Hvem er sjefen i huset hos dere ?

[Gjest Acer]

Mange opplever at den eine part overstyrer den andre, og legger ofte malen i forhold til arbeidsfordeling, arbeidsrutiner i hjemmet. Nå er det   Ikkje uvanleg å høre mange  menn  hevde at her i huset  er det kona som er sjefen. og deres oppfattning av kvardagen.          Hjemmet er ein arbeidsplass, og kan vel slik sett  trekke noen paraleller mellom eit hjem og en  arbeidsplasser, men der har de gjerne er organisasjon styrt  ovenfra, og nedover  hvor avgjørelser blitt tatt.    Demokrati på arbeidsplassen er avgjørende for både trivsel, og gjennomføring av arbeidsoppgaver,fordelt etter kvalifikasjoner, kompetanse m.m.         Dessuten er det mange som  sitter følelsen av   at den eine part tar gjerne mer  ansvar en den andre, og ansvarsforholdet er ulikt fordelt.     På de fleste arbeidsplasser blir en  ansatt  tildelt en eller flere arbeidsoppgaver som ligger under vedkomendes ansvar.    Mange har en jobb der de jobber sjølvstendig, organiserer, og  planlegger sin egen arbeidsdag sjølve, og tar ansvar for igjennomføring av den  på eget ansvar.   Det er utifra mitt ståsted slike   forhold ein  bygger opp  trivsel på en arbeidsplassen, og som gjør at ein føler ein viss glede å gå på jobb hver dag.    Kritikk må ein kunne tåle såfremt den er konstruktive, men også viktig at ein får positive tilbakemeldinger når ein har gjordt ein jobbe som andre setter pris på.      Vel  seint å omtale  personer i positive ordlag etter at de har fått eg grav.     "Gji folk ansvar og de oppfører seg deretter".          

          

Endret 13. januar 2021 av Skybe

[Gjest Dævendøtte]

Er nok jeg som har siste ordet i heimen ja. Er også sjefen på jobb med flere ansatte.

Det er jeg som har bestemt hva slags hus vi bor i, hvor vi bor, interiør, økonomi. Han bryr seg ikke nevneverdig om noe og er superfornøyd med hvordan vi har det. Det jeg liker, liker også han. Ganske deilig å ta alle avgjørelser selv, uten å være redd for hva han synes. 

Han måker snø, skrur biler og snekrer ute. Men lever i den troen at vi har en vaskemaskin som legger klærne hans tilbake i garderoben automatisk  

[AnonymBruker]

Jeg og mannen er begge sjefen

Men vi fordeler litt. Jeg syns interiør er viktigere enn hans syns, han syns garasje og uteområde er viktigere enn jeg syns. Vi snakker alltid sammen før vi kjøper eller endrer noe, men jeg har siste ordet inne og han ute. Når det gjelder matinnkjøp, ferier osv er vi heldigvis like, men opptatt av at vi begge blir helt fornøyde. Det er vi generelt da, men noe er viktigere enn andre ting for oss

Vi overstyrer aldri hverandre. Hvis jeg sier at jeg gjerne vil endre gardiner, så spør han hvorfor, sier han ikke ser poenget kanskje, men kjør på om du har lyst. Fin måte å la vær å krangle på, velge sine kamper og se hva som er viktig for hver av oss.

Anonymkode: 3d348...591

[bunny_94]

I vår husholdning med to damer er vi likestilte. Ingen er mer "sjef" enn den andre. Vi jobber sammen om det meste og alt av oppgaver er relativt likt fordelt. Er det ikke slik det skal være i et sunt forhold? Eller er det enklere å få til en mer lik fordeling i folhold mellom to av samme skjønn?

[AnonymBruker]

Må innrømme at jeg er «sjefen»(kvinnen)🙈 Men altså; det kan sveve støvdotter på størrelse med en iPhone rundt på gulvet her og være fult av ting i vasken uten at han reagerer. Da må jo jeg ta tak og beordre han rundt for at ting skal bli gjort. Og jeg gidder ikke å gjøre alt heller, selv om jeg gjør 70-80% av husarbeidet(student vs.mann i full jobb). 

Anonymkode: ae5c9...927

[AnonymBruker]

Katten.. (neida, joda). 

jeg og samboeren er enige om det meste. Noen ting avgjør han fordi jeg ikke bryr meg, andre ting avgjør jeg fordi han ikke bryr seg om den tingen. Ingen av oss er sjef, å begge kan komme med innspill som veies like tungt som den andres innspill. 

Anonymkode: 4d009...3d0

[Kokeshi]

Vi bestemmer på lik linje, men jeg er nok klarere i talen, har sterkere meninger om en del ting, og kan være litt kommanderende (har jeg hørt) hvis jeg blir veldig lei av å ta husarbeidet alene over en lang periode.

[AnonymBruker]

Jeg, fordi jeg bor alene. 

Anonymkode: 2c3ab...97e

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg, fordi jeg bor alene. 

Anonymkode: 2c3ab...97e

Ja, bor man å alene har ein ingen andre å forholde seg til, og gjør som ein vil.    I vårt hjem var det far som var sjefen i huset, og min gamle mor  sa engang at far måtte ha en jobb der han fekk bestemme sjølv.

  I forbindelse med pandemien har det blitt eindel fokus på dette med hjemmekontor, og at det  på sikt kan  vera skadeleg miljømessig.   Mange trivest best alene, medan  andre opplever at  savner umiddelbart miljøet rundt seg på arbeidsplassen,og  saman med kolegaer.          

[AnonymBruker]

Han

Anonymkode: 81747...272

[Pappi]

Happy wife, happy life

[AnonymBruker]

Det er nok jeg som er sjefen, ja. Er kvinnen i forholdet. Men det er nå jeg som har det administrative ansvaret i huset også. Hadde det vært opp til mannen hadde vi levd på frossenpizza og McDonalds. Det er jeg som gjør 70% av husarbeidet, skriver handlelister, matlaging er 50-50 etter press fra meg. Han jobber i turnus, så han har 100% fri når han er hjemme. Jeg har vanlig dagjobb. 

Anonymkode: 901fc...df0

[Gjest Acer]

Dævendøtte skrev (2 timer siden):

Er nok jeg som har siste ordet i heimen ja. Er også sjefen på jobb med flere ansatte.

Det er jeg som har bestemt hva slags hus vi bor i, hvor vi bor, interiør, økonomi. Han bryr seg ikke nevneverdig om noe og er superfornøyd med hvordan vi har det. Det jeg liker, liker også han. Ganske deilig å ta alle avgjørelser selv, uten å være redd for hva han synes. 

Han måker snø, skrur biler og snekrer ute. Men lever i den troen at vi har en vaskemaskin som legger klærne hans tilbake i garderoben automatisk  

Mye likt arbeidsfordelingen som hos oss.    Eg måker  snø, skrur bilen,  maler hus , slår plenen,  klipper trer og hekker snekrer, vasker hus, støvsuger,  rydder i skuffer å skap,  Dersom eg hadde tatt eit bilde av kleskapet mitt, hennes så hadde du umiddelbart oppdaget at logistikken er ulik.    Hun slenger ting og tang i en kasse på loftet, og ingen annen en hun selv vet hva som er i desse kassene.   Eg for min del legger i pappkasser, og skriver m/ tusj på hva kassene innholder .    På kjøkkenet er det hun som reder, og  kun hun selv som vet hvor ting-og tang er, og ingen logistikk .  

Vi krangler aldri, og hun har forlengst  forholdt seg til at HAN har perfeksjonisme uti fingertuppene, og kan jobbe med det meste som mange andre menn.    Ja, har hørt mange kvinner sagt til henne at du er jammen heldig som har ein mann. 

Hennes største lidenskap er å jobbe med mat, og derfor hadde det nok gått mye på ferdigmat om eg vart alene.   Hun er snill og får gjøre som hun vil, og styre med hun vil utan noen diskusjon rundt det.    

Endret 13. januar 2021 av Skybe

[Gjest Dævendøtte]

Skybe skrev (7 minutter siden):

Eg for min del legger i pappkasser, og skriver m/ tusj på hva kassene innholder .

Haha, som min mann. Han er superstrukturert og et petimeter, mens jeg har system i rotet   

Men vi er aldri uenige om noe, han er fornøyd og jeg er fornøyd. 

[Gjest Acer]

Dævendøtte skrev (11 minutter siden):

Haha, som min mann. Han er superstrukturert og et petimeter, mens jeg har system i rotet   

Men vi er aldri uenige om noe, han er fornøyd og jeg er fornøyd. 

Ingenting er bedre sålenge begge er fornøyde sjølv om de har ulike holdninger til hvor de ønsker å ha det rundt.    Her snakker det ofte om å "utfylle hverandre" og slik har det vert i drøyt 40 år.    Hun liker ikkje kjøre bil på glatta, og mørkre,   men like fult  er eg glad for at eg fekk henne til å ta førerkort mot mange innsigelser.