Første krangel med kjæresten

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er 3o år gammel. Har 1 barn på 2 år. Min kjæreste har to barn på 10 og 6 år.

Dette forholdet ble innledet i sommeren 2020, og vi har hatt veldig fint sammen. Vi har nettopp hatt vår første krangel og jeg er usikker på om jeg bør bli eller gå. 

Krangelen vår gikk ut på at vi har snakket om hvordan det vil bli om vi flyttet sammen i hans leilighet. Han eier og jeg leier. Han har 3 soverom og det er derfor ikke nok soverom for alle barna. Han tenkte høyt med meg om at et alternativ var at mitt barn kunne enten sovne i vårt rom også bli bært til et annet rom da jeg sliter med søvn når han sover i samme rom som meg. Jeg sover svært lett. Eller at han kunne få et rom uten vindu. Jeg ble veldig sint og lei meg for at han kunne foreslå noe slikt. Han sier at jeg har misforstått og at jeg er kun ute etter" å ta han". Han har aldri opplevd en liggende krangel i noen tidligere forhold. 

Jeg reagerer veldig på at han kunne foreslå at mitt barn ikke skulle få en fast pass å sove. Jeg reagerer også på at han sier jeg overanalyserer og misforstår han. Jeg reagerer på at han sammenligner med med sine tidligere forhold. 

Det skal sies at vi konkluderte med at mitt barn skal få sove på et fast rom. Hva tenker dere. Bør jeg bli eller bør jeg gå?

Anonymkode: cef16...015

[AnonymBruker]

Hva med å kjøpe noe sammen med god nok plass til alle? Det haster vel ikke sånn med å flytte sammen? Et halvt år i et forhold er jo ikke så mye ..

Anonymkode: a68b4...539

[AnonymBruker]

Dere er 6 mnd inn i forholdet. Jeg synes det er spesielt at du vurderer å gå fra han pga. en diskusjon om hva dere kanskje skal gjøre en gang i fremtiden når dere kanskje flytter sammen i hans leilighet. 

Anonymkode: 846ff...984

[AnonymBruker]

Barna hans flytter inn på det største rommet,  så får barnet ditt og dere eget soverom. 

Her sover vi på det minste rommet. Barna har de to stor. Men hvis du skal gå etter en krangel er ikke forholdet liv laga fra din side. Du må klare å takle å kommunisere og ikke bare stikke av gårde. 

Anonymkode: fc41b...d82

[AnonymBruker]

1. Det er ganske naturlig at hans barn beholder sine rom, siden det er deres hjem allerede. 

2. Å ta så på veg, når dere attpåtil kom til enighet er rart. 

3. Dere har vært sammen et kvarter, burde ikke flytte sammen allerede med hensyn til barna. 

4. Når dere først skal flytte sammen bør dere kjøpe noe som er stort nok til at alle får sitt eget rom.

Anonymkode: 73dcf...236

[Festlig]

Dere har vært sammen siden sommeren  2020.  Pandemien har vart lenger enn forholdet, og det er 3 barn i bildet. 
Det er unntakstilstand i med tanke på sosialt liv og på jobb.

Jeg synes dere er altfor tidlig ute med tanke på samboerskap . Du har et barn som har et eget rom der dere bor? 
Kjæresten din bor i en leilighet sammen med sine barn og de har sine rom der som er naturlig . 
Å flytte inn i en leilighet der det allerede ikke er plass til flere er ingen god løsning .

Utsett å flytte sammen til dere ser at det fungerer på sikt . Da er det naturlig å kjøpe seg et større husvære deg alle stiller likt. 
At far ikke vil forandre på bosituasjon for sine barn forstår jeg godt . De hadde sine rom og sine  ting lenge før du kom inn i bildet .

Du bør sørge best for ditt barn. Samme som han gjør for sine 

[Hunmedham]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er 3o år gammel. Har 1 barn på 2 år. Min kjæreste har to barn på 10 og 6 år.

Dette forholdet ble innledet i sommeren 2020, og vi har hatt veldig fint sammen. Vi har nettopp hatt vår første krangel og jeg er usikker på om jeg bør bli eller gå. 

Krangelen vår gikk ut på at vi har snakket om hvordan det vil bli om vi flyttet sammen i hans leilighet. Han eier og jeg leier. Han har 3 soverom og det er derfor ikke nok soverom for alle barna. Han tenkte høyt med meg om at et alternativ var at mitt barn kunne enten sovne i vårt rom også bli bært til et annet rom da jeg sliter med søvn når han sover i samme rom som meg. Jeg sover svært lett. Eller at han kunne få et rom uten vindu. Jeg ble veldig sint og lei meg for at han kunne foreslå noe slikt.

Jeg synes du skal ta deg sammen. Her stiller jeg meg på hans side.

Før det første: Det er bare tull å tenke på om du skal bli eller gå. Jeg forstår ikke at du i det hele tatt blander i det. Dere diskuterer noe praktisk knyttet til forholdet deres, hverken mer eller mindre. Å skulle kutte ut bare fordi dere ikke ble enige med en gang er jo bare tullball. Ja, dere kranglet. Der har alle andre gjort, mer enn bare én gang. Hvis du ikke tåler en krangel uten å tenke på brudd, har du et problem. Du får ta deg sammen. Dette er umodent av deg.

For det andre: Du sier at dere tenkte høyt. Ja, dere drøftet de mulighetene som finnes, dersom dere skulle flytte sammen i en leilighet som har et avgrenset antall rom. Da er jo denne høyttenkningen han driver med helt naturlig. Altså: Hvilke muligheter finnes i teorien? De han nevnte, som du refererer i innlegget ditt, er jo helt klart slike alternativer. Hvorvidt de er gode, eller noe som passer for dere, tilhører neste runde i vurderingene. Men nå skulle dere jo se hvilke valgmuligheter dere har. Da er ikke høyttenkningen "forslag" som han vil prakke på noen, men et bidrag til listen over muligheter. Kanskje dere ender med at det ikke er mulig å bo sammen i den leiligheten? Det vet dere ikke før dere har vurdert alle mulighetene, saklig og praktisk. Din oppførsel bidrar ikke til dette.

Mitt råd til deg: Si til ham at du beklager, at du oppførte deg umodent og irrasjonelt. Si til ham at du forstår at han bare ville prøve å finne løsninger. Diskutér deretter mulighetene med ham. Hvis dere finner ut at det ikke går å flytte sammen hos ham, har dere konkludert sammen.

[Carrot]

Jeg tror at det viktigste i et livslangt forhold er hvordan vi er uenige, og hvor godt vi klarer kommuniere i en situasjon hvor følelser spiller en stor rolle. Mer enn selve diskusjonen og dets tema - hvordan håndterer dere uenigheten eller her hvor han påstår du har misforstått han. Kan det være rom for at han har rett? Du er såret, forståelig siden din oppfatning er at ditt barn tilsidesettes for hans om jeg forstår deg rikitg - da er det viktigere å snakke om dette enn om hvem som sover hvor førts for å løse opp eventuelle misforståelser. Forhold står og faller på totalen av kommunikasjonen mer enn enkeltepisoder man kan komme gjennom sammen over tid. 

Når det gjelder det å flytte sammen. Som skilt og i nytt forhold brukte jeg lang tid på å introdusere en ny mann for mine barn, først fordi jeg ville være sikker på at dette var varig, deretter fordi det å innvolvere en annen familie inn i det som da var vår familie fører med seg utfordringer uansett om det er en voksen eller voksne og barn som skal leve sammen. Det er en stor endring og den bør ikke tas lett på.

Det er ikke greit at hans barn må ofre sine soverom, kanskje ikke en gang dele - ergo er det et behov der for et ekstra rom, det er ikke greit for deg (eller lovlig) å ha soverom uten rømningsvei, så forslaget om soverom uten vindu utgår. Da gjenstår dere med å evt finne noe sammen. Det betyr ikke at han må selge, og dere må kjøpe, kanskje han kan leie ut sin og dere kan leie sammen? 

Men en krangel som denne alene er kanskje ikke grunn til å avslutte forholdet før du finner ut om kommunikasjonen dere mellom i en slik setting fortsatt er god eller ikke, tidlig i et forhold ønsker man gjerne være mer fleksibel enn man er, så hvis dette er "harde fronter" alt nå kan det kanskje være et tegn på at dere ikke er så kompatible i slike settinger og at det evt må løses og jobbes med? 

[AnonymBruker]

Mine tanker er at snakk om å flytte sammen så tidlig i et forhold med barn i bildet er altfor tidlig! 
 

Dessuten, et soverom skal ha rømningsvei (les: vindu i tillegg til dør).

Anonymkode: f981f...466

[AnonymBruker]

Dersom du vurderer å gå etter en diskusjon som dette, bør du faktisk gå. Du kommer ikke til å håndtere fremtidige diskusjoner som garantert hadde kommet hvis dere flyttet sammen.

Dersom du likevel blir, så kjøp nytt sted sammen. Et sted med plass til alle. Det er ikke barebare å flytte inn i andres etablerte hjem. Du vil nok føle deg som en gjest i lang tid.

Alternativt kan dere snakke med hans barn om situasjonen. Jeg vet ikke hvor knyttet de er til plassen de bor nå. Kanskje synes de det er en god ide å få nytt hus. Kanskje ønsker de ikke å flytte, men ønsker heller å dele rom? De er små, mange søsken foretrekker å dele rom i den alderen. 

Anonymkode: 8cb93...605

[Nerine_]

Men ærlig talt, forventer du et forhold fritt for diskusjoner? 

[Gjest Lars1009]

Dette er jo ikke en krangel engang.

[AnonymBruker]

Hornet skrev (3 timer siden):

Dette er jo ikke en krangel engang.

veel, det kan være de kranglet om det, det kan være det føltes som en krangel for ts, det kan være at hun er hårsår og ømhudet pga bagasje, det kan være at kjæresten ikke har tanke for henne og hennes barns behov osv osv, men det TS uansett må gjøre er å snakke, gå i dialog, ha et ønske om å forstå og finne en felles middelvei begge kan si er et godt valg osv.. 

Anonymkode: de209...136

[AnonymBruker]

Bruk hodet! Du har barn, og flytter ikke inn i en annen familie på LEEENGE enda. Stakkars barn, både dine og hans.

Anonymkode: 20dd8...50a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei.

Jeg er 3o år gammel. Har 1 barn på 2 år. Min kjæreste har to barn på 10 og 6 år.

Dette forholdet ble innledet i sommeren 2020, og vi har hatt veldig fint sammen. Vi har nettopp hatt vår første krangel og jeg er usikker på om jeg bør bli eller gå. 

Krangelen vår gikk ut på at vi har snakket om hvordan det vil bli om vi flyttet sammen i hans leilighet. Han eier og jeg leier. Han har 3 soverom og det er derfor ikke nok soverom for alle barna. Han tenkte høyt med meg om at et alternativ var at mitt barn kunne enten sovne i vårt rom også bli bært til et annet rom da jeg sliter med søvn når han sover i samme rom som meg. Jeg sover svært lett. Eller at han kunne få et rom uten vindu. Jeg ble veldig sint og lei meg for at han kunne foreslå noe slikt. Han sier at jeg har misforstått og at jeg er kun ute etter" å ta han". Han har aldri opplevd en liggende krangel i noen tidligere forhold. 

Jeg reagerer veldig på at han kunne foreslå at mitt barn ikke skulle få en fast pass å sove. Jeg reagerer også på at han sier jeg overanalyserer og misforstår han. Jeg reagerer på at han sammenligner med med sine tidligere forhold. 

Det skal sies at vi konkluderte med at mitt barn skal få sove på et fast rom. Hva tenker dere. Bør jeg bli eller bør jeg gå?

Anonymkode: cef16...015

Ingen god start når dere har vært sammen i 2 minutt. Tenker allerede på et samboerskap? Wow, det er å gå fort fram. Stakkars barna. 

 

Hvor gammel er han? 

Anonymkode: 4a430...f62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei.

Jeg er 3o år gammel. Har 1 barn på 2 år. Min kjæreste har to barn på 10 og 6 år.

Dette forholdet ble innledet i sommeren 2020, og vi har hatt veldig fint sammen. Vi har nettopp hatt vår første krangel og jeg er usikker på om jeg bør bli eller gå. 

Krangelen vår gikk ut på at vi har snakket om hvordan det vil bli om vi flyttet sammen i hans leilighet. Han eier og jeg leier. Han har 3 soverom og det er derfor ikke nok soverom for alle barna. Han tenkte høyt med meg om at et alternativ var at mitt barn kunne enten sovne i vårt rom også bli bært til et annet rom da jeg sliter med søvn når han sover i samme rom som meg. Jeg sover svært lett. Eller at han kunne få et rom uten vindu. Jeg ble veldig sint og lei meg for at han kunne foreslå noe slikt. Han sier at jeg har misforstått og at jeg er kun ute etter" å ta han". Han har aldri opplevd en liggende krangel i noen tidligere forhold. 

Jeg reagerer veldig på at han kunne foreslå at mitt barn ikke skulle få en fast pass å sove. Jeg reagerer også på at han sier jeg overanalyserer og misforstår han. Jeg reagerer på at han sammenligner med med sine tidligere forhold. 

Det skal sies at vi konkluderte med at mitt barn skal få sove på et fast rom. Hva tenker dere. Bør jeg bli eller bør jeg gå?

Anonymkode: cef16...015

Ikke relevant, men har dette noen sammenheng med den tråden ang bonusbarnebarn/bestemor? Hvor hun vil presse på bestemor-rollen som ikke virker så keen på å være bestemor til bonusbarnebarn?

Anonymkode: 4a430...f62