Skjemmes av at jeg ikke får til å prøve å gå ned i vekt

[AnonymBruker]

Prøv å endre fokus. Fokuser på det du skal spise mer av, ikke fokuser på det du ikke skal spise. Jo mer du tenker på at du ikke skal spise sjokolade jo mer tenker du på sjokolade jo mer lyst på sjokolade får du og jo større blir fristelsen. Spiser du lite grønnsaker kan du fokusere på å øke mengde grønnsaker. Spiser du lite fisk og har lyst å øke mengde fisk i kostholdet fokuserer du på det. 
 

 

Anonymkode: fe510...aae

[AnonymBruker]

Hvis lavkarbo ikke fungerer helt for deg, kan du ikke prøve noe annet?
Jeg går ned i vekt selv om jeg spiser bananpannekaker nesten hver dag. Teller kalorier og går en tur på kveldstid når jeg får det verste søtsuget. 

Anonymkode: 1827d...c56

[Gjest Albbas]

Å be deg skjerpe deg og bruke viljestyrken avslører bare at man ikke kan noe som helst om viljestyrke. 

Mennesker har lav viljestyrke, og jo flere ganger i løpet av en dag vi må bruke viljestyrken, jo større er sjansen for at den svikter i løpet av dagen. Den er som en muskel og blir faktisk sliten i løpet av en dag. Det er en av grunnene til til at vektnedgang er vanskelig, man kan ikke bare bestemme seg for å være viljesterk. 

I stedetfor å basere seg på at viljestyrken plutselig skal mangedobles bør man gå inn for å ikke 🚱slite den ut. Planlegg, planlegg, planlegg. Ha faste vaner slik at du ikke trenger å vurdere hva du skal ha til frokost (og derfor risikerer å velge dårlig), men at du av vane tar det sunne alternativet. Planlegg måltidene i forkant og sørg for å følge planen så godt du kan. Unngå å ha fristelser tilgjengelig. Ikke lag bananpannekaker til barna uten å faktisk planlegge for at du kan unne deg litt. Planlegg heller å spise en halv en, enn å planlegge for null og sprekke med tre stykk... 

Hvis store endringer er vanskelig, gjør små endringer. Å innføre én ny vane om gangen er mer enn nok. Ikke ha det travelt. Javel, du sprakk etter 2 dager - så fint at du greide to dager da! Hva kan du lære? 

Skam hjelper ingen. Ikke belage deg på å skjerpe deg, men lag planer rundt hhirdan få hverdagen til å gå opp uten å stadig måtte regne med den særdeles upålitelige viljestyrken. 

(Hilsen hun som leser om viljestyrke om dagen og har fått seg noen aha-opplevelser 🤭) pan widget

Endret 13. januar 2021 av Albbas

[AnonymBruker]

Det er ikke rart at du ikke klarer å holde ut lenger når du går over i et så ekstremt kosthold. Hvorfor skal du kutte ut sukker helt? Hva er galt med et par bananhavrepannekaker med brunost en morgen? Du spiser det ikke hver dag, og det viktigste er det lange løpet. Det viktigste er å redusere mengdene i et langtidsperspektiv. I stedet for å spise 5 pannekaker, spiser du heller et par. I stedet for å spise en hel potetgullpose på lørdagskvelden, spiser du heller en liten skål. I stedet for å forsyne deg to ganger til middag, forsyner du deg én gang og prøver å bli vant til at du ikke trenger å være stappmett. Det vil ikke si at du aldri kan spise deg stappmett på noe, men la det heller være unntaket enn regelen. 

Anonymkode: f728a...988

[Gjest Anonymus Notarius]

Man trenger ikke endre kostholdet sitt fullstendig for å gå ned i vekt, man må bare spise mindre mat.  Det hjelper ikke å bytte ut masse usunn mat med masse sunn mat. Det er selvsagt bra å spise sunnere, men det kan man gjøre ved noen små grep, man trenger ikke kutte ut alt sukker og lignende - det gjør det jo bare vanskeligere! Da føler du deg mislykka, og så gir du opp. Ikke gjør det så vanskelig for deg selv!

Spis vanlig mat, men spis mindre enn før. Vekt/vektnedgang handler nesten bare om hvor mye mat man spiser. Mange tror de må spise spesiell og vanskelig tilgjengelig mat/dietter for å gå ned i vekt, men det stemmer ikke.

[AnonymBruker]

Det som de andre her sier - for meg har kaloritelling fungert helt utmerket. Jeg kan i prinsippet spise alt, men må bare tenke over mengden.

Vil jeg for eksempel spise en gigantisk (og eventuelt usunn) lunsj, dropper jeg frokost og/eller spiser en lettere middag osv. Så lenge kalori"regnskapet" går opp på slutten av hver dag, er alt lov.

Og noen dager tillater jeg meg å skeie ut litt, for eksempel om jeg skal ut med venner og det blir både alkohol og restaurantmat så ryker kanskje den dagens "budsjett". Da ser jeg på det som en hviledag/pause, og fortsetter som før fra dagen etter.

 

Virker som om så mange vil seg selv så vondt - nekte seg selv mat de har ekstremt lyst på, sulte seg, og generelt sette altfor høye og urealistiske krav som fører til sprekk og skuffelse og selvbebreidelse. Og appåtil da velger å gi opp (?!). Jeg begynte saaakte innledningsvis. Begrenset meg litt her og der, spiste litt mindre, men ikke fullt underskudd (appen anbefalte for eksempel 1300, men jeg holdt meg på 1500-1600 fordi det ikke ble like brå overgang, før jeg gradvis trappet videre ned). Det har funket som juling, og jeg har gått ned jevnt og trutt og ikke røket på noen smell selv om jeg har holdt på lenge.

En annen ting som forbauser meg (ikke med deg, TS, men mange andre) er den ekstreme utålmodigheten. At dersom man ikke nærmest halverer kroppsvekten på én måned så er det liksom ikke verdt det. Tenker at da er man kanksje ikke så interessert i å gå ned uansett.. De fleste har vel brukt mange, mange år på å nå vekten de vil bort i fra. Da må man nesten bare akseptere at det vil ta lang tid å gradvis komme seg ned fra den vekten og.

Anonymkode: 36917...b46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

En annen ting som forbauser meg (ikke med deg, TS, men mange andre) er den ekstreme utålmodigheten. At dersom man ikke nærmest halverer kroppsvekten på én måned så er det liksom ikke verdt det. Tenker at da er man kanksje ikke så interessert i å gå ned uansett.. De fleste har vel brukt mange, mange år på å nå vekten de vil bort i fra. Da må man nesten bare akseptere at det vil ta lang tid å gradvis komme seg ned fra den vekten og.

Anonymkode: 36917...b46

Dette!

Anonymkode: f1be2...f34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.1.2021 den 18.21):

Jeg holder 2-3 dager uten sukker og det som kvalifiseres som usunt, også klarer jeg bare ikke fortsette. Og jeg blir så oppgitt over meg selv. Ikke er jeg der at jeg klarer å telle kalorier heller. Får bare ikke ånden over meg. Hvordan får dere til å holde ut, motstå fristelser? 
Barna fikk bananhavrepannekaker med brunost, og jeg klarte ikke motstå det. Det er jo ikke det værste man kan spise, men mer karbohydrater enn jeg tenkte jeg skulle ligge på nå i starten.

Anonymkode: fa70e...d16

Man må finne motivasjonen til å få det til. For det er ikke nok å bare ville gå ned i vekt, men man må faktisk også ønske p gjennomføre det. Det er beinhardt. Men man kan få det til.

For meg er søtsuget størst etter middag, 1-3 biter med sjokolade fikser det, og så klarer jeg og fortsette. Jeg kan ikke si «nei» til alt, men tillate de små gledene i hverdagen. Men man må ha viljestyrken til å kun la det være de 1-3 bitene, og ikke mer.

Anonymkode: cb725...b23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

En annen ting som forbauser meg (ikke med deg, TS, men mange andre) er den ekstreme utålmodigheten. At dersom man ikke nærmest halverer kroppsvekten på én måned så er det liksom ikke verdt det. Tenker at da er man kanksje ikke så interessert i å gå ned uansett.. De fleste har vel brukt mange, mange år på å nå vekten de vil bort i fra. Da må man nesten bare akseptere at det vil ta lang tid å gradvis komme seg ned fra den vekten og.

Anonymkode: 36917...b46

 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dette!

Anonymkode: f1be2...f34

 

Ja! Er så enig. Jeg ser det igjen og igjen på venner og familie at de plutselig får det for seg at de skal gå ned i vekt og så skal alt bort på et par måneder. 

En venninne som er sånn - streng diett, opp i vekt igjen, ny streng diett og opp i vekt igjen. Jeg forstår det bare ikke, hvorfor ikke bruke mer tid på å etablere rutiner du skal leve med resten av livet? Hva så om du bare går ned en halv kilo i uken? Når du er i mål så har du gjerne brukt et år, men det er et år hvor du har fått segmentert nye vaner. Du skaper ikke vaner som sitter gjennom en kort sultekur.

TS - gjør det enkelt. Tell kalorier (i hvert fall i starten for å finne ut hvor du overspiser mest). De fristelsene dine som du ikke kan gi slipp på kan du spise, bare i mindre mengder. Om du bare reduserer med så lite som 200 kalorier hver dag vil du knapt merke det (en liten sjokolade typ), men likevel gå ned 10 kg eller mer på et år. 

Anonymkode: 1ea6c...0a2

[AnonymBruker]

12 hours ago, Anonymus Notarius said:

Man trenger ikke endre kostholdet sitt fullstendig for å gå ned i vekt, man må bare spise mindre mat.  Det hjelper ikke å bytte ut masse usunn mat med masse sunn mat. Det er selvsagt bra å spise sunnere, men det kan man gjøre ved noen små grep, man trenger ikke kutte ut alt sukker og lignende - det gjør det jo bare vanskeligere! Da føler du deg mislykka, og så gir du opp. Ikke gjør det så vanskelig for deg selv!

Spis vanlig mat, men spis mindre enn før. Vekt/vektnedgang handler nesten bare om hvor mye mat man spiser. Mange tror de må spise spesiell og vanskelig tilgjengelig mat/dietter for å gå ned i vekt, men det stemmer ikke.

Om du aldri har vært overvektig så tror jeg ikke du skjønner det. For min del var det å kutte alt sukker, bytte til keto, spise mye mer fett som skulle til. Da ble insulinet veldig flatt. Har ikke diabetes. Og sultfølelsen forsvant. Kan faste i flere dager, men er mindre sulten på dag 4 enn 2 timer etter jeg har spist sukker. Savner ikke sukker i det hele tatt og føler meg mye bedre. Sukker er en ting kroppen ikke trenger. 

Anonymkode: 4d532...bf5

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Om du aldri har vært overvektig så tror jeg ikke du skjønner det. For min del var det å kutte alt sukker, bytte til keto, spise mye mer fett som skulle til. Da ble insulinet veldig flatt. Har ikke diabetes. Og sultfølelsen forsvant. Kan faste i flere dager, men er mindre sulten på dag 4 enn 2 timer etter jeg har spist sukker. Savner ikke sukker i det hele tatt og føler meg mye bedre. Sukker er en ting kroppen ikke trenger. 

Anonymkode: 4d532...bf5

Bra for deg  Poenget mitt var mer et forsøk på å motivere ved å si at man ikke nødvendigvis trenger å gjøre det så vanskelig. Mange overvektige gir opp/orker ikke begynne fordi de tror det er veldig komplisert og de aldri kan spise vanlig mat igjen, for å sette det på spissen. Mens det er fullt mulig å gå ned i vekt på vanlig mat. Hovedsaken er uansett porsjonskontroll, enten man spiser det ene eller det andre.