Elendig samarbeid

[AnonymBruker]

Jeg og far til sønnen min evner ikke å samarbeide. Jeg er utslitt av å prøve og prøve. Er på randen til å gi opp snart. 
 

Det ble slutt for 2 år siden. Sønnen vår er 4 år nå. Jeg fikk meg en ny kjæreste i høst (første kjæresten min etter bruddet). Etter det ble alt så mer vanskelig. 
Jeg ønsket at far kunne hilse på kjæresten slik at han er trygg på at han skal være med sønnen vår. Dette avviste han. Jeg maset ikke mer om det og tenkte at han ikke er klar enda. 
Nå har bare ting eskalert. Han ignorerer meg, vi snakker ikke sammen mer og han er truende. Sendt familien sin etter meg for å true meg om div saker. Kaller meg pengegrisk siden nav trekker han i lønn for han ikke betaler barnebidrag. 
Vi har prøvd flere ganger å dra til familievernkontoret for å snakke ut om ting, men han avslutter så snart noen der sier han skal skjerpe seg. Så lenge ingen er på hans side så snur han ryggen til de. Skifter terapeut hver gang. Så lenge jeg ikke går med på hans krav så ignorerer han meg og stenger meg ute. 
 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mer. Han ødelegger sønnen vår og meg på dette. Han har svindlet meg og utnyttet meg. Er redd for å slåss tilbake for jeg vet ikke hva han kan finne på. Gjorde det en gang og han har spilt offer. Så da fikk jeg skylden. 

Var min feil at han hadde dårlig råd. Min feil at namsmannen tok tingene hans. Min feil at han ikke får til å betale meg tilbake penger han er skyldig meg (han tømte kredittkortet mitt og tatt opp lån i navnet mitt). Alt dette fordi nav trekker han i lønn fordi han ikke betaler barnebidrag. 
Jeg har blitt så nedtrykt og brukt de siste årene at jeg sliter med å kjempe imot. Jeg er redd han. Mest lyst å pakke veska og flytte langt bort. 
 

Nå står jeg på randen å dra han for retten. Det er en kamp jeg er redd for. Jeg ser at sønnen min sliter, ikke lyst til pappa. Han har mareritt og vil ikke snakke om pappa sier han. Er bare redd for at sønnen min sliter med noe som han ikke får satt ord på. Vanskelig for meg å vite hva som foregår hos far når far ikke kommuniserer med meg. Han kontakter meg kun for å true meg eller kjefte på meg. 

Anonymkode: 7eac7...5cf

[AnonymBruker]

Har vert der. Begrens kontakten mellom dere. Sleit meg nesten ut for å få eksen til å stille opp for barna våre. Til slutt tok jeg kontrollen; lot ikke han spille på samvittigheten (han hadde mye penger, men problemet var vel heller at det var jeg som mottok de). Gav beskjed om at om han ville ha kontakt med barna sine, måtte han jobbe for det selv. Selvsagt trist for barna, men jeg måtte innse at jeg ikke kunne forandre han. Var tøft å ta alt ansvaret, men fant til slutt en fantastisk mann. Han har oppdratt barna med de, og ungene elsker han. De er i dag voksne, og har liten kontakt med faren. De innså i tenårene hvilken mann har var.

Anonymkode: 7ecef...34d

[AnonymBruker]

Hvorfor har dere ikke 50-50? Da blir jo dette ikke noe problem lenger.

Anonymkode: 37d81...85d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor har dere ikke 50-50? Da blir jo dette ikke noe problem lenger.

Anonymkode: 37d81...85d

For at 50/50 skal fungere for barnet er godt samarbeid mellom foreldrene viktig, synes du hi og barnets far har et godt samarbeid?

Anonymkode: 6f354...8b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvorfor har dere ikke 50-50? Da blir jo dette ikke noe problem lenger.

Anonymkode: 37d81...85d

Fungerer ikke med 50/50 verken for meg, barnefar eller barnet. Barnet først og fremst. 
 

Far sliter økonomisk, flytter bosted hele tiden, ikke har bil eller evne til å følge opp barnet. Barnet har spesielle behov og er under utredning til bup nå. Han har assistent og spesial pedagog. Alt dette er det jeg som har fulgt opp med. Han stiller ikke opp på noen møter med de og evner ikke å jobbe på lag. Så noe 50/50 går ikke. 
 

Pluss all kranglingen familien hans skaper så lager ikke far noe godt samarbeidsklima. 
 

ts

Anonymkode: 7eac7...5cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Har vert der. Begrens kontakten mellom dere. Sleit meg nesten ut for å få eksen til å stille opp for barna våre. Til slutt tok jeg kontrollen; lot ikke han spille på samvittigheten (han hadde mye penger, men problemet var vel heller at det var jeg som mottok de). Gav beskjed om at om han ville ha kontakt med barna sine, måtte han jobbe for det selv. Selvsagt trist for barna, men jeg måtte innse at jeg ikke kunne forandre han. Var tøft å ta alt ansvaret, men fant til slutt en fantastisk mann. Han har oppdratt barna med de, og ungene elsker han. De er i dag voksne, og har liten kontakt med faren. De innså i tenårene hvilken mann har var.

Anonymkode: 7ecef...34d

Ja regner med at det samme skjer her. Barnet nekter allerede nå og han er 4 år. Vil ikke til pappa sier han og sier han bare vil være hos meg eller besteforeldrene sine. Nevner aldri faren ellers i hverdagen. Blir rett og slett deprimert når han skal dra dit. Noe jeg har tatt opp med faren. Foreslo at de kunne snakke på FaceTime litt før samvær slik at barnet kanskje gledet seg, men det gidder ikke far. For da må han prate med meg sier han. 
Jeg oppfører meg hyggelig rundt far og er høflig. Aldri startet en krangel når barnet er der. Far driter i det og kaller med falsk. Sier han ikke orker å være hyggelig til meg, for han hatet meg sa han. Dette bryr han seg ikke at sønnen vår hører. Blir alvorlig bekymret. Jeg vet han snakker stygt om meg til andre og tror han gjør det mens barnet er tilstede.. 

ts

Anonymkode: 7eac7...5cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hvorfor har dere ikke 50-50? Da blir jo dette ikke noe problem lenger.

Anonymkode: 37d81...85d

Når barnet tilsynelatende mistrives hos en skummel pappa, hvordan skal mer tid hos pappa fikse det?

50/50 krever enda mer, ikke mindre samarbeid av foreldrene. Problemer forsvinner ikke av seg selv.

Anonymkode: 69a65...ba2