Til deg som aldri ble akseptert av svigerfamilien...

[AnonymBruker]

Hvordan taklet du det? Opplever at min svigerfamilie er veldig opphengt i eksen, vet at jeg ikke er alene om det. Ble det noen gang bedre?

Anonymkode: 162c3...59b

[AnonymBruker]

Jeg er vel akseptert, men ikke så godt likt som min svigerinne. Jeg takler det fint, ved å ikke ha så mye med de å gjøre. Snakker aldri med de i tlf eller sender meldinger feks, ofte så blir jeg hjemme når mann og barn skal spise middag hos dem feks. Har bare distansert meg. Syns det er like greit iom at svigermor er ei skikkelig slarvekjærring og sprer rykter om de fleste på bygda hehe. Så jeg er ikke Intr i å være så mye sammen med slike mennesker egentlig.

Anonymkode: 4d494...240

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er vel akseptert, men ikke så godt likt som min svigerinne. Jeg takler det fint, ved å ikke ha så mye med de å gjøre. Snakker aldri med de i tlf eller sender meldinger feks, ofte så blir jeg hjemme når mann og barn skal spise middag hos dem feks. Har bare distansert meg. Syns det er like greit iom at svigermor er ei skikkelig slarvekjærring og sprer rykter om de fleste på bygda hehe. Så jeg er ikke Intr i å være så mye sammen med slike mennesker egentlig.

Anonymkode: 4d494...240

Enig i dette, er nok en viss aksept, men vil aldri bli like godt likt som svigerinna eller svogeren min. Vi har store religiøse forskjeller og jeg ønsker ikke å ha så mye kontakt heller. Bedre å holde avstand. Forventer lite av de, fordi det er enklest. 

Anonymkode: bbce9...6a8

[AnonymBruker]

Jeg er ikke akseptert ordentlig, fordi jeg ikke deler deres religion. 

På tross av dette, synes jeg de gjør en imponerende innsats for å respektere meg. De ser (heldigvis) hvor lykkelig sønnen deres er sammen med meg, og de så hvor ulykkelig han var med eksen sin, selv om hun fremstår som svigermors drøm. 

Selv om de nok synes det er trist at jeg kommer til å brenne i Helvete, så er de takknemlige ovenfor det jeg er for mannen min. Vi kommer nok aldri til å få et nært forhold, men det gjør ikke noe. Gjensidig respekt, så lenge vi ikke diskuterer religion (og det gjør vi aldri).

Anonymkode: 100c5...210

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva en skal legge i å ikke bli akseptert. Svigerfamilien er stort sett høflig og hyggelig når jo pratet. De skjønner at jeg er kommet for å bli og jeg og mannen min er både gift og jsr barn. Men jeg vet jo hva de syns og at jeg ikke er verdig deres sønn/bror. 

I langt tid, flere år faktisk. Syns jeg det var veldig sårt og jeg gråt mye. Serlig i forkant av besøkene deres. Ble fysisk uvell når jeg viste de skulle kommer. 

Når har jeg liksom bare godtatt det. Heldigvis bor vi langt fra de. Så vi ser bare et par ganger i året. 

Anonymkode: 8f1ad...52c

[AnonymBruker]

Jeg fader dem ut, både av mitt og av ungenes liv. Jeg nekter dem faktisk å gi julegaver til ungene. Det kan høres brutalt ut, men etter flere år har jeg innsett at det er det beste.

Jeg tar ikke initiativ til noe når det gjelder dem lenger; de inviteres, ikke på besøk, jeg vil heller ikke la ungene være der på besøk, og gaver får ikke svigerfamilien fra oss. 
 

Anonymkode: 19306...7bd

[AnonymBruker]

Bare vært sammen 2 år, men føler ikke det har blitt særlig bedre. De er hyggelige mot meg, men det er ikke noe hjertelig forhold, det har svigermor med eksen hans. Hun er på besøk der hver gang hun er i hjembyen, og de kommenterer og hjerter til hverandre på sosiale medier. Det ble slutt mellom de fordi hun hadde vært utro over år, men det har min samboer valgt å ikke blande foreldrene inn i, og hun håper vel på å få han tilbake ved å holde tett kontakt med moren og faren hans. 

Vi er sjelden der, jeg vil ikke risikere å treffe eksen der, og samboeren min har ikke så tett forhold med sine foreldre heller.

Nå skal vi ha barn, så er spent på hvordan de vil bli som besteforeldre til vårt barn, siden de fremdeles syns han burde vært med eksen. Heledigvis har vi god kontakt med min familie.

Anonymkode: 70383...94d

[AnonymBruker]

Jeg hadde så lite kontakt som mulig. Snek meg av og til unna sammenkomster ved å skylde på sykdom. Ikke så mye kontakt uansett, selv om de bodde rett borte i gaten. Forsøkte bare å holde meg unna, uten at jeg gjorde noe greie ut av det. At svigermor mislikte meg vet jeg at ikke handlet direkte om meg. Hun kunne være ubehagelig mot andre også, men ekstra mot meg. Er godt likt av folk generelt, tok det aldri personlig. 

Da det ble brudd mellom meg og eks var den største lettelsen å slippe svigermor. En sann glede. Nå var ikke eks spesielt familiekjær, så vi hadde ikke så mye kontakt med dem. Syns nok det hadde vært verre om han hadde hatt masse kontakt med familien sin.

Anonymkode: f8d03...e7d

[AnonymBruker]

Noe av det tristeste ved at det ble slutt med eksen, var å miste den fine svigerfamilien som var glad i meg. Trodde jeg hadde skutt gullfuglen med at både mann og familie likte meg. Synes litt synd på familien hans pga det. Han lurte på en måte dem også.

Anonymkode: c64be...277

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg fader dem ut, både av mitt og av ungenes liv. Jeg nekter dem faktisk å gi julegaver til ungene. Det kan høres brutalt ut, men etter flere år har jeg innsett at det er det beste.

Jeg tar ikke initiativ til noe når det gjelder dem lenger; de inviteres, ikke på besøk, jeg vil heller ikke la ungene være der på besøk, og gaver får ikke svigerfamilien fra oss. 
 

Anonymkode: 19306...7bd

Det må være en dramatisk bakgrunn for en så steil holdning? Her ligger det mer enn bare misbilligelse.

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Noe av det tristeste ved at det ble slutt med eksen, var å miste den fine svigerfamilien som var glad i meg. Trodde jeg hadde skutt gullfuglen med at både mann og familie likte meg. Synes litt synd på familien hans pga det. Han lurte på en måte dem også.

Anonymkode: c64be...277

De kommer sikkert over det.

Anonymkode: c0e8d...407

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg fader dem ut, både av mitt og av ungenes liv. Jeg nekter dem faktisk å gi julegaver til ungene. Det kan høres brutalt ut, men etter flere år har jeg innsett at det er det beste.

Jeg tar ikke initiativ til noe når det gjelder dem lenger; de inviteres, ikke på besøk, jeg vil heller ikke la ungene være der på besøk, og gaver får ikke svigerfamilien fra oss. 
 

Anonymkode: 19306...7bd

Hva er det beste med at barna ikke får gaver fra dem?  Og hva sier mannen din til dette? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg fader dem ut, både av mitt og av ungenes liv. Jeg nekter dem faktisk å gi julegaver til ungene. Det kan høres brutalt ut, men etter flere år har jeg innsett at det er det beste.

Jeg tar ikke initiativ til noe når det gjelder dem lenger; de inviteres, ikke på besøk, jeg vil heller ikke la ungene være der på besøk, og gaver får ikke svigerfamilien fra oss. 
 

Anonymkode: 19306...7bd

Skit. Du høres ikke akkurat som den beste svigerdattera selv. Hva har en hel familie gjort mot deg at du oppfører deg slik? 
 

hadde svigersøsteren min nektet meg å besøke mine nieser og nevøer hadde jeg varslet barnevernet. Da kan hun seriøst ikke være psykisk stabil. 

Anonymkode: 5cf22...07f

[AnonymBruker]

Hadde ikke så mye med dem å gjøre. Jeg ble akseptert da ei ny kom i bildet, da var jeg visst langt bedre enn alternativet.😂

Anonymkode: c8bc0...21f

[AnonymBruker]

Alterego666 skrev (2 timer siden):

Det må være en dramatisk bakgrunn for en så steil holdning? Her ligger det mer enn bare misbilligelse.

Psykopatiske trekk.
Jeg har latt det utvikle seg over flere år fordi jeg ikke har turt sette grenser for dem. Kjøper jeg gaver til dem, fnyser de foraktelig så andre hører på. Ifølge svigermor har jeg hodet fullt av knuste småstein. Jeg er alkoholiker fordi jeg har Clausthaler i kjøleskapet. Svigermor hisser seg opp fordi jeg får besøk av min egen bror i mitt eget hjem. Svigermor kontaktet meg for å slenge dritt om jobben min da jeg nettopp hadde ny jobb.
Jeg kan ikke huske at hun en eneste gang har vært hyggelig. Det er bare begynnelsen. Hun hisser seg opp over at jeg ga ga ungene tran, at jeg tok smekke på dem før de skulle spise, uansett jeg gjorde var det feil. Min mann er så vant til psykopatoppførselen hennes at han tror det er normalt. Søstera er likedan, og nå har broren også blitt trukket inn i tullet deres, som en såkalt flygende ape, om du vet hva det betyr. Trist, for han er en hyggelig fyr. Men også han kuttes faktisk ut nå. Som sagt, trist, for han er ikke en ond person, bare veldig naiv. 
De har fått årevis på seg, og nå setter jeg ned foten.

Og du, ab, som driver victim blaming og snakker om barnevern, skal bare være glad til at du ikke har møtt slike mennesker selv. Slike mennesker er et helvete å forholde seg til, og ungene skal ikke trekkes inn i det dramaet. 

Anonymkode: 19306...7bd

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (3 timer siden):

Hva er det beste med at barna ikke får gaver fra dem?  Og hva sier mannen din til dette? 

De skal ikke ha kontakt med dem, rett og slett. Det inkluderer gaver. De fryser ut, sprer rykter, er en dag veldig hyggelige og neste dag er du søppel i deres øyne. Veldig ustabile og giftige, men verdens hyggeligste på overflaten. Trives i lederposisjoner, men er dårlige ledere.
 

Slike mennesker har en baktanke med gaver de gir. 

Hva min mann angår, så får han finne seg i det.  Han har lønnstrekk og har kjøpt gaver til sin egen familie med svindyrt forbrukslån. Gir penger til søsteras unger dersom de skal ha sponsorer til veldedighetsprosjekt, men tar ikke telefonen når kreditorer ringer.
Prioriterer julegave til søsteras familie fremfor bilforsikring og fellesutgifter.

 

Hadde vi mottatt gaver uten å gi noe tilbake pga økonomi, ville søstera dessuten brukt det mot ham. Jeg har kjent dem såpass lenge at det vet jeg.  
 

Det er et makthierarki hvor min mann er på bunnen, og han har lenge latt sin frustrasjon gå ut over meg. Det eneste jeg angrer på, er at det tok såpass lang tid før jeg satte ned foten.

Ungene til søstera er forresten helt ok de, aldri opplevd drama med dem. Det er fine saker de ønsker å støtte, men ikke i en situasjon hvor økonomien er på kanten av stupet.

 

Anonymkode: 19306...7bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

 

Og du, ab, som driver victim blaming og snakker om barnevern, skal bare være glad til at du ikke har møtt slike mennesker selv. Slike mennesker er et helvete å forholde seg til, og ungene skal ikke trekkes inn i det dramaet. 

Anonymkode: 19306...7bd

Driver ikke med victim blaming. Jeg forstår deg og vet at enkelte familier/personer kan være toxic, men litt rart at HELE familien er gærn. Har kun brødre og har to flotte svigersøstre nå. I starten kunne det være misforståelser. Jeg har forsvart den som blir urettferdig behandlet. Blant annet han ene broren min er veldig sjefete og kjefter på dama, han kan hisse seg opp, og da forsvarer jeg svigersøsteren min, fordi broren min kan være skikkelig drittunge og frekk mot dama. Mamma og pappa liker heller ikke hun ene, men det har blitt bra kommunikasjon med tiden. Vi er jo i familie, barna deres er mine nevøer og nieser, jeg er utrolig glad i barna og hadde blitt helt fra meg om jeg ikke fikk lov å ha kontakt med de, og svigersøsteren min er deres mor, så jeg respekterer henne men da forventer jeg at hun også respekterer meg. Heldigvis så har vi alle god kommunikasjon. Har vært at enkelte ikke har kommet godt overens i min familie også, men jeg har sørget for at ingen av delene lager dårlig stemning rundt juletider, bursdager osv. Og begge de to som er inngiftet i vår familie velger alltid å være hos oss når det julefeiring enn sine egne familier, så jeg antar at de liker oss. Jeg er jo så og si bestevenn med mine svigersøstre. 
 

Syns det var vondt/trist å lese det du skrev:/ 

Anonymkode: 5cf22...07f

[AnonymBruker]

Det hadde kun vært ei svigerdatter værende i den familien i 4 år. Hun var ikke likt i det hele tatt og det ble ofte kommentert mye stygt om henne. I starten ble jeg godt likt, samtidig følte jeg meg veldig lik min svigerinne. Så jeg var lenge redd for å bli behandlet likt med tiden. 

1 år inn så merket jeg en endring en stund. Spesielt to stk endret seg mot meg og vær aldri med på ting om jeg var der. Det var svigermor og hennes mann. Da svoger og svigerinne gjorde det slutt så begynte alt mot meg. Jeg ble faktisk mobbet og utestengt av de. 

Med en samboer som brydde seg mest om sin mors meninger, så sto jeg alene. Jeg var rimelig glad da det ble slutt, for da slapp jeg unna den mobbingen. 

2 år med mobbing og utestenging, i tillegg var svigermors mann utrolig skummel. Et sinne som kom ut av intet hver eneste gang jeg var alene med han. Han kunne drikke store mengder alkohol og aldri endre noe ved seg selv. For meg er det ikke normalt å drikke alkohol hele dagen, starte med tyrker shot på morgenen. Han holdt det gående jevnt hele dagen, en flaske tyrker, noen øl og en flaske vin på kvelden. Likevel var ikke noe v han som person, endret. Sykt. 

Anonymkode: d1ded...481

[AnonymBruker]

Etter tre år er jeg fortsatt ikke akseptert av svigermor, da jeg ikke er verdig hennes eneste sønn. Jeg holder bare en normal høflighet, og prøver å ikke tenke på det. Men kjenner at jeg er skeptisk til å få barn med mannen på grunn av dette. Hun ville nok vært en veldig fin bestemor, men fortsatt sett ned på meg og kommet med spydige kommentarer, noe som jeg ikke ville klart å forholde meg til. Jeg synes dette er utrolig trist.

Anonymkode: aae33...77f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Driver ikke med victim blaming. Jeg forstår deg og vet at enkelte familier/personer kan være toxic, men litt rart at HELE familien er gærn

Anonymkode: 5cf22...07f

Det er egentlig ikke så veldig rart når man tenker seg. om. Psykopatiske trekk kan gå i arv, og det er kun moren og søsteren som har disse trekkene, samt dessverre min mann. Tre personer totalt, av en kjernefamilie på fem. Svigerfar og svoger er veldig hyggelige mennesker.
 

Anonymkode: 19306...7bd