Mine og dine barn-flytte sammen?

[Gjest Lillen]

Jeg ønsker noen råd og tanker fra noen som har erfaring med forhold der flere barn er innvolvert. Dere som tenker på, eller som har flyttet sammen med en med barn fra før samtidig som dere har egne barn å ta hensyn til.

Barnas beste må alltif komme først. Er det noen som har gode eller dårlige erfaringer?

Han er alenefar, jeg er alenemor. Vi er glade i hverandre, men det hele er kanskje litt komplisert...

Hilsen takknemlig for svar

[Ada=)]

Jeg har ingen erfaring selv med dette, men onkelen min og jeg er ganske naere venner (og like i alder).

Han var alenefar og motte en alenemor. De har naa bodd sammen i fire aar, ca, og barna er 9, 10, 12og 13 naa. De har hatt litt problemer med sjalusi mellom barna (sjalu paa at moren/faren ga oppmerksomhet til de andre). Men dette gikk over etter tre-fire mnd.

En ting de har gjort som jeg tror er viktig, er at de har behandlet barna likt, uavhengig av om det er deres biologiske barn eller ikke. (vanskelig kanskje, jeg vet ikke) Det har blitt like naturlig aa bli lagt av den ene som den andre 'forelderen', faa trost, faa lov til ting osv.

Onkelen og tanta mi er ogsaa veldig fornoyde med aa ha barnefri annenhver helg. Da benytter de muligheten til aa virkelig vaere kjaerester, og de sier stadig at den maaten aa leve paa er super. Det er deilig naar barna drar, og kjempedeilig naar de kommer hjem. De drar ogss paa ferie bare de to om sommeren og pleier forholdet.

Men paa julaften er det akkurat som de har det dobbelt saa trist de aarene de ikke har barna (sikkert like trist aa ikke ha barna naar man er singel) men det blir saa tydelig for oss andre... det er liksom "dobbelt saa mange barn" som mangler.

Maa ogsaa si at besteforeldrene mine (som ogsaa er besteforeldre til barna) har tatt til seg de 'ikke biologiske barnebarna' til sitt hjerte. Min oppfatning er at de ser paa dem som sine egne barnebarn, og de gjor ingen forskjell mellom dem.

[Gjest Lea]

En bekjent av meg har gjort det samme.

Hun har 2 barn og han har 3 barn, alle i alderen 5-9 år.

De tenkte nok ikke så godt igjennom ting før de flyttet sammen og fikk totalt kræsj når det gjaldt oppdragelse.

Hennes barn var vant med faste tider for mat, lekser, soving osv, mens hans barn var nok heller ustrukturerte i slike ting. Det måtte bare bli trøbbel. De klarte det til slutt, men bare fordi de fikk organisert ting litt.

Så jeg anbefaler dere å snakke om slike "småting" føsrs og bli enige om hva som er lov og ikke, leggetider, oppgaver i hjemmet osv.

Dessuten bør det nok organsiseres litt hvis en eller begge har del foreldreansvar og finne ut hva dere ønsker: Alle barna på en gang og frihelg/uke for begge eller om dere heller vil ha den enes barn annenhver helg. Kommer jo an på hvordan dere har lagt opp dette fa før.

De jeg kjenner har valgt å ha en frihelg annenhver helg, slik at alle barna er borte et par dager og de trives godt med denne ordningen. Det kan bli mye å forholde seg til både sine egne og andres barn til alle tider. Det er viktig å ta vare på hverandre også.