Hvordan merker du hormonene som herjer etter fødsel?

[AnonymBruker]

Lurer på når man blir seg selv igjen? 

Jeg er i 3. trimester og har hatt mange plager grunnet graviditeten. Kvalme, smerter, sterk trøtthet..  har ikke følt meg som meg selv på et halvt år, må hvile mye og humøret og overskuddet er som blåst bort. Jeg var glad og aktiv før. Nå er alt på halvt gir. 

Blir alle disse problemene borte etter fødsel selv om man fortsatt har diverse hormoner i seg pga amming? 

Anonymkode: aa3cd...756

[AnonymBruker]

Det er voldsomt individuelt. Noen merker jo knapt at de er gravide, mens andre blir syke av det. Noen merker knapt hormoner etter fødsel, andre strigråter i ukevis. 

Anonymkode: a30c2...273

[AnonymBruker]

Fasitsvaret her er at det vet man aldri før etterpå (som Emil sier). 
 

Hos noen er «alt» av plager som blåst bort ganske kjapt etter fødsel.

Hos andre fortsetter det en stund (både hyperemesis, vann i kroppen og bekkenleddsmerter er ikke nødvendigvis borte bare fordi ungen er ute, for eksempel). 
 

Hos atter andre forsvinner disse plagene, men avløses av andre plager med hormonell basis. 
 

Alle har ulike forløp, men noen er vanligere enn andre. For eksempel er det helt vanlig å få MASSE energi rett etter fødsel - og å ikke få det. Det er også helt vanlig å gråte masse pga hormonene - og å ikke gjøre det. Noen blir veldig følelsesmessig labile, mens andre ikke egentlig får noen sånn veldig tydelig reaksjon. Noen får en følelse av enorm trygghet på at dette har de kontroll på; at de «kjenner» barnet (selv om de ikke gjør det, ingen gjør jo det), en enorm overbevisning om at dette fikser de (og det gjør de jo - de aller fleste gjør det). Andre blir som lamslått og tør knapt ta i ungen sin uten veiledning, men har likevel en enorm beskyttertrang overfor den. Noen føler mye mindre enn de tenker er akseptabelt, og får en sorg over det. Noen er så utslitte etter lange fødselsforløp at de penses inn på et mindre ideelt spor følelsesmessig nettopp fordi de ikke har krefter. Noen BLIR utslitte dersom barnets behov den første tiden ikke tillater dem å hente seg inn. 
 

Og noen får permanente plager - sjeldent utfall, men det skjer det også. 
 

De aller, aller fleste har sitt, men får det bedre før de knekker 😊

Anonymkode: fb4d2...c71

[AnonymBruker]

Det lurer jeg og på. Min jente er snart 5 måneder...

Anonymkode: e0835...12e

[AnonymBruker]

Her gikk alle mine fysiske svangerskapsplager over, og ble byttet ut med psykiske plager. Sinnsykt overveldet, et ENORMT beskyttelsesbehov ovenfor babyen (stolte ikke på noen, ikke en gang mannen. Det ble et stort problem), barseltårer, ammetåke (glemte ALT, min mor driver ennå to år senere og ringer meg 30 min før en avtale for påminnelse) osv. Jeg var ganske stabil og fattet i svangerskapet, men fysisk ganske dårlig. De første to månedene etter fødsel var jeg frisk fysisk, men psykisk helt på jordet 😛 

Anonymkode: a2a68...250

[Nerine_]

Jeg følte meg tilnærmet normal etter fødsel, med unntak av litt mørbanket underliv en stund da. 

[AnonymBruker]

Ingen plager i graviditeten fysisk men veldig hormonell og gråt lett. «Babyen» er nå 1,5 år og jeg begynner så smått å føle meg som meg selv igjen. Det er jo store individuelle forskjeller og blandt mine venninner er det oss som blir hormonelle når vi har pms som har vært mest hormonelle før og etter fødsel. I tillegg spiller det sikkert inn hvor mye søvn osv man får når babyen blir født. 

Anonymkode: 242ec...143

[AnonymBruker]

Her ble gravid hormoner og symptomer som feks sterk bekkenløsning byttet ut med andre hormoner og plager. 

Hormonene som suser i kroppen etter fødsel opplevde jeg som verre enn de jeg hadde som gravid. 

Gråt hele tiden, følte jeg var i en boble, smerter under amming, overveldende kjærlighet og beskyttelsestrang for babyen, smerter i underliv og pupper... 

Ja... Det går heldigvis over😊

Anonymkode: 43790...361