Da har mannen fått diagnosen, ikke overraskende

[AnonymBruker]

Mannen min har akkurat fått diagnosen ADHD. Etter mange år sammen, blir jeg ikke overrasket. Han har mye energi, fikler med ting, glemmer lett, mister nøkler, bankkort, klær og utstyr.. Til tider veldig frustrerende, for oss begge! 

Han sliter mye med angst og tankekjør, og håper på en bedre hverdag nå som han skal til å teste ut medisin.

Noen med erfaringer her, hvordan har medisin hjulpet deg, evt. IKKE hjulpet?

 

 

Anonymkode: 3d842...022

[AnonymBruker]

Oi, spennende her! 

Jeg skal få utredning snart for ADHD, jeg og kona mi gleder oss voldsomt. Rettere sagt jeg som gleder meg til utredningen, jeg håper at det er svaret på "mine problemer". Mens kona mi bryr seg egentlig ikke så mye om det, mest pga jeg er veldig bevisst på det og klarer å forebygge det med gode rutiner.

 

 

Anonymkode: fc705...977

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Oi, spennende her! 

Jeg skal få utredning snart for ADHD, jeg og kona mi gleder oss voldsomt. Rettere sagt jeg som gleder meg til utredningen, jeg håper at det er svaret på "mine problemer". Mens kona mi bryr seg egentlig ikke så mye om det, mest pga jeg er veldig bevisst på det og klarer å forebygge det med gode rutiner.

 

 

Anonymkode: fc705...977

Spennende  

Hvilke utfordringer har du, eller har du hatt? 

Du er heldig som greier å forebygge en del! Her har det til tider vært veldig frustrerende for meg (og sikkert mannen min) at det er jeg som alltid må huske "alt", og at jeg alltid må minne ham på avtaler osv. Han kan være impulsiv, og all uroen er slitsom for ham. Han kan løpe opp på to fjelltopper, og deretter dra på en løpetur rett etter, bare for å få ut energi. 

Men mest er det angsten og den indre uroen/tankekjøret som plager ham. Han har hatt en lengre periode nå, hvor han virkelig har kjent det på kroppen. Så håper han får hjelp til det   Det er en del ADHD i hans familie, og flere familiemedlemmer sier de har fått et nytt liv etter at de startet på medisin. Så håper mannen min får like god effekt.

Har du slitt med angst, som et symptom på ADHD?

 

TS

Anonymkode: 3d842...022

[atropos]

Kona til en med adhd her. Det er forskjellig hvordan adhd slår ut, noen får ekstrem orden fordi hvis ikke blir alt kaos og hos noen har det en tendens til å flyte litt mer. Mannen min er litt mer mot flyt og rot 😅 

Mannen min har gått på medisin, noen virker bedre enn andre, men felles har de hatt at de mister litt «futten» etterhvert. Men jeg vet det er mange som har god effekt av medisin, så det er bare å prøve. De fleste må starte på Ritalin, men det er mange forskjellige der ute, så hvis det ikke funker optimalt, så få et nytt merke. 
Selv om mannen min har hatt diagnosen siden han var barn, fikk vi i fjor tilbud om «pegasus» kurs som er et kurs dps setter opp for folk som nettopp har fått diagnosen adhd. Det var et nyttig kurs, ikke minst fordi man fikk mulighet til å snakke med andre par som har en partner med adhd. Det var veldig godt for spesielt meg. Hvis kommunen dere bor i tilbyr noe slikt, vil jeg absolutt anbefale dere å gå på det. 

[AnonymBruker]

atropos skrev (2 minutter siden):

Kona til en med adhd her. Det er forskjellig hvordan adhd slår ut, noen får ekstrem orden fordi hvis ikke blir alt kaos og hos noen har det en tendens til å flyte litt mer. Mannen min er litt mer mot flyt og rot 😅 

Mannen min har gått på medisin, noen virker bedre enn andre, men felles har de hatt at de mister litt «futten» etterhvert. Men jeg vet det er mange som har god effekt av medisin, så det er bare å prøve. De fleste må starte på Ritalin, men det er mange forskjellige der ute, så hvis det ikke funker optimalt, så få et nytt merke. 
Selv om mannen min har hatt diagnosen siden han var barn, fikk vi i fjor tilbud om «pegasus» kurs som er et kurs dps setter opp for folk som nettopp har fått diagnosen adhd. Det var et nyttig kurs, ikke minst fordi man fikk mulighet til å snakke med andre par som har en partner med adhd. Det var veldig godt for spesielt meg. Hvis kommunen dere bor i tilbyr noe slikt, vil jeg absolutt anbefale dere å gå på det. 

Takk for tips om kurs!   Det skal jeg sjekke ut. 

Jeg kunne trenge å snakke med noen i samme situasjon, da de dårlige periodene hans (med angst spesielt) er veldig tunge for meg og. Når han har det dårlig, har han ikke kapasitet til å være der for meg, og jeg føler meg ofte alene, og at han har det mye verre, så mine bekymringer og følelser kommer i andre rekke. 

TS

Anonymkode: 3d842...022

[atropos]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Spennende  

Hvilke utfordringer har du, eller har du hatt? 

Du er heldig som greier å forebygge en del! Her har det til tider vært veldig frustrerende for meg (og sikkert mannen min) at det er jeg som alltid må huske "alt", og at jeg alltid må minne ham på avtaler osv. Han kan være impulsiv, og all uroen er slitsom for ham. Han kan løpe opp på to fjelltopper, og deretter dra på en løpetur rett etter, bare for å få ut energi. 

Men mest er det angsten og den indre uroen/tankekjøret som plager ham. Han har hatt en lengre periode nå, hvor han virkelig har kjent det på kroppen. Så håper han får hjelp til det   Det er en del ADHD i hans familie, og flere familiemedlemmer sier de har fått et nytt liv etter at de startet på medisin. Så håper mannen min får like god effekt.

Har du slitt med angst, som et symptom på ADHD?

 

TS

Anonymkode: 3d842...022

Angst og tankekjør er en del av pakka ja. Mannen min har hatt perioder som er veldig mørke, og har fått hjelp av psykolog til å sortere litt tanker. Vi har ikke hatt god erfaring med ADHD-medisin mot angst, der har mannen min noen ganger hatt forverring og blitt paranoid. (Veldig slitsomt for meg) Derfor går han ikke på medisiner i dag.

Jeg vil anbefale deg å ha en familieplanlegger på app som oppdaterer på hans telefon når du legger inn noe hos deg selv. Og så setter han/du på pushbeskjeder på ting som ligger i kalenderen. Da slipper du å mase. Hvis han roter med økonomi vil jeg anbefale deg å bare ta over. Jeg endte opp med det fordi jeg ikke orka å stresse over om regningene var betalt.

[atropos]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for tips om kurs!   Det skal jeg sjekke ut. 

Jeg kunne trenge å snakke med noen i samme situasjon, da de dårlige periodene hans (med angst spesielt) er veldig tunge for meg og. Når han har det dårlig, har han ikke kapasitet til å være der for meg, og jeg føler meg ofte alene, og at han har det mye verre, så mine bekymringer og følelser kommer i andre rekke. 

TS

Anonymkode: 3d842...022

Det skjønner jeg veldig godt. Det kan til tider være veldig tungt å være partner til en med adhd. ADHD-foreningen har lokalgrupper og, så det kan hende at dere kan finne noen der p snakke med  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Mannen min har akkurat fått diagnosen ADHD. Etter mange år sammen, blir jeg ikke overrasket. Han har mye energi, fikler med ting, glemmer lett, mister nøkler, bankkort, klær og utstyr.. Til tider veldig frustrerende, for oss begge! 

Han sliter mye med angst og tankekjør, og håper på en bedre hverdag nå som han skal til å teste ut medisin.

Noen med erfaringer her, hvordan har medisin hjulpet deg, evt. IKKE hjulpet?

 

 

Anonymkode: 3d842...022

Kjenner meg igjen i alt det der. Fikk diagnosen på høsten i fjor og skal til lege for å snakke om medisiner neste uke. 

Det var så godt å få diagnosen og en forklaring på hvorfor ting er som de er, jeg føler meg fortsatt udugelig, men kanskje jeg ikke kan noe for det? Eller er det bare en unnskyldning? 

Pga dette med angst og tankekjør så hjalp ikke diagnosen på akkurat det - jeg tenker meg fast i en loop om jeg ER sånn eller om det er en unnskyldning, om medisiner vil hjelpe, hva om medisiner hjelper - hvem er jeg da? osv osv osv

 

Kvinne -49

Anonymkode: f5c02...8bf

[AnonymBruker]

atropos skrev (18 minutter siden):

Angst og tankekjør er en del av pakka ja. Mannen min har hatt perioder som er veldig mørke, og har fått hjelp av psykolog til å sortere litt tanker. Vi har ikke hatt god erfaring med ADHD-medisin mot angst, der har mannen min noen ganger hatt forverring og blitt paranoid. (Veldig slitsomt for meg) Derfor går han ikke på medisiner i dag.

Jeg vil anbefale deg å ha en familieplanlegger på app som oppdaterer på hans telefon når du legger inn noe hos deg selv. Og så setter han/du på pushbeskjeder på ting som ligger i kalenderen. Da slipper du å mase. Hvis han roter med økonomi vil jeg anbefale deg å bare ta over. Jeg endte opp med det fordi jeg ikke orka å stresse over om regningene var betalt.

Huff, leit å høre at det ble verre for mannen din (og deg) med medisiner. Har han fått god hjelp av psykolog da? Har dere barn? Vi har planlagt å få felles barn, men spesielt han er veldig bekymret for hvordan det skal gå med tanke på all uro og angst han kjenner på i perioder. 

Har du en app du kan anbefale? 😛 Jeg styrer alt med økonomi her, og ellers det meste "administrativt" i husholdningen. 

TS 

Anonymkode: 3d842...022

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Kjenner meg igjen i alt det der. Fikk diagnosen på høsten i fjor og skal til lege for å snakke om medisiner neste uke. 

Det var så godt å få diagnosen og en forklaring på hvorfor ting er som de er, jeg føler meg fortsatt udugelig, men kanskje jeg ikke kan noe for det? Eller er det bare en unnskyldning? 

Pga dette med angst og tankekjør så hjalp ikke diagnosen på akkurat det - jeg tenker meg fast i en loop om jeg ER sånn eller om det er en unnskyldning, om medisiner vil hjelpe, hva om medisiner hjelper - hvem er jeg da? osv osv osv

 

Kvinne -49

Anonymkode: f5c02...8bf

Det føler nok mannen min og til tider, at han er "udugelig" og at han ikke mestrer livet på en måte. Da sier jeg til ham (og til deg ), at alle de gode egenskapene (for det er MANGE), veier opp for de mindre gode sidene, så utfyller vi hverandre.

Jeg tror nok at det å få diagnosen hjelper ham å forstå hvorfor han er som han er og gjør som han gjør, at det er en forklaring. Men det bør selvsagt ikke fungere som en hvilepute, kan ikke skylde ALT på ADHD Men det hjelper meg til å forstå bedre, og til å være litt rausere kanskje, ikke bli like frustrert over ting som glemmes osv. 

Vil du starte med medisiner, om du får tilbud om det?

Lykke til!

 

TS  

Anonymkode: 3d842...022

[AnonymBruker]

Skulle ønske eksen min hadde gjort dette. Vi har 2 barn med ADHD, og far har tilsvarende vansker som han skylder på andre, og som andre må ta konsekvensene av... 😨

Anonymkode: dc870...d3b

[atropos]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Huff, leit å høre at det ble verre for mannen din (og deg) med medisiner. Har han fått god hjelp av psykolog da? Har dere barn? Vi har planlagt å få felles barn, men spesielt han er veldig bekymret for hvordan det skal gå med tanke på all uro og angst han kjenner på i perioder. 

Har du en app du kan anbefale? 😛 Jeg styrer alt med økonomi her, og ellers det meste "administrativt" i husholdningen. 

TS 

Anonymkode: 3d842...022

Psykologtidbudet i kommunen er ganske dårlig, så han har nok ikke det, men han fikk hjelp av bedriftshelsetjenesten da han var sykemeldt en periode og det hjalp. Og så er han i en bedre periode nå og. Vi har tre barn som opplever en veldig hengiven og god far som stiller opp og det er mye gøy med. Selv om eldstemann blir frustrert når ting som blir lovet ikke skjer. (Fordi far er, som veldig mange andre med adhd, evig tidsoptimist og planlegger noen ganger som om døgnet har 50 timer.) Han har en «furtebu» som han kan trekke tilbake til når han trenger det og det hjelper han å ha et prosjekt. Så det har han stort sett. 
Ift apper så har ikke jeg funnet noen som er helt optimal, men mener det var en tråd her for en stund siden som tok opp hvilken som var best. Akkurat nå prøver vi ut en som heter Familywall. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mannen min har akkurat fått diagnosen ADHD. Etter mange år sammen, blir jeg ikke overrasket. Han har mye energi, fikler med ting, glemmer lett, mister nøkler, bankkort, klær og utstyr.. Til tider veldig frustrerende, for oss begge! 

Han sliter mye med angst og tankekjør, og håper på en bedre hverdag nå som han skal til å teste ut medisin.

Noen med erfaringer her, hvordan har medisin hjulpet deg, evt. IKKE hjulpet?

 

 

Anonymkode: 3d842...022

Både min søster, samboer og annen nær venn har fått diagnose i voksen alder. De har alle forsøkt det de kan av medisiner, uten tegn til bedring. Medisinene ga bare når de vonde bivirkninger. Trening og kosthold hadde større virkning enn medisinene.

Anonymkode: c9aad...bc7

[AnonymBruker]

atropos skrev (1 time siden):

Psykologtidbudet i kommunen er ganske dårlig, så han har nok ikke det, men han fikk hjelp av bedriftshelsetjenesten da han var sykemeldt en periode og det hjalp. Og så er han i en bedre periode nå og. Vi har tre barn som opplever en veldig hengiven og god far som stiller opp og det er mye gøy med. Selv om eldstemann blir frustrert når ting som blir lovet ikke skjer. (Fordi far er, som veldig mange andre med adhd, evig tidsoptimist og planlegger noen ganger som om døgnet har 50 timer.) Han har en «furtebu» som han kan trekke tilbake til når han trenger det og det hjelper han å ha et prosjekt. Så det har han stort sett. 
Ift apper så har ikke jeg funnet noen som er helt optimal, men mener det var en tråd her for en stund siden som tok opp hvilken som var best. Akkurat nå prøver vi ut en som heter Familywall. 

Å, dumt at han ikke får hjelp i deres kommune. Min mann har vært til psykolog for flere år siden, når han hadde en skikkelig dårlig periode, og det hjalp. Håper han får tett oppfølging nå under og etter diagnostisering. Det er gode og dårlige perioder, så det går litt opp og ned. Nå har han hatt det litt tungt siden sommeren, men tror ikke akkurat koronasituasjonen har hjulpet på..

Han er også evig tidsoptimist, og drar gjerne barna med på store utflukter (han har barn fra før), uten å tenke på at det kanskje ikke egner seg for yngre barn 😛 Men han lærer litt for hver gang da, jeg har sluttet å si at det kanskje ikke er en god ide, han får prøve og erfare selv. 

Med tanke på felles barn er han redd for at angsten skal ta over da han hadde mye angst i sitt forrige forhold, og da eksen hans gikk gravid og i tiden etterpå, men vår situasjon er helt annerledes enn det var for dem. For det første er vi voksne nå, han var veldig ung da han fikk barn første gang, økonomien er på stell, faste jobber, hus, og forholdet er mer stabilt. Men han vingler litt, og det kan jeg jo skjønne. 

Jeg har lastet ned FamilyWall, men mannen har ikke kommet så langt enda. Spørs om han vil komme til å bruke den så aktivt, han er ikke så flink til å sjekke telefonen eller reagere på varsler som tikker inn.

 

TS

Anonymkode: 3d842...022

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Både min søster, samboer og annen nær venn har fått diagnose i voksen alder. De har alle forsøkt det de kan av medisiner, uten tegn til bedring. Medisinene ga bare når de vonde bivirkninger. Trening og kosthold hadde større virkning enn medisinene.

Anonymkode: c9aad...bc7

Det var ikke veldig oppløftende, synd at det ikke virket for dem. Ser at trening, kosthold og søvn spiller en stor rolle her og ja!

 

TS

Anonymkode: 3d842...022

[AnonymBruker]

Fikk diagnosen etter selv å mene at jeg hadde den som 21 åring. Fikk medisin ett år etterpå, og fikk Ritalin. Fikk veldig hjertebank med fikk mulighet for å konsentrere meg noe som resulterte i toppkarakterer. Kom inn på medisinstudiet, men sluttet da det ikke var min lidenskap. 
 

Har nå annen høyere utdanning, og har jobbet 3 år i 100% stilling uten medisin. Har fått to barn, men vurderer å begynne på medisin igjen om jobben krever det. Sliter litt med tankekjør men er flink til å gå turer så det hjelper mye! Ellers har jeg behov for ro og trening og kan ha behov for mer søvn i perioder. Ellers fungerer livet meget bra😁 

Må ha utløp for kreativitet og derfor passer det meg perfekt og pusse opp hus👍 
 

Eneste negative er at jeg kunne tenkt meg å være i 50% jobb istedenfor 100 da jeg bruker veldig mye energi på jobb og er nærmest tappet når jeg kommer hjem (umedisinert) 

Anonymkode: 45618...909

[lillevill]

Hei TS,

Når det gjelder angst så er det jo alfa omega å ha en god parter man kan snakke med. Det er ikke godt å sitte alene med sånt. Man er sterk sammen, og gode relasjoner hvor man ikke er alene med angsten og følelser er mye bedre enn psykologtimer. Hørest ut som dere har det bra. Men kan godt se for meg at det er en slitsom kamp å stå i, så ta vare på hverandre.  ❤️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Både min søster, samboer og annen nær venn har fått diagnose i voksen alder. De har alle forsøkt det de kan av medisiner, uten tegn til bedring. Medisinene ga bare når de vonde bivirkninger. Trening og kosthold hadde større virkning enn medisinene.

Anonymkode: c9aad...bc7

Enig❤️

Anonymkode: 45618...909

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fikk diagnosen etter selv å mene at jeg hadde den som 21 åring. Fikk medisin ett år etterpå, og fikk Ritalin. Fikk veldig hjertebank med fikk mulighet for å konsentrere meg noe som resulterte i toppkarakterer. Kom inn på medisinstudiet, men sluttet da det ikke var min lidenskap. 
 

Har nå annen høyere utdanning, og har jobbet 3 år i 100% stilling uten medisin. Har fått to barn, men vurderer å begynne på medisin igjen om jobben krever det. Sliter litt med tankekjør men er flink til å gå turer så det hjelper mye! Ellers har jeg behov for ro og trening og kan ha behov for mer søvn i perioder. Ellers fungerer livet meget bra😁 

Må ha utløp for kreativitet og derfor passer det meg perfekt og pusse opp hus👍 
 

Eneste negative er at jeg kunne tenkt meg å være i 50% jobb istedenfor 100 da jeg bruker veldig mye energi på jobb og er nærmest tappet når jeg kommer hjem (umedisinert) 

Anonymkode: 45618...909

Så godt å høre at du har det bra  

Jeg ser at mannen har det mye bedre når det skjer ting og vi har prosjekter på gang. Nå har det vært en rolig periode, og da blir han rastløs. Han jobber mye, og trives mye bedre med det enn med ferier, da får han for god tid til tankekjøret, tror jeg. 

TS

Anonymkode: 3d842...022

[AnonymBruker]

lillevill skrev (6 minutter siden):

Hei TS,

Når det gjelder angst så er det jo alfa omega å ha en god parter man kan snakke med. Det er ikke godt å sitte alene med sånt. Man er sterk sammen, og gode relasjoner hvor man ikke er alene med angsten og følelser er mye bedre enn psykologtimer. Hørest ut som dere har det bra. Men kan godt se for meg at det er en slitsom kamp å stå i, så ta vare på hverandre.  ❤️ 

Takk for svar ❤️ 

Vi er flinke til å prate sammen, og vi har mange gode samtaler. Vi er rause med hverandre, og prøver å hjelpe hverandre så godt vi kan. Men når han har de tyngste periodene sine greier han ikke å være der for meg dersom jeg har behov for det, og det kan være vanskelig for oss begge.

 

TS 

Anonymkode: 3d842...022