Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har en relativt rolig og blid baby, men hun må ha nærkontakt for å sove, så det sliter litt på (er gressenke i 2 uker). Hun sover godt om natten, og jeg får alt mellom 5-8 timers sammenhengde søvn så skal ikke klage på søvnmangel i forhold til mange andre!

Problemet er at jeg av og til får kort lunte, spesielt i forhold til søvnen hennes på dagtid og at jeg aldri får tid for meg selv. Blir stresset over alt som skulle vært gjort osv. Kan ofte tenke at jeg angrer på at jeg fikk barn og hva som er meningen med livet nå. Hele livet mitt handler om det lille menneske, og jeg er så låst. Hun hyler hvis hun blir lagt i vogn, seng etc.. har hun sovnet og jeg prøver å legge henne ned våkner hun med en gang. Tok meg selv i å kjefte på henne nettopp, jeg sa hold kjeft til henne når hun var overtrett og gråt, tydelig trøtt og hun ikke ville finne roen med puppen.. noen dager er tunge og jeg skulle bare ønske jeg aldri fikk barn. Kan gråte av frustrasjon.

Ellers er jeg som regel veldig glad i henne og elsker henne over alt på jord. Ca. 80% av tiden er jeg blid og smiler/ler og duller med henne. Er så stolt hver gang hun gjør noe nytt osv. Kan av og til gråte når jeg ser på henne fordi hun er så vakker!

Så spørsmålet mitt er egentlig om en fødselsdepresjon er konstant eller om det kan komme og gå litt? Eller er det vanlig med sånne negative tanker innimellom?

Anonymkode: 634df...644

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...