Enslig mor - Føler meg så alene

[AnonymBruker]

Jeg er enslig og bor i et område med ekstremt mye ressursterke folk. Når jeg flyttet hit fikk jeg høre at "her er vi flinke til å ivareta de som er alene og skiller seg. Men tror jommen meg ikke det gjelder meg gitt. Det må nok gjelde andre eller kansje de som allerede har en stor vennegjeng. 

Jeg har ingen familie her, bortsett ifra eksen. I jula var jeg alene, og ingen orket å ta kontakt. Tilogmed ikke slekt jeg har her i byen. De spør heller ikke om jeg er alene, eller om jeg har noen, for det er sikkert mye greiere å forholde seg til meg om de "ikke vet". 

Nå har jeg også begynt å føle at folk tar avstand fordi vi er en annerledes familie. Fordi det bare er oss liksom. 

Det gikk litt inn på meg i dag, pga reglende til Erna angående smitte. Barnet mitt er typen som er ekstremt sosial. Jeg trenger ikke andre på lik grad og har det fint alene, men i dag gikk det jommen meg inn på meg. Jeg hadde taklet det her mye bedre om jeg ikke hadde hatt barn, men trist å se at barnet kjenner sånn på det her.

Anonymkode: 25487...7f8

[Amigo]

💞 ikke lett i disse tider.

[AnonymBruker]

Hei!
Jeg er også ensom. Jeg er barnløs da, så jeg vet ikke om du egentlig ønsker at jeg svarer deg, for vi er jo ikke i helt samme situasjon sånn sett. Men jeg tror kanskje det hadde vært lettere for meg hvis jeg faktisk HADDE et barn...samtidig så har jeg jo muligheten til å dra ut på hva jeg måtte finne på. 

Men jeg har ingen mennesker i livet mitt. Joda, jeg har slekt og "venner"......det vil si mennesker jeg må avtale to uker med i forveien for å bare ha en telefonsamtale. "Greit om jeg ringer deg? Trenger å snakke litt". "Jada, men er opptatt hele tiden de neste fire dagene. Ringes på mandag?" "Ok..."
Jeg trenger folk jeg bare kan stikke impulsivt innom for å si "hei". Savner det lille stedet jeg vokste opp på, da var slikt vanlig. Nå bor jeg i en stor by og jeg kjenner ingen her. Alle jeg pleide å kjenne har flyttet bort, de har stiftet familie, eller reist utenlands for å se etter nye eventyr.

Jeg er så alene. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: 165dd...8b5

[AnonymBruker]

Er alene med barn selv. Man må faktisk jobbe for å ikke være ensom, også når man har barn. Du må ringe folk, oppsøke folk.

Akkurat nå er det jo trått, men når det åpner litt igjen så må du prøve! 

Jeg har ikke tall på hvor mange turer vi har gått i nabolaget, hengt på lekeplassen, skøytebanen, akebakken etc. Småhilst, småpratet og bare eksistert. Hatt med ekstra vafler eller frukt og delt ut. Hatt med masse ekstra leker andre kan låne.

Inviter i bursdag, det er viktig. Spør om barnet kan bli med hjem fra barnehagen og/eller overnatte hos venner og tilby det samme tilbake. 

Fikk gjennombruddet da jeg kom meg inn i samarbeidsutvalget i barnehagen, da visste alle plutselig hvem jeg var. 

Anonymkode: cb048...1d8

[Morpheus]

Prøve å få deg ny kjæreste? Tinder?

[GammelKaktus]

Alle er jo forskjellige, har venner med store familier som bor nærmest i nabolaget, men de treffes bare i begravelser liksom, så alt er jo relativt. Hva er det som gjør at situasjonen er verre for deg nå i dag, hva er det barnet reagerer eller kjenner på?

Jeg er relativt lik deg i beskrivelsen bortsett fra at jeg trives for godt alene. 😄 Guttungen er og veldig sosial, det er jeg og i godt lag altså, jeg er bare så gammel nå at jeg gidder ikke hvis kjemien ikke er der...  Men det som er så greit med barna er jo at jo eldre de er jo mer kan de gjøre alene, de styrer det sosiale selv. Man slipper å stå i akebakken og tvangssosialiseres med folk man aldri hadde pratet med til vanlig. Alt ettersom alder så er det jo bare å sikte seg innpå noen andre som og er alene med barn i sånn cirka samme alder og håpe på det beste. Men skjønner jo og at corona tiden ikke er den beste tiden å treffe nye på men det er jo alltid noen i lignende situasjon.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Er alene med barn selv. Man må faktisk jobbe for å ikke være ensom, også når man har barn. Du må ringe folk, oppsøke folk.

Akkurat nå er det jo trått, men når det åpner litt igjen så må du prøve! 

Jeg har ikke tall på hvor mange turer vi har gått i nabolaget, hengt på lekeplassen, skøytebanen, akebakken etc. Småhilst, småpratet og bare eksistert. Hatt med ekstra vafler eller frukt og delt ut. Hatt med masse ekstra leker andre kan låne.

Inviter i bursdag, det er viktig. Spør om barnet kan bli med hjem fra barnehagen og/eller overnatte hos venner og tilby det samme tilbake. 

Fikk gjennombruddet da jeg kom meg inn i samarbeidsutvalget i barnehagen, da visste alle plutselig hvem jeg var. 

Anonymkode: cb048...1d8

Denne👏🏻👏🏻
jeg har gjort akkurat det samme for at barnet mitt skal ha mange barn rundt seg, og gått langt utenfor komfortsonen min. Vær synlig, ta initiativ og prøv å ikke tenk for mye hvorfor andre ikke tok kontakt. 
 

Med restriksjonene nå er det naturlig at flere trekker ut på lekeområdene i nabolaget😊

Anonymkode: 6b3bb...17e

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (14 minutter siden):

Alle er jo forskjellige, har venner med store familier som bor nærmest i nabolaget, men de treffes bare i begravelser liksom, så alt er jo relativt. Hva er det som gjør at situasjonen er verre for deg nå i dag, hva er det barnet reagerer eller kjenner på?

Jeg er relativt lik deg i beskrivelsen bortsett fra at jeg trives for godt alene. 😄 Guttungen er og veldig sosial, det er jeg og i godt lag altså, jeg er bare så gammel nå at jeg gidder ikke hvis kjemien ikke er der...  Men det som er så greit med barna er jo at jo eldre de er jo mer kan de gjøre alene, de styrer det sosiale selv. Man slipper å stå i akebakken og tvangssosialiseres med folk man aldri hadde pratet med til vanlig. Alt ettersom alder så er det jo bare å sikte seg innpå noen andre som og er alene med barn i sånn cirka samme alder og håpe på det beste. Men skjønner jo og at corona tiden ikke er den beste tiden å treffe nye på men det er jo alltid noen i lignende situasjon.

Mange som skriver dette. Skjønner ikke hvorfor vi single skal forvises til å kun pleie sosial omgang med andre single. Jeg har flere venner i parforhold og de klarer helt utmerket å ta insj til å være sammen med meg og barnet mitt. Det går an å ha god personlig kjemi selv om man ikke har samme familiestruntur. 

Anonymkode: d86f9...f4a

[AnonymBruker]

Vet om kansje en eller to andre single med barn i mitt område. Vet ikke helt for jeg skal finne dem faktisk. Men god idé.

Ja jeg får ta insj, og ta kontakt selv.

Anonymkode: 25487...7f8

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Mange som skriver dette. Skjønner ikke hvorfor vi single skal forvises til å kun pleie sosial omgang med andre single. Jeg har flere venner i parforhold og de klarer helt utmerket å ta insj til å være sammen med meg og barnet mitt. Det går an å ha god personlig kjemi selv om man ikke har samme familiestruntur. 

Anonymkode: d86f9...f4a

Har mange venner i parforhold jeg, har ikke sagt noe mot det, er venner jeg har hatt fra før jeg fikk barn, Vi er og har vært mye sammen men når man er en liten familie så er det faktisk kjekt å ha noen andre små familier å være med og av og til, i stedet for å bli totalt overmannet av en hel flokk. Ingen av mine venner som er i forhold har mindre enn 3 barn og selv om det er kjekt å være med de så kjenner jeg at det er herligt å bare være meg og venninna mi og guttene våre. Er kjekkere for guttene og for det blir fort mye styr når det blir flere barn som i tillegg er søsken.