MissJ Skrevet 12. august 2005 #1 Skrevet 12. august 2005 Nå er det 16 måneder siden jeg sluttet på p-pillene og vi ville endelig prøve å bli gravide. Det har vært litt halvhjertet forsøk til tider, da vi i mellomtiden har giftet oss (jippi ) og det var greit å ikke føde på bryllupsdagen... Jeg har helt siden lenge før vi begynte å prøve, følt at det vil ta langt tid før jeg blir gravid. Men nå begynner jeg å bli litt utålmodig... Vi har ikke stresset med dette i det hele tatt hittil, men nå har vi blitt enige om å bestille time til utredning og sjekk i oktober. Liker ikke å syte om dette, jeg vet jo at jeg definitivt ikke er alene om dette. Men noen ganger blir jeg lei meg og tenker at det er umulig å få egne barn, og der sitter jeg nå... Og det hjelper selvfølgelig ikke at folk til stadighet spør "når skal dere ha barn" osv, og til og med fikk jeg en kommentar fra en nær slekning om "hvis dere ikke vil ha egne barn er jo vi heldige som alltid vil ha tilgang på barnevakt..." gadd ikke engang si noe til den kommentaren, men det sårer jo. jaja, måtte bare få det ut:) det hjelper det! Ha en fin fredagskveld alle sammen! Klem fra meg
Brudulja Skrevet 12. august 2005 #2 Skrevet 12. august 2005 Det er lov til å syte litt av og til! Vil gi deg en jeg. Vet veldig godt hvordan du har det. Livet går litt i berg og dalbane føler jeg. I perioder klarer jeg å være optimistisk og øyne håp, mens andre dager bare er helt forferdelige. Man blir jo så sykelig opptatt av å få det til. Jeg syns jeg tenker på denne prøvingen nesten hele tiden jeg. Og da er det selvfølgelig ikke til å unngå at man kan bli lettere deprimert innimellom. Tanken på at man kanskje aldri får oppleve å få egne barn... Mens man føler at alle rundt en får det til med en gang og går og strutter med magene sine. Og når man ser at folk man begynte å prøve samtidig med alt har fått barn. Huff, dette var da ikke et spesielt oppløftende svar, bare syting fra ende til annen Vil iallefall ønske deg lykke til, håper det blir din tur snart
MissJ Skrevet 12. august 2005 Forfatter #3 Skrevet 12. august 2005 Tusen takk og lykke til til dere og!
Gjest Gjest Skrevet 12. august 2005 #4 Skrevet 12. august 2005 Fatter ikke at folk kan være så tankeløse at de driver å spør om de tingene der! For det første er det privat og personlig og dessuten kan det være veldig sårt for mange som prøver og prøver... Tankeløse mennesker! Håper det ordner seg for dere!
Jandia Skrevet 13. august 2005 #5 Skrevet 13. august 2005 Utrolig mange tankeløse mennesker der ute... En kollega av meg sa til meg (før jeg ble gravid, og ikke visste om jeg kunne bli det heller) at "dersom man vil bli gravid nok, så klarer man det" Herregud da tørna jeg nesten... Uuff, lykke til!!!
bizzy Skrevet 13. august 2005 #6 Skrevet 13. august 2005 Det er ikke enkelt når prøvingen tar tid! Men ikke gi opp, plutselig en dag sitter du der med en positiv test, og alle skuffelsene under prøvingen er glemt Vi prøvde i 2 år før vi endelig fikk klaff, hadde mange tunge tider, men det hjalp da vi kom i gang med utredningen! Følte at vi på en måte var nermere ønsket vårt, i og med at vi gjorde noe aktivt for å finne ut hvorfor det ikke klaffet. Hos oss fant de ikke noe grunn til at det ikke klaffet, og etter 4 pergokurer ble det endelig klaff Lykke lykke til med utredning og videre prøving
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå