alt som har skjedd i barndommen. Jeg skulle ønske at personene bare døde slik at jeg kunne føle meg trygg igjen. Er så vondt å ha den følelsen av trussel hengende over meg. Det tar fra meg hele livet å gå rundt med denne angsten. Jeg er godt ivaretatt i behandlingsapparatet, så jeg får hjelp. Jeg bare lurer på om noen her sliter med det samme? Med angst for å bli oppsøkt av en person du har kuttet kontakt med?

Anonymkode: f0102...416

[AnonymBruker]

Både ja og nei. Jeg er ikke egentlig redd for det sånn i dagliglivet - ikke slik du beskriver at det tar opp så mye «plass» i tankene.
Men jeg er redd for hva som kan skje hvis vedkommende skulle finne på å troppe opp på skolen og forsøke å hente barnet mitt, for eksempel. Vi har informert skolen og SFO skriftlig om at personen har truet med dette, og at hen ikke under noen omstendighet skal ha noe med barnet å gjøre. Barnet vet også at hvis vedkommende kommer så skal barnet løpe til en voksen med én gang. 
 

Ut over det, så er jeg litt smått bekymret for hva JEG kan komme til å foreta meg dersom denne personen skulle finne på å forsøke å hente barnet, eller melde oss til barnevernet (har truet med begge deler), og jeg så får tak i vedkommende før politi og psykiatri gjør det. For da legger jeg igjen innestemmen og oppdragelsen hjemme.

Anonymkode: 1e491...795

[AnonymBruker]

Har flytta langt unna. Får beskjed av andre når vedkommende er i ‘området’. Da drar vi ut av landet.

Anonymkode: f0d32...ab9

[AnonymBruker]

Har vært i en lignende situasjon og mine beste tips er;

-flytt langt unna

-bytt fornavn og etternavn + telefonnummer 

-bruk postboksadresse

Det skal dessverre nok mye til før man får hemmelig adresse.

Anonymkode: 549a0...d05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har flytta langt unna. Får beskjed av andre når vedkommende er i ‘området’. Da drar vi ut av landet.

Anonymkode: f0d32...ab9

Forståelig at du har flyttet langt unna. Det hadde kanskje føltes tryggest for meg også med tanke på at de bor i samme by. Utfordringen er at jeg har mye annet nettverk her som jeg er avhengig av. Det er rett og slett ikke et alternativ å flytte langt vekk fra familie, venner, behandlingsapparat. Jeg trenger de gode folkene rundt meg.

Ts

Anonymkode: f0102...416

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har vært i en lignende situasjon og mine beste tips er;

-flytt langt unna

-bytt fornavn og etternavn + telefonnummer 

-bruk postboksadresse

Det skal dessverre nok mye til før man får hemmelig adresse.

Anonymkode: 549a0...d05

Jeg nylig skaffet meg et hemmelig telefonnummer. 

Jeg vurderer postboksadresse. 

Usikker på dette med endring av navn.

Ts

Anonymkode: f0102...416