Bekymret for barn med umoden mor

[AnonymBruker]

Jeg har et familiemedlem som hele familien, uten unntak, alltid har sett på som umoden, frekk, uintelligent, aggressiv og barnslig. 
Hun holdt på med rus i mange år, men sluttet da hun bestemte seg for å bli gravid. 
Da nyheten spredde seg om at hun var blitt gravid, med viten og vilje og massiv innsats (IVF) med en beryktet narkoman, så var det INGEN i familien som var glade på noen som helst måte. Det ble snakk om det stakkars barnet med en gang og hvordan I all verden dette skulle gå. Det har ikke gått så bra. 
Barnet er ikke "oppdratt" i det hele tatt og kommer sannsynligvis til å få endel problematikk senere i livet som denne damen ikke er i stand til å håndtere, for hun er jo årsaken. 
Har selv sett hvordan hun oppfører seg rundt barnet, som er mer vant med å se mamma sitte med telefonen enn noe annet. Måten hun snakker til barnet på minner meg om hvordan noen snakker til hundene sine når de ikke oppfører seg "riktig". Det er aggressivt og ubehagelig for de som ser og hører på, så kan bare forestille meg hva det gjør med barnet som er mottakeren for det. Hen har masse dyre ting og klær og det mangler ikke på verken leker eller "ting", men hen blir også tatt med på turer og rundt forbi utelukkende for å bli tatt bilder av til sosiale medier. Hen har også blitt utlevert på facebook når hen har vært syk, naken i badekaret, i intime situasjoner og bare overeksponert generelt. Selve barnet, som hun jobbet så hardt for å få seg for hun ville jo bli mor, får hun til å virke som om det bare er en enorm byrde for henne. Hun ignorerer barnet og scroller på mobilen, for så plutselig å switche over til å dulle med barnet når hun vil filme hen eller ta bilder til sosiale medier. 
Hun har alltid vært opptatt av å få mest mulig oppmerksomhet, halvpornografiske "photoshoot" bilder på Facebook, da hun fikk nye pupper ble de vist frem, nyfylte lepper blir vist frem, you name it. I det siste har det gått i veldig drøye bilder, der folk åpenbart har reagert og sagt noe til henne, for det kom en lang, sint, forsvarstale om det. 

I mine øyne er dette en veldig dårlig mix å vise frem på facebook. Det ene innlegget handler om hvor flink barnet er til noe, det neste er mor sjøl i undertøyet. Så kommer det jevnlig lange ranter om hvor fælt det er å være alenemor (sier hun som ble gravid med vilje med en narkoman) og hvor lite penger hun har (men bruker tusenvis på pupper, laser, fettsuging, lepper, hår, negler) og hvor fæle alle andre er mot henne. 
Det har gått 5 år og hele familien er ennå bekymret for dette barnet som nå tilbringer 24/7 med en mamma som sitter med nesa i telefonen og sutrer eller krangler eller kverulerer på facebook og snapchat. 

Alle er bekymret, jeg vet moren til denne 42 år gamle dama har prøvd å forklare at hun ikke bør legge ut så mye på facebook. Da endret hun navn på facebook (for da vet jo ingen hvem hun er og da fikser det alt) 

Alle er bekymret, som sagt, men ingen gjør noe. Jeg lurer på om det er grunnlag for å gjøre noe? Når en voksen dame, med mentaliteten og modenheten til en tenåring har aleneansvar for et barn, hva kan man gjøre? 

Det er jo ikke noe håp for at dette barnet får sunne verdier eller lærer noenting positivt av dette mennesket. Det syns jeg er forferdelig å være vitne til, uten å kunne gjøre noe. Eller overreagerer jeg helt her? 

Anonymkode: 19a09...2d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har et familiemedlem som hele familien, uten unntak, alltid har sett på som umoden, frekk, uintelligent, aggressiv og barnslig. 
Hun holdt på med rus i mange år, men sluttet da hun bestemte seg for å bli gravid. 
Da nyheten spredde seg om at hun var blitt gravid, med viten og vilje og massiv innsats (IVF) med en beryktet narkoman, så var det INGEN i familien som var glade på noen som helst måte. Det ble snakk om det stakkars barnet med en gang og hvordan I all verden dette skulle gå. Det har ikke gått så bra. 
Barnet er ikke "oppdratt" i det hele tatt og kommer sannsynligvis til å få endel problematikk senere i livet som denne damen ikke er i stand til å håndtere, for hun er jo årsaken. 
Har selv sett hvordan hun oppfører seg rundt barnet, som er mer vant med å se mamma sitte med telefonen enn noe annet. Måten hun snakker til barnet på minner meg om hvordan noen snakker til hundene sine når de ikke oppfører seg "riktig". Det er aggressivt og ubehagelig for de som ser og hører på, så kan bare forestille meg hva det gjør med barnet som er mottakeren for det. Hen har masse dyre ting og klær og det mangler ikke på verken leker eller "ting", men hen blir også tatt med på turer og rundt forbi utelukkende for å bli tatt bilder av til sosiale medier. Hen har også blitt utlevert på facebook når hen har vært syk, naken i badekaret, i intime situasjoner og bare overeksponert generelt. Selve barnet, som hun jobbet så hardt for å få seg for hun ville jo bli mor, får hun til å virke som om det bare er en enorm byrde for henne. Hun ignorerer barnet og scroller på mobilen, for så plutselig å switche over til å dulle med barnet når hun vil filme hen eller ta bilder til sosiale medier. 
Hun har alltid vært opptatt av å få mest mulig oppmerksomhet, halvpornografiske "photoshoot" bilder på Facebook, da hun fikk nye pupper ble de vist frem, nyfylte lepper blir vist frem, you name it. I det siste har det gått i veldig drøye bilder, der folk åpenbart har reagert og sagt noe til henne, for det kom en lang, sint, forsvarstale om det. 

I mine øyne er dette en veldig dårlig mix å vise frem på facebook. Det ene innlegget handler om hvor flink barnet er til noe, det neste er mor sjøl i undertøyet. Så kommer det jevnlig lange ranter om hvor fælt det er å være alenemor (sier hun som ble gravid med vilje med en narkoman) og hvor lite penger hun har (men bruker tusenvis på pupper, laser, fettsuging, lepper, hår, negler) og hvor fæle alle andre er mot henne. 
Det har gått 5 år og hele familien er ennå bekymret for dette barnet som nå tilbringer 24/7 med en mamma som sitter med nesa i telefonen og sutrer eller krangler eller kverulerer på facebook og snapchat. 

Alle er bekymret, jeg vet moren til denne 42 år gamle dama har prøvd å forklare at hun ikke bør legge ut så mye på facebook. Da endret hun navn på facebook (for da vet jo ingen hvem hun er og da fikser det alt) 

Alle er bekymret, som sagt, men ingen gjør noe. Jeg lurer på om det er grunnlag for å gjøre noe? Når en voksen dame, med mentaliteten og modenheten til en tenåring har aleneansvar for et barn, hva kan man gjøre? 

Det er jo ikke noe håp for at dette barnet får sunne verdier eller lærer noenting positivt av dette mennesket. Det syns jeg er forferdelig å være vitne til, uten å kunne gjøre noe. Eller overreagerer jeg helt her? 

Anonymkode: 19a09...2d6

Ser ikke barnehagen henne? Helsestasjonen?

Anonymkode: 4600a...fa9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ser ikke barnehagen henne? Helsestasjonen?

Anonymkode: 4600a...fa9

Jeg vet bare at hun stadig får reaksjoner, men hvor de kommer fra vet jeg ikke. Uansett er det hvertfall ALDRI hennes feil. Barnet sine "problemer" blir bortforklart med at hen er prematur, men det er så mye man ser kommer rett fra mor/pga mor at det er ikke til å ta feil av.. 

Det har vært snakk om at barnevernet sikkert kommer til å gripe inn siden dag 1,men ingenting konkret har skjedd.

Anonymkode: 19a09...2d6

[VOX]

Har forståelse for bekymringen, men har dere som familie forsøkt å involvere dere . Ta med ungen på turer, gitt ungen positive opplevelser ? Det hjelper i allefall ikke å sladre om situasjonen, på den måten bidrar dere bare til å gi ungen en enda vanskeligere oppvekst. Om ting virkelig er så ille får du være så voksen at du tar den telefonen til barnevernet. 

[AnonymBruker]

Hvorfor er ikke barnevernet involvert? Altså wtf dette er jo ikke greit. Hadde jeg vært slik mot barnet mitt uten å vite at dette er feil, og barnet mitt levde under det du beskriver her, og folk rundt hadde vært  bekymra, hadde jeg faktisk blitt ekstremt glad for at noen i familien forsøkte å hjelpe meg eller kontakte barnevernet. 

Anonymkode: 2bed4...c31

[AnonymBruker]

Hvorfor har ikke verken du eller resten av familien meldt til barnevernet? 

Anonymkode: e5de8...317

[Honey Dew]

Så meld det til barnevernet. Du har et medansvar her. Å sitte og se på omsorgssvikt, er omsorgssvikt i seg selv.

Endret 13. januar 2021 av Honey Dew

[AnonymBruker]

Dette melder du inn til barnevernet.

Anonymkode: 2c05d...c94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor har ikke verken du eller resten av familien meldt til barnevernet? 

Anonymkode: e5de8...317

Kan bare svare for megselv, har aldri forstått hvordan de andre involverte tenker.

For det første måtte jeg fjerne denne personen fra livet mitt helt for omtrent 2 år siden, blokkering, no contact, for min egen psykiske helse. Det jeg har sett med mine egne øyne skjedde altså for ca 2 år siden og før. 

For det andre er resterende informasjon det jeg blir vist fra hennes facebook og det jeg blir fortalt av andre familiemedlemmer. Hvor seriøst det vil bli tatt og hvor relevant det er vet jeg ikke. 

På grunn av dette føler jeg at jeg ikke har noe godt grunnlag for å melde inn en bekymring, og jeg vet ikke om jeg er istand til å håndtere de eventuelle konsekvensene det kan få for meg personlig hvis hun får vite jeg har meldt henne inn. Det er ikke uten grunn man går no contact med noen. 

 

Jeg spør jo også her inne av en grunn, jeg vet ikke hva som er greit og ikke når det gjelder hvordan du skal behandle dine egne barn, hvor den grensen går, jeg har ikke barn selv, barnevernet har alltid blitt snakket dritt om I min familie og jeg tenker også det sier litt om hvordan jeg selv hadde i barndommen når jeg må spørre randoms på et forum for å få en generell konsensus på om flere tenker barnevern i denne situasjonen. Jeg er jo *bekymret* men er dette nok til å sette igang hele den prosessen? 

Anonymkode: 19a09...2d6

[AnonymBruker]

Du skriver jo bare inn anonymt til bv som du har skrevet her. 
 

Men forstår jeg dette rett: Alle dere i familien har reagert, men ingen evner å gjøre noe?? Det ligger i slekta? 

Anonymkode: 1ec5e...669

[AnonymBruker]

Hjelpes meg, dere sitter og prater om det stakkars barnet hele tiden. Men ingen melder. Dere må jo melde, og det går an å melde anonymt. Man har faktisk et ansvar selv og, det er ikke alle andre sitt ansvar.

Jeg var og det barnet, som alle var klar over at ikke hadde det bra, men ingen meldte. Livet mitt ble ødelagt fordi ingen turte å melde. Jeg prøvde å si fra og, både i barnehagen, på skolen til familie, og ingen gjorde noe.

Anonymkode: dee4e...58a

[AnonymBruker]

usikker om det er grunnlag for bekymring til barnevernet her, det er vel ingen direkte omsorgssvikt selv om det neppe er positivt for barnet å vokse opp slik. Men det er jo en vurdering barnevernet gjør i tilfelle.

Men jeg skjønner virkelig ikke at en hel familie går rundt og snakker om dette uten å gjøre noe. Å stille opp å ta med barnet på andre ting, la barnet overnatte, som en god tjeneste for mor, vil kunne gi barnet mye positivt og kanskje gjøre moren mer positivt innstilt til omgivelsene også. Og ikke minst vil man kunne få kontakt med barnet og finne ut hvordan det virkelig har det, ikke bare basert på synsing og sladder. Skjønner at du kanskje ikke kan gjør noe direkte TS, men du kan si fra til de andre.

Anonymkode: ece5e...071

[Gjest Lama_Drama]

Altså, hva vil du med posten? Du vil ikke melde mor, du vil ikke gjøre noe, er det bare sladder du er ute etter da?

[AnonymBruker]

Hvor er det du ser omsorgssvikten her? 

 

Anonymkode: 73f02...fd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Kan bare svare for megselv, har aldri forstått hvordan de andre involverte tenker.

For det første måtte jeg fjerne denne personen fra livet mitt helt for omtrent 2 år siden, blokkering, no contact, for min egen psykiske helse. Det jeg har sett med mine egne øyne skjedde altså for ca 2 år siden og før. 

For det andre er resterende informasjon det jeg blir vist fra hennes facebook og det jeg blir fortalt av andre familiemedlemmer. Hvor seriøst det vil bli tatt og hvor relevant det er vet jeg ikke. 

På grunn av dette føler jeg at jeg ikke har noe godt grunnlag for å melde inn en bekymring, og jeg vet ikke om jeg er istand til å håndtere de eventuelle konsekvensene det kan få for meg personlig hvis hun får vite jeg har meldt henne inn. Det er ikke uten grunn man går no contact med noen. 

 

Jeg spør jo også her inne av en grunn, jeg vet ikke hva som er greit og ikke når det gjelder hvordan du skal behandle dine egne barn, hvor den grensen går, jeg har ikke barn selv, barnevernet har alltid blitt snakket dritt om I min familie og jeg tenker også det sier litt om hvordan jeg selv hadde i barndommen når jeg må spørre randoms på et forum for å få en generell konsensus på om flere tenker barnevern i denne situasjonen. Jeg er jo *bekymret* men er dette nok til å sette igang hele den prosessen? 

Anonymkode: 19a09...2d6

Altså greit nok at man ikke alltid vet, jeg vet ikke alltid selv en gang. Men det går an å drøfte med barnevernet. Si at du et usikker, vær ærlig med dem om at du ikke har den personen i livet ditt lenger pga egen psykiske helse, og si at hele j***a familien vet om det, sitter og ser på, uten å gjøre en pøkk. 

 

Anonymkode: 2bed4...c31

[AnonymBruker]

Ok. Så hele familien er så redd for denne personen at dere ikke tør å melde fra. Voksne personer. Redd. Jeg antar dere mistenker psykopati eller narsissisme siden du har gått no contact.

Redd altså. For denne personen. Som et barn bor hos... Men barnet har det sikkert bra, ikke sant? Det er sikkert ikke omsorgssvikt.
Selv om en hel familie er redd henne. Og du har avskåret henne fra livet ditt. Sikkert fordi relasjonen var skadelig for deg. Du som er voksen. Men sikkert ikke skadelig for barnet. De tåler jo alt. Ihvertfall så lenge de ikke blir slått ikke sant?

Bare fortsett å lukke øynene. Det er jo ikke deg det går ut over. Det du ikke ser kan du jo bare late som ikke eksisterer. Ikke ditt problem.

🤬🤬🤬

Anonymkode: 2c05d...c94

[AnonymBruker]

Hadde det ikke hvert for alderen så skulle jeg tru at jeg visste hvem dette her er. 

Det er meldt flere bekymringer fra folk utenfor men ingen ting er tydeligvis blitt gjort. 

Jeg ville meldt denne moren. Med tanke på barnets beste. 

Anonymkode: 76869...27e

[VOX]

Nå er det heldigvis ikke slik at en må ha alle svarene for å kontakte barnevernet. Det er ikke slik at de etter en bekymringsmelding sparker inn døra og stjeler ungen. Alle som vet/tror at et barn lider har en fordømt plikt til å reagere.

[AnonymBruker]

Ved ivf innhenter dem helseopplysninger så jeg tviler på at en beryktet narkoman blir godkjent for ivf OG har penger til dette

Anonymkode: f0ab6...766

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Ok. Så hele familien er så redd for denne personen at dere ikke tør å melde fra. Voksne personer. Redd. Jeg antar dere mistenker psykopati eller narsissisme siden du har gått no contact.

Redd altså. For denne personen. Som et barn bor hos... Men barnet har det sikkert bra, ikke sant? Det er sikkert ikke omsorgssvikt.
Selv om en hel familie er redd henne. Og du har avskåret henne fra livet ditt. Sikkert fordi relasjonen var skadelig for deg. Du som er voksen. Men sikkert ikke skadelig for barnet. De tåler jo alt. Ihvertfall så lenge de ikke blir slått ikke sant?

Bare fortsett å lukke øynene. Det er jo ikke deg det går ut over. Det du ikke ser kan du jo bare late som ikke eksisterer. Ikke ditt problem.

🤬🤬🤬

Anonymkode: 2c05d...c94

Hvis jeg ikke hadde brydd meg hadde jeg ikke spurt om råd på et forum. Jeg ser noen reagerer sterkt mens andre lurer på hvor omsorgssvikten er. Og nei, dette er ikke mitt problem, på noen måte. Jeg har 9999 problemer og trenger ikke et til. Men her er jeg allikevel, for å se hvordan folk reagerer på noe som har plaget meg, så jeg kan ta en anonym prat med barnevernet og lufte bekymringene mine uten å føle meg som en idiot som overreagerer. 

Men den responsen din, det oppgulpet der kan du bare svelge igjen. Skulle likt å se deg si det direkte til trynet mitt. 

Anonymkode: 19a09...2d6