Gammelmannssur far

[AnonymBruker]

Jeg har en far som ofte reagerer sint på meg når jeg uttaler meg kritisk om noe, eller at jeg ikke har oppfattet akkurat hva han har sagt. Jeg blir sterkt i ulage når han er sånn og rømmer fort situasjonen. Jeg vet ikke om det er han som har blitt gammelmannssur eller jeg som er klagete. Her forleden snakket han på telefonen og jeg opplevde han som frekk med personen han snakket med, og jeg skjønte da at det ikke nødvendigvis bare er meg det går ut over.

Eksempel: Men jeg vil  Jeg har et barn som følges opp av tannlege pga hull. Jeg er så som så fornøyd, fordi tannlegen er veldig travel og jeg synes ikke han trygger barnet ordentlig før han setter i gang i munnen til barnet. I forbindelse med mitt eget tannlegebesøk hadde jeg med barnet, og tannlegen tok seg god tid til også å sjekke barnets munn, det var en veldig positiv opplevelse for oss begge. Jeg fortalte dette til min far, og han ble sint og sa at han orker ikke høre på at jeg klager. Det er gratis, sa han og jeg burde være takknemlig for det. jeg svarte bare at noen ganger er ting verdt å betale for og rømte avgårde. Da hadde jeg kommet på besøk til ham med boller! Og det hadde vært en hyggelig samtale inntil dette. 

Dette er ikke første gangen han reagerer sint på meg når jeg er kritisk til et eller annet, eller hvis jeg ikke forstår eksakt hva han mener for eksempel hvis vi snakker om noe feks hvor et område ligger i forhold til et annet på kartet. Jeg opplever det så sprøtt at han reagerer slik på meg, det er ingen andre som reagerer med sinne over sånne her ting? Jeg føler at jeg aldri vet når han er hyggelig mot meg og når han plutselig blir sint. Han er 70 år. Er dette et demenstegn?

 

Anonymkode: 8b495...bc7

[lillevill]

Det er gamlingfakter, ja

[AnonymBruker]

Mulig han har en fissur?

Anonymkode: cb096...b9f

[Eneri]

Surpomp-fakter der altså. Kanskje han er ikke har det så bra med seg selv. Mulig han har for lite produktivt å fylle dagene med. 

Du får kjøpe ham ei t-skjorte det står 3G på; Gretten, Gammel, Gubbe 😀

Kanskje han ser humoren i det og tar seg litt på tak. 

[AnonymBruker]

Vil også si utifra eksempelet ditt at du også er nærtagen. Han responderte ikke som du forventet, du tok det dårlig og reiste.

Anonymkode: 0fd3f...622

[AnonymBruker]

Altså, mannen er 70 år, de kognitive evnene blir redusert med alderen. Forsåvidt kan man kalle det gammelmannssur, når eldre mennesker mister litt av terskelen for å reagere med irritasjon. Det kan også være starten på demens som du nevner.
 

Jeg registrerer noe av det samme hos min egen far som er i starten av 60-årene. Og ja, det er vondt, men jeg prøver å tenke at det er alderen som setter sitt preg. Nå vet ikke jeg forhistorien til deg og din far og hva slags forhold dere har hatt, men kan se for meg at det blir vanskelig å takle forandring i personlighet hvis kontrasten blir veldig stor?

Anonymkode: 540d9...e5b

[SoWhat?]

Du må jo være voksen når faren din er 70, og jeg syns det er litt rart at du blir sterkt i ulage og rømmer situasjonen. I alle dager...

Jeg lærte en ting allerede da jeg var veldig ung, og jeg lærte det fordi jeg hadde gode samtaler med eldre slektninger. Jeg fikk fortalt hvordan de levde og hadde det da de vokste opp. De klaget aldri, men jeg skjønte jo at de hadde ikke hatt det så lett som min generasjon. De hadde også ulike plager med alderen, og da tar det seg ikke ut å klage på et skrubbsår. Om du skjønner hvor jeg vil.

Faren din syns at du er heldig som har gratis tannlege. Fks. Jeg vet ikke hva mer du klager på, men tenk litt på hva han er vokst opp med, og om det er så ok for han å høre på negative ting uansett. Kan du ikke være positiv og snakke om hyggelige ting når dere er sammen? Så kan du heller "få ut ting" hos andre?  Når du merker at han ikke har samme tålmodighet lenger?  Syns det er litt trist at du kaller det "gammelmannssur" også, som om det er han alene som skaper misstemning. Kommunikasjon og hensyn går begge veier. Syns jo han blir vel utålmodig noen ganger som du forklarer, men kan du ikke være litt overbærende. Han har stått ut med din treårs-trass og din sikkert utrolig slitsomme tenåringsfase 🙂

Det er kanskje på tide at du blir den tålmodige og overbærende? Din tur rett og slett.

Det er sikkert ikke mange som er enige med meg her, for voksne unger i Norge er sjelden det 🙂 men jeg tenker at det ikke trenger å være så feil å ihvertfall tenke litt over dette?

Og ikke stilk av om han blir sint. Stakkars da. Han blir jo ikke akkurat helt urimelig. Bare litt vanskelig. 

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (1 time siden):

Du må jo være voksen når faren din er 70, og jeg syns det er litt rart at du blir sterkt i ulage og rømmer situasjonen. I alle dager...

Jeg lærte en ting allerede da jeg var veldig ung, og jeg lærte det fordi jeg hadde gode samtaler med eldre slektninger. Jeg fikk fortalt hvordan de levde og hadde det da de vokste opp. De klaget aldri, men jeg skjønte jo at de hadde ikke hatt det så lett som min generasjon. De hadde også ulike plager med alderen, og da tar det seg ikke ut å klage på et skrubbsår. Om du skjønner hvor jeg vil.

Faren din syns at du er heldig som har gratis tannlege. Fks. Jeg vet ikke hva mer du klager på, men tenk litt på hva han er vokst opp med, og om det er så ok for han å høre på negative ting uansett. Kan du ikke være positiv og snakke om hyggelige ting når dere er sammen? Så kan du heller "få ut ting" hos andre?  Når du merker at han ikke har samme tålmodighet lenger?  Syns det er litt trist at du kaller det "gammelmannssur" også, som om det er han alene som skaper misstemning. Kommunikasjon og hensyn går begge veier. Syns jo han blir vel utålmodig noen ganger som du forklarer, men kan du ikke være litt overbærende. Han har stått ut med din treårs-trass og din sikkert utrolig slitsomme tenåringsfase 🙂

Det er kanskje på tide at du blir den tålmodige og overbærende? Din tur rett og slett.

Det er sikkert ikke mange som er enige med meg her, for voksne unger i Norge er sjelden det 🙂 men jeg tenker at det ikke trenger å være så feil å ihvertfall tenke litt over dette?

Og ikke stilk av om han blir sint. Stakkars da. Han blir jo ikke akkurat helt urimelig. Bare litt vanskelig. 

Det er ikke rett at han har stått ut med min treårstrass og slitsomme tenåringsfase. Han utsatte meg for omsorgssvikt ved å la meg vokse opp alene hos min alvorlig psykisk syke mamma, mens han festet, drakk og hadde masse andre damer. Så han levde livet, mens jeg levde med min mors grusomme vrangforestillinger hver eneste dag fram til jeg flyttet for meg selv som 15- åring. Derfor reagerer jeg veldig sterkt på det når jeg opplever relasjoner som truende. Sinte folk blir jeg veldig redd av, og jeg blir fysisk dårlig.

Jeg har vært veldig overbærende ved å tilgi ham slik at vi kunne etablere en god relasjon i voksen alder, og han har over år bedret seg. Han har i mange år vært utrolig hjelpsom med det han kan bidra med. Lån, kjøring hit og dit, hjelp i huset. Men nå reagerer han med raseri og sinne på ting som for meg er absurd å reagere på med sinne. Og i dag da jeg "klaget" på tannlegen, rant vel begeret over og jeg skrev inn her...

Jeg synes ikke det er rett at jeg skal drive selvsensur om noe så platonisk som en mening om et offentlig helsetjenestetilbud for å beholde den gode stemningen. Hva blir det neste?

 

Anonymkode: 8b495...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke rett at han har stått ut med min treårstrass og slitsomme tenåringsfase. Han utsatte meg for omsorgssvikt ved å la meg vokse opp alene hos min alvorlig psykisk syke mamma, mens han festet, drakk og hadde masse andre damer. Så han levde livet, mens jeg levde med min mors grusomme vrangforestillinger hver eneste dag fram til jeg flyttet for meg selv som 15- åring. Derfor reagerer jeg veldig sterkt på det når jeg opplever relasjoner som truende. Sinte folk blir jeg veldig redd av, og jeg blir fysisk dårlig.

Jeg har vært veldig overbærende ved å tilgi ham slik at vi kunne etablere en god relasjon i voksen alder, og han har over år bedret seg. Han har i mange år vært utrolig hjelpsom med det han kan bidra med. Lån, kjøring hit og dit, hjelp i huset. Men nå reagerer han med raseri og sinne på ting som for meg er absurd å reagere på med sinne. Og i dag da jeg "klaget" på tannlegen, rant vel begeret over og jeg skrev inn her...

Jeg synes ikke det er rett at jeg skal drive selvsensur om noe så platonisk som en mening om et offentlig helsetjenestetilbud for å beholde den gode stemningen. Hva blir det neste?

 

Anonymkode: 8b495...bc7

Så hører det med at han nettopp ringte og var blid som en lerke. Han pleier å gjøre det sånn, for å "reparere" humørsvingningene sine. Jeg latet som ingenting, og var blid tilbake. Så nå er alt i orden igjen, så lenge det varer.

Anonymkode: 8b495...bc7

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er ikke rett at han har stått ut med min treårstrass og slitsomme tenåringsfase. Han utsatte meg for omsorgssvikt ved å la meg vokse opp alene hos min alvorlig psykisk syke mamma, mens han festet, drakk og hadde masse andre damer. Så han levde livet, mens jeg levde med min mors grusomme vrangforestillinger hver eneste dag fram til jeg flyttet for meg selv som 15- åring. Derfor reagerer jeg veldig sterkt på det når jeg opplever relasjoner som truende. Sinte folk blir jeg veldig redd av, og jeg blir fysisk dårlig.

Jeg har vært veldig overbærende ved å tilgi ham slik at vi kunne etablere en god relasjon i voksen alder, og han har over år bedret seg. Han har i mange år vært utrolig hjelpsom med det han kan bidra med. Lån, kjøring hit og dit, hjelp i huset. Men nå reagerer han med raseri og sinne på ting som for meg er absurd å reagere på med sinne. Og i dag da jeg "klaget" på tannlegen, rant vel begeret over og jeg skrev inn her...

Jeg synes ikke det er rett at jeg skal drive selvsensur om noe så platonisk som en mening om et offentlig helsetjenestetilbud for å beholde den gode stemningen. Hva blir det neste?

 

Anonymkode: 8b495...bc7

Men herregud. Jeg trodde dere var som en "mer vanlig" familie! Da må jeg jo bare beklage fordi da teller jo ikke det jeg skrev. Nå skjønner jeg deg jo selvfølgelig! 

 

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (1 minutt siden):

Men herregud. Jeg trodde dere var som en "mer vanlig" familie! Da må jeg jo bare beklage fordi da teller jo ikke det jeg skrev. Nå skjønner jeg deg jo selvfølgelig! 

 

Takk! Jeg ser likevel det du skriver og tar det til meg at jeg bør prøve å unnlate "klaging" på diverse til han.  Kan ikke forandre andre enn seg selv, etc 😁

Anonymkode: 8b495...bc7