Gjentagende mønster i konflikt, greier ikke bli enige

[AnonymBruker]

Vi har et gjengående mønster nå vi blir uenige. Han er nok veldig sta, idealistisk og jeg er mer realistisk av meg. Vet liksom ikke helt hvordan vi skal løse det. Han blir så veldig skuffa når jeg ikke støtter hans visjoner og ideer 😔. Dårlig eksempel, men like fullt et eksempel: vi snakket om soverommet i leiligheten vi leier. Misfornøyd med skapet som stod her fra før og romløsningen. Han begynner å planlegge at han skal be utleier skaffe oss et nytt skap som passer bedre inn. Leiligheten er ikke møblert (kun delvis med noen helt få møbler). Jeg sier da at jeg tror neppe huseier plikter i å skaffe oss bedre møbler. Vi må da heller kjøpe et skap og bytte det ut selv. Da blir han irritert fordi jeg er "unnvikende" og ikke tør å kreve noe av huseier. Så blir jeg såra av det også er ballen i gang. 

Andre typiske ting er at han har (det jeg anser som) lettvindte løsninger på f eks politiske problemstillinger, men vi kan ikke diskutere dette da jeg stiller kritiske spm til hvordan dette skal fungere i praksis... 

Hvordan komme seg ut av dette? Er det han som er for sta eller jeg som er for negativ? 

Anonymkode: 697ae...27e

[AnonymBruker]

Du er for negativ. La han spørre huseier og la han gjøre sine egne erfaringer. Ikke skyt ned alle ideene hans uten å gi dem en sjanse. Det virker som om du er umiddelbart kritisk og utpeker feil ved det han sier, istedetfor å lytte til han og la han forsøke om han vil det. Hva så om huseier sier nei til skapet? Er det så ille at han spør?

Er for øvrig mer sannsynlig at huseier erstatter klesskapet, enn at dere får lov å bygge det om i deres stil. Om dere får lov, er det et økonomisk tap for dere og gevinst for huseier som slipper fikse det som er dårlig selv. 

Anonymkode: 73d8f...df0

[AnonymBruker]

Dere tar hverandre for seriøst. Gi hverandre mer slack begge veier. 

Hvorfor kunne du ikke bare si at han gjerne måtte prøve å snakke med huseier? Hvordan vet du om huseier kanskje allerede har tenkt på å bytte ut dette skapet selv? 

Kanskje huseier fint sier dere kan bytte det ut men må kjøpe sk0ap selv? 

Hvorfor var du i overkant kritisk når det var helt unødvendig? 

Anonymkode: 697be...11f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Leiligheten er ikke møblert (kun delvis med noen helt få møbler)

Bare se hva som står i kontrakten. Så enkelt. Ikke noe å lage krangel ut av. 

Anonymkode: 677e2...653

[Lønnesirup01]

Det er jo helt vanlig å være uenige i ting. Man må bare kunne diskutere det uten at det blir krangel.

I skap-situasjonen er jeg enig med deg - så lenge det bare er snakk om å kjøpe et skap, ikke bygge det inn eller gjøre varige forandringer, så er det noe dere gjør selv. Utleier bistår selvsagt om noe er ødelagt eller ikke fungerer, men betaler ikke for at dere skal endre innredning.

Jeg hadde bare sagt "Utleier må vel få noe ut av det også hvis hun/han skal gidde. Men hvis du vil kan du jo sende en mail? Vi kan f.eks. foreslå at skapet blir stående etter vi flytter ut, og så deler vi på kostnaden. Så tjener begge på det. Eller hva tenker du?". 

Jeg tror jeg skjønner utgangspunktet ditt. Du blir mer påståelig på å dra ham "ned på jorda" fordi han ofte kommer med forslag eller idéer som virker lite gjennomtenkt. Men prøv å heller møte dem på en positiv måte, og jobb dere frem til konklusjonen sammen, fremfor å si: slik er det. Mennesker er alltid mer disponert for å akseptere en konklusjon dersom de føler at de kom frem til den, i hvert fall delvis, selv.

[AnonymBruker]

Her er jeg faktisk enig med mannen din. 

Når det gjelder politikk så er det sikkert lurt at enkelte tema ikke snakkes om, særlig hvis dere begge blir så provoserte.

Kan anbefale dere å høre på webpsykologen sin podkast. Kan virke som dere trenger å endre litt på de mentale lydsporene deres...

Anonymkode: 91f2c...626

[Svartfugl]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vi har et gjengående mønster nå vi blir uenige. Han er nok veldig sta, idealistisk og jeg er mer realistisk av meg. Vet liksom ikke helt hvordan vi skal løse det. Han blir så veldig skuffa når jeg ikke støtter hans visjoner og ideer 😔. Dårlig eksempel, men like fullt et eksempel: vi snakket om soverommet i leiligheten vi leier. Misfornøyd med skapet som stod her fra før og romløsningen. Han begynner å planlegge at han skal be utleier skaffe oss et nytt skap som passer bedre inn. Leiligheten er ikke møblert (kun delvis med noen helt få møbler). Jeg sier da at jeg tror neppe huseier plikter i å skaffe oss bedre møbler. Vi må da heller kjøpe et skap og bytte det ut selv. Da blir han irritert fordi jeg er "unnvikende" og ikke tør å kreve noe av huseier. Så blir jeg såra av det også er ballen i gang. 

Andre typiske ting er at han har (det jeg anser som) lettvindte løsninger på f eks politiske problemstillinger, men vi kan ikke diskutere dette da jeg stiller kritiske spm til hvordan dette skal fungere i praksis... 

Hvordan komme seg ut av dette? Er det han som er for sta eller jeg som er for negativ? 

Anonymkode: 697ae...27e

Hvordan er tonen dere i mellom når dere snakker sammen? Og trenger det å være slik at noen av dere er "for mye" av det ene eller det andre? Trenger dere å være enige om alt? Jeg tror løsninga for dere begge ligger i å øve på å lytte tom den andre og akseptere hverandres meninger. Kanskje dere må bli enige om noen kjøreregler for hvordan dere diskuterer?