Til dere som har barn med ADHD

[AnonymBruker]

...vil dere dele deres tips for å få hverdagen til å fungere best mulig? Altså det helt praktiske i forhold til barnet? Regler, avtaler, vaner, hjelp til barnet fra foreldrene osv.? Jeg etterlyser ikke informasjon om hvor jeg skal henvende meg for å få hjelp utefra, men hva vi selv kan gjøre for å få færre konflikter og et gladere barn.

Jeg har et barn på 10 år som har mange trekk som kan minne om ADHD. Vi er i dialog med skolen om det, så det jeg har bruk for i denne tråden er bare mange gode råd. På forhånd takk!  

 

Anonymkode: d4e10...5d3

[AnonymBruker]

Vår sønn med adhd hadde helt fra han var bitteliten et svært stort behov for å alltid vite hva som skulle skje på forhånd.

Vi måtte fortelle om planer for dagen, fortelle han at det og det skal skje i dag, og etter det, kommer dette til å skje osv. Litt om hvordan ting skulle foregå også, måtte han vite. Ulempen med det sistnevnte var at han kunne bli helt krakilsk om noe ikke foregikk som forespeilet på forhånd, hvis noe skjedde i feil rekkefølge eller var annerledes enn han hadde trodd det skulle være. Jeg husker jeg hadde forberedt han på at vi skulle gå i 17. mai-tog ett år. Han hengte seg helt opp i ordet "tog" for han elsket jo (vanlige) tog, og ble en helt umulig unge den dagen da det gikk opp for han hva som faktisk var et 17. mai tog. Han var skuffet og viste det, han hadde misforstått oss eller vi hadde ikke forklart godt nok. Da kunne dagen ofte være ødelagt, i alle fall i mange timer etterpå, som regel.

Symptomene på adhd forsvant helt et sted mellom 17 og 18 års alder. Da sluttet vi med medisinene også. Vår barnelege og spesialist som behandlet gutten mens han var liten, ga oss et skriv om adhd der det sto at noen/en del av pasientene kan vokse det av seg sent i tenårene.

Anonymkode: 6d830...f81

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Vår sønn med adhd hadde helt fra han var bitteliten et svært stort behov for å alltid vite hva som skulle skje på forhånd.

Vi måtte fortelle om planer for dagen, fortelle han at det og det skal skje i dag, og etter det, kommer dette til å skje osv. Litt om hvordan ting skulle foregå også, måtte han vite. Ulempen med det sistnevnte var at han kunne bli helt krakilsk om noe ikke foregikk som forespeilet på forhånd, hvis noe skjedde i feil rekkefølge eller var annerledes enn han hadde trodd det skulle være. Jeg husker jeg hadde forberedt han på at vi skulle gå i 17. mai-tog ett år. Han hengte seg helt opp i ordet "tog" for han elsket jo (vanlige) tog, og ble en helt umulig unge den dagen da det gikk opp for han hva som faktisk var et 17. mai tog. Han var skuffet og viste det, han hadde misforstått oss eller vi hadde ikke forklart godt nok. Da kunne dagen ofte være ødelagt, i alle fall i mange timer etterpå, som regel.

Symptomene på adhd forsvant helt et sted mellom 17 og 18 års alder. Da sluttet vi med medisinene også. Vår barnelege og spesialist som behandlet gutten mens han var liten, ga oss et skriv om adhd der det sto at noen/en del av pasientene kan vokse det av seg sent i tenårene.

Anonymkode: 6d830...f81

Takk for svar. Så bra at symptomene forsvant! 

Anonymkode: d4e10...5d3

[AnonymBruker]

Nok søvn

Stress ned

Vite hva som skjer i løpet av dagen/uken - få oversikt (dagsplan/ukeplan/kalender)

Gi han tid til å omstille seg ved bytte av aktivitet. "Om 10 minutter må du kle deg fordi da skal vi gå til butikken)" . Er det gaming som skal avsluttes, sett deg inn i hvor lang tid det er på en runde ca, og si ifra i god tid så han får avsluttet.

Gi han mestringsfølelse. Dvs gi han utfordringer som er mulig å mestre for han. Gjerne liiiiitt for enkelt i starten for å få litt motivasjon, og så kan man heller øke på litt og prøve seg frem. Skryt er lov, så lenge han vet han er verdifull uavhengig av prestasjonsevne.

Finn styrkene hans og la han gå bananas på å bli kjempeflink på akkurat det!

Ha en god stemning i heimen. Har han noe forslag til noe kjekt dere kan gjøre? Dette gir et godt grunnlag😊 Mye bedre enn "hvis du ikke gjør sånn og sånn så får du ikke spille på en uke"

Sett grenser, men ikke lag maktkamp! Vær en god leder!

I kirken om han er urolig, ha med et donaldpocket. Eller på restaurant. Helt innafor, og de som sitter rundt vil takke deg. På restaurant er også spille på mobilen ok (uten lyd, eller med ørepropper), men ikke i kirken.

Rutiner. Lag de sammen. Har han vært med å bestemme de, så er det kjekkere å gjennomføre + at han kjenner seg selv best.

En god klem er godt både for mor og sønn 😍

Anonymkode: 44661...8eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vår sønn med adhd hadde helt fra han var bitteliten et svært stort behov for å alltid vite hva som skulle skje på forhånd.

Vi måtte fortelle om planer for dagen, fortelle han at det og det skal skje i dag, og etter det, kommer dette til å skje osv. Litt om hvordan ting skulle foregå også, måtte han vite. Ulempen med det sistnevnte var at han kunne bli helt krakilsk om noe ikke foregikk som forespeilet på forhånd, hvis noe skjedde i feil rekkefølge eller var annerledes enn han hadde trodd det skulle være. Jeg husker jeg hadde forberedt han på at vi skulle gå i 17. mai-tog ett år. Han hengte seg helt opp i ordet "tog" for han elsket jo (vanlige) tog, og ble en helt umulig unge den dagen da det gikk opp for han hva som faktisk var et 17. mai tog. Han var skuffet og viste det, han hadde misforstått oss eller vi hadde ikke forklart godt nok. Da kunne dagen ofte være ødelagt, i alle fall i mange timer etterpå, som regel.

Symptomene på adhd forsvant helt et sted mellom 17 og 18 års alder. Da sluttet vi med medisinene også. Vår barnelege og spesialist som behandlet gutten mens han var liten, ga oss et skriv om adhd der det sto at noen/en del av pasientene kan vokse det av seg sent i tenårene.

Anonymkode: 6d830...f81

Man kan ikke vokse av seg adhd. Da er diagnosen feil fra før av. 

Anonymkode: 1bc3e...73e