Dere som har paranoid personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Nå spør jeg dere som har fått diagnosen av en psykolog eller psykiater. 

Hvordan fungerer dere i hverdagen? Hvor mange timer terapi har dere i uken og bruker dere noen medisiner? I så tilfelle hvilken erfaring har dere med medikamenter? Hvordan var utredningen hos psykolog/psykiater? Har dere jobb, og hvordan er jobbhverdagen? Er dere flinke til å skjule diagnosen for eksempel på jobb når dere kommuniserer med kollegaer? Hvilke utfordringer i hverdagen har dere? Når dere fikk diagnosen, fikk dere også beskjed om at dere har trekk fra andre personlighetsforstyrrelser? 

Anonymkode: 1140f...4f5

[AnonymBruker]

Og er dere selv klar over at dere er syke? Tok det i så fall lang tid før dere fikk erkjennelsen? Og hvordan fikk dere erkjennelsen? 

Spør fordi jeg kjenner noen med tydelig paranoide vrangforestillinger, men ingen erkjennelse av at det er noe som helst feil med hn, til tross for tvangsinnleggelser. 

Anonymkode: f6bf7...5c6

[AnonymBruker]

jeg har vrangsforestillinger, men har ikke personlighetsfortyrrelser, jeg har fått diagnosen paranoid schizofren. Mener selv at dette såklart ikke stemmer. Men er allikevel ikke sikker.

Nei, jobber ikke. Klarer ikke å forholde meg til mennesker. Jeg studerer da hjemmenifra. Går ikke på medisiner og ikke til psykiatrer siden jeg tror de mest sannsynligvis gjorde feil i utredningen.

Anonymkode: dc753...931

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

jeg har vrangsforestillinger, men har ikke personlighetsfortyrrelser, jeg har fått diagnosen paranoid schizofren. Mener selv at dette såklart ikke stemmer. Men er allikevel ikke sikker.

Nei, jobber ikke. Klarer ikke å forholde meg til mennesker. Jeg studerer da hjemmenifra. Går ikke på medisiner og ikke til psykiatrer siden jeg tror de mest sannsynligvis gjorde feil i utredningen.

Anonymkode: dc753...931

Hvorfor svarer du i denne tråden da? Paranoid personlighetsforstyrrelse og paranoid schizofren er jo ikke det samme. 

Anonymkode: 1140f...4f5

[AnonymBruker]

Det er ekstremt sjelden at noen får denne diagnosen. Særlig i et lite land som Norge. Det er kanskje den personlighetsforstyrrelsen som er mest underdiagnostisert. 

Så sjansen for at en disse skulle være her på KG er svært liten. Sjansen er større om du også ber om svar fra pårørende eller andre med tilstøtende diagnoser. Paranoid schizofreni har mange overlappende trekk for det du lurer på.

 

Anonymkode: 4f48b...294

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nå spør jeg dere som har fått diagnosen av en psykolog eller psykiater. 

Hvordan fungerer dere i hverdagen? Hvor mange timer terapi har dere i uken og bruker dere noen medisiner? I så tilfelle hvilken erfaring har dere med medikamenter? Hvordan var utredningen hos psykolog/psykiater? Har dere jobb, og hvordan er jobbhverdagen? Er dere flinke til å skjule diagnosen for eksempel på jobb når dere kommuniserer med kollegaer? Hvilke utfordringer i hverdagen har dere? Når dere fikk diagnosen, fikk dere også beskjed om at dere har trekk fra andre personlighetsforstyrrelser? 

Anonymkode: 1140f...4f5

Jeg er diagnostisert med paranoid personlighetsforstyrrelse i tillegg til unnvikende personlighetsforstyrrelse, k-ptsd, depresjon og generell angst av en psykriater. Jeg fikk diagnosene for et år siden ca, men har dog hatt det ihvertfall 10 år før det. 

Jeg kan ikke svare deg 100% da jeg har andre diagnoser som også spiller inn, men prøver. 

Bruker ingen medisiner og går i terapi en gang i uken. Utredningen var spørsmål, både ansikt til ansikt og på ark. Utredningen tok noen måneder da første behandler gjorde visst mye feil. 

Jeg har hatt jobb frem til nå. Nå er jeg sykemeldt og skal søke aap til jeg blir bedre. Jeg har hatt en del hjemmekontor, men så lenge jeg jobber sammen med noen eller har kontakt med kunder er det veldig tungt. Overtenker hele tiden, tenker over hva slags agenda de har - i tillegg med de andre diagnosene så er det mildt sagt tøft å jobbe og har hatt mye sykefravær. 

Nja, om jeg er flink til å skjule diagnosen min er litt vanskelig å svare på. Jeg blir fort mistenkelig og vil ikke at andre skal komme for nær meg. Deler ikke så mye. Blir fort irritert på andre og skeptisk og da lukker jeg meg helt. Jeg klarer dog å holde en overfladisk hyggelig tone med de fleste som ikke "oser" ondskap eller konkurranse. 

Andre utfordringer? Konspirerer mye, tenker mye på sammenhenger, tenker at mennesker stort sett er onde og har onde hensikter - så tenker mye på møter med mennesker og overanalyserer. Heletiden var på andre. Veldig høye forventninger til meg selv fordi jeg ikke ønsker at andre skal se meg mislykkes for da er jeg et lett offer. 

Anonymkode: 2ba55...378

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Og er dere selv klar over at dere er syke? Tok det i så fall lang tid før dere fikk erkjennelsen? Og hvordan fikk dere erkjennelsen? 

Spør fordi jeg kjenner noen med tydelig paranoide vrangforestillinger, men ingen erkjennelse av at det er noe som helst feil med hn, til tross for tvangsinnleggelser. 

Anonymkode: f6bf7...5c6

Ja, jeg er klar over at jeg er syk og jobber for å bli bedre. Har forstått det i mange år før jeg ble diagnostisert. 

Aldri blitt innlagt pga det og kommer nok aldri til å bli det heller. Jeg er nok ikke det mest ekstreme tilfellet som finnes. 

Anonymkode: 2ba55...378

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er diagnostisert med paranoid personlighetsforstyrrelse i tillegg til unnvikende personlighetsforstyrrelse, k-ptsd, depresjon og generell angst av en psykriater. Jeg fikk diagnosene for et år siden ca, men har dog hatt det ihvertfall 10 år før det. 

Jeg kan ikke svare deg 100% da jeg har andre diagnoser som også spiller inn, men prøver. 

Bruker ingen medisiner og går i terapi en gang i uken. Utredningen var spørsmål, både ansikt til ansikt og på ark. Utredningen tok noen måneder da første behandler gjorde visst mye feil. 

Jeg har hatt jobb frem til nå. Nå er jeg sykemeldt og skal søke aap til jeg blir bedre. Jeg har hatt en del hjemmekontor, men så lenge jeg jobber sammen med noen eller har kontakt med kunder er det veldig tungt. Overtenker hele tiden, tenker over hva slags agenda de har - i tillegg med de andre diagnosene så er det mildt sagt tøft å jobbe og har hatt mye sykefravær. 

Nja, om jeg er flink til å skjule diagnosen min er litt vanskelig å svare på. Jeg blir fort mistenkelig og vil ikke at andre skal komme for nær meg. Deler ikke så mye. Blir fort irritert på andre og skeptisk og da lukker jeg meg helt. Jeg klarer dog å holde en overfladisk hyggelig tone med de fleste som ikke "oser" ondskap eller konkurranse. 

Andre utfordringer? Konspirerer mye, tenker mye på sammenhenger, tenker at mennesker stort sett er onde og har onde hensikter - så tenker mye på møter med mennesker og overanalyserer. Heletiden var på andre. Veldig høye forventninger til meg selv fordi jeg ikke ønsker at andre skal se meg mislykkes for da er jeg et lett offer. 

Anonymkode: 2ba55...378

Takk for svar. Hvordan er det med relasjoner? Har du venner, kjæreste, sexpartner eller lignende? Hvordan fungerer det? Kan du skjønne at noen mennesker faktisk har gode intensjoner og ikke vil deg vondt, eller er det i din verden fullstendig umulig? 

Anonymkode: 1140f...4f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er ekstremt sjelden at noen får denne diagnosen. Særlig i et lite land som Norge. Det er kanskje den personlighetsforstyrrelsen som er mest underdiagnostisert. 

Så sjansen for at en disse skulle være her på KG er svært liten. Sjansen er større om du også ber om svar fra pårørende eller andre med tilstøtende diagnoser. Paranoid schizofreni har mange overlappende trekk for det du lurer på.

 

Anonymkode: 4f48b...294

Ikke så få med diagnosen når 1,5% har paranoid pf ?

Anonymkode: 0f5cf...2ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar. Hvordan er det med relasjoner? Har du venner, kjæreste, sexpartner eller lignende? Hvordan fungerer det? Kan du skjønne at noen mennesker faktisk har gode intensjoner og ikke vil deg vondt, eller er det i din verden fullstendig umulig? 

Anonymkode: 1140f...4f5

Har samboer og vært sammen i mange år som har fungert veldig godt, men tidligere kjærester har det ikke fungert i det heletatt. Noen få venner, men blir fort skeptisk til de og alltid på vakt. 

Nei, er ikke umulig at jeg tenker at noen vil meg godt, men det er ytterst få. Må være en spesiell mennesketyper. 

Anonymkode: 2ba55...378

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har samboer og vært sammen i mange år som har fungert veldig godt, men tidligere kjærester har det ikke fungert i det heletatt. Noen få venner, men blir fort skeptisk til de og alltid på vakt. 

Nei, er ikke umulig at jeg tenker at noen vil meg godt, men det er ytterst få. Må være en spesiell mennesketyper. 

Anonymkode: 2ba55...378

Hva er det med din nåværende samboer som fungerer så godt? Eller hva gjør du/dere annerledes? Hva var det med de forrige som ikke fungerte så godt? Jeg synes det er helt umulig å ha en relasjon til noen som helst. De må tåle mye og akseptere meg fra bunnen av. Symptomene blir bare verre og verre når man konstant får nye vonde opplevelser og man ikke får så mye forståelse. Har opplevd mye rart og ganske vondt. Sier du til folk rundt deg og din samboer hva slags diagnoser du har? 

Anonymkode: 05362...e53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ikke så få med diagnosen når 1,5% har paranoid pf ?

Anonymkode: 0f5cf...2ca

Du tar feil. Det er antatt at 1,5% av befolkningen har denne personlighetsforstyrrelsen. Men antallet som faktisk får diagnosen er forsvinnende liten. Så liten at det ikke kan gjøres forskning på den.

Anonymkode: 4f48b...294

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hva er det med din nåværende samboer som fungerer så godt? Eller hva gjør du/dere annerledes? Hva var det med de forrige som ikke fungerte så godt? Jeg synes det er helt umulig å ha en relasjon til noen som helst. De må tåle mye og akseptere meg fra bunnen av. Symptomene blir bare verre og verre når man konstant får nye vonde opplevelser og man ikke får så mye forståelse. Har opplevd mye rart og ganske vondt. Sier du til folk rundt deg og din samboer hva slags diagnoser du har? 

Anonymkode: 05362...e53

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, men han har et stort hjerte og bryr seg enormt mye om meg som jeg merker godt og ikke minst aksepterer han meg for den jeg er. Har selvfølgelig vært noe krangling, særlig i starten, men nå krangler vi svært sjeldent. Han har en slags ro over seg og er stabil. 

De forrige så var jeg skeptisk hele tiden, stolte ikke på de, alltid mistenksom. 

Jeg skjønner godt hva du mener. Jeg hadde gitt opp før jeg traff han jeg er sammen med nå. Jeg fungerte liksom aldri i et forhold. 

Jeg har fortalt det til samboeren min, men ikke andre. Har du? 

Anonymkode: 2ba55...378

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg har personlighetsforstyrrelse med trekk fra flere personlighetsforstyrrelser, men primært paranoid pf. Jeg vil si min fungering er blandet. Jeg jobber deltid, og har hjemmekontor. Det har hjulpet veldig å ha hjemmekontor og jobbe redusert, og i perioder er jeg symptomfri i jobbsammenheng, men likevel forholder jeg meg til mennesker som av og til kan trigge paranoiaen. Tidligere jobbet jeg mye i servicebransjen, og det fungerte veldig dårlig. Det å ha en fast, fysisk arbeidsplass hvor jeg måtte være og hvem som helst kunne komme innom, var til tider veldig stressende. I perioder hjalp det å være eksponert, og det var tider hvor det var ok, men i hovedsak var det en stressende tilværelse. 

Jeg har flere nære, gode vennskap, og jeg har blitt stadig bedre på vennskap med årene, men har hatt større utfordringer i romantiske relasjoner. Jeg lever sunt og har en meningsfull fritid. 

Jeg har bak meg mange år med terapi, men det har som regel bare vært en time per uke, eller annenhver uke. Det tok tid å få diagnosen, og tidligere var det mest symptomlidelser som angst og depresjon jeg fikk behandling for.. 

Jeg vet selv at jeg har problemer, men det ikke alltid jeg vet hva som er virkelig og hva som ikke er det, i enkelttilfeller. Det er øvelser man kan gjøre for å gjøre det lettere å skille virkelighet fra fantasi, så fort man identifiserer at man har en paranoid tanke. Det går på å analysere frykten, med å stille seg spørsmål, og gjerne skrive ned svarene: Hva er det man frykter? Hvorfor frykter man det? Ville andre ment at dette er sannsynlig? Hvem er det man frykter? Hva vet man om denne personen? Er det ting som taler imot at personen ville gjort det man frykter at personen ville gjort? For eksempel: Har personen empati? Har personen skamfølelse? Ville vedkommende blitt flau om det hen gjør kom ut? Ville personen fryktet straff? Osv. Veldig ofte kommer man til at det er lite sannsynlig at personen ville gjort det man frykter, og at dersom det skjer, så har man motmidler, sånn at konsekvensene egentlig ikke blir så store. Når man skriver ned hva man frykter, ser man ofte selv om det er noenlunde realistisk eller ei. Også fremstår det fort mindre farlig når man har uttrykt det klart med ord. Ellers tenker jeg det er viktig å unngå stress, holde seg i god form fysisk og unngå rusmidler. 

Noen ganger får paranoide tanker for mye makt, og jeg kan ta dramatiske beslutninger basert på paranoide forestillinger, som jeg senere skjønner var overdrevne. Det har vært ting som å slutte i en jobb, flytte eller kutte kontakt med noen. 

I hovedsak tror jeg ikke det er så tydelig for folk hva jeg sliter med. Jeg skjønner at det er best å fremstå vennlig og trivelig, og heller vente til jeg er roligere før jeg lar frykten styre i møte med noen. Selv hvis jeg er veldig redd for en person vil jeg som regel være veldig hyggelig mot personen, sånn at ikke personen skal få noe på meg, og har grunn til å være sint på meg. Men noen ganger renner det over, og jeg kan bli sint, spesielt om jeg er stresset i utgangspunktet og har dårlig tid til å tenke rasjonelt gjennom ting. Ellers er jeg ikke veldig opptatt av å skjule diagnosen for folk rundt meg. Jeg syns ikke det er noe skamfullt, bortsett fra overfor helt nye mennesker som ikke kjenner meg ennå. Hvis det første de hører er diagnosen og de søker den opp og kommer inn på artikler om at man må unngå mennesker med personlighetsforstyrrelser for enhver pris, så har jo et vennskap gått tapt helt unødvendig. Så jeg foretrekker å bli litt kjent med en person før jeg forteller det, men egentlig ønsker jeg å være åpen. Noen ganger sier jeg mer generelle ting som at jeg sliter med å stole på folk. Jeg mener dette problemet er noe som får altfor lite oppmerksomhet. Det snakkes mye om depresjon, men veldig lite om paranoia og andre tenkemåter som ikke er helt i tråd med virkeligheten, og hva man kan gjøre om man sliter med det, eller kjenner noen som sliter med det. Jeg opplever selv at jeg har blitt mye bedre, men at jeg fortsatt har tilbakeslag. Men i alle fall er det mulig å gjøre noe med dette her, og jeg syns det er viktig å få ut noen optimistiske tanker og praktiske råd om dette. Veldig mange fagfolk ser ut til å være pessimistiske, men faktisk kan man bli helt kvitt paranoid personlighetsforstyrrelse om man har flaks og klarer å stå løpet ut i behandling, og legger inn en innsats. 

 

 

Anonymkode: 4c056...ba2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.1.2021 den 9.20):

Har samboer og vært sammen i mange år som har fungert veldig godt, men tidligere kjærester har det ikke fungert i det heletatt. Noen få venner, men blir fort skeptisk til de og alltid på vakt. 

Nei, er ikke umulig at jeg tenker at noen vil meg godt, men det er ytterst få. Må være en spesiell mennesketyper. 

Anonymkode: 2ba55...378

Du hadde IKKE valgt å frivillig fått deg samboer og i tillegg ha venner dersom du hadde trodd de ville deg vondt!!!! Det er derfor sånne paranoide personlighetstyper oftest er ensomme ulver. 

Anonymkode: ecc1d...a71