Leder sa h*n håper jeg ikke blir sykemeldt

[AnonymBruker]

Hei!

 

Jeg har slitt med angstanfall/uro/søvnvansker/nedstemthet/konsentrasjonsvansker osv. i forbindelse med jobb en god stund nå, men i løpet av de par siste månedene (særlig ukene) har det toppet seg til et slikt nivå at jeg enten må si (uten å ha en ny jobb å gå til) eller søke ordenltig hjelp. Jeg har valgt å gå for sistnevnte, og snakket i den forbindelse ordenltig ut med min leder. Jeg fortalte i grove trekk om min situasjon (selv om jeg vet jeg ikke må dette, men følte åpenhet overfor leder min var et viktig steg i riktig retning). 

Jeg følte lederen min viste forståelse i noen grad, men ikke hvor alvorlig problemet mitt faktisk er. Jeg sover knapt, sliter med å få i meg mat, løs/nervøs mage, panikk/angstanfall jeg må "puste" meg ut av osv. Føler rett og slett at jeg ikke fungerer og bare ødelegger meg selv innenfra. Jeg skal derfor til legen og bli henvist til noen som kan hjelpe meg med å håndtere situasjonen og forhåpentligvis hjelpe meg med å komme ut av den nedadgående spiralen jeg har havnet i. Responsen jeg fikk var det var fint jeg hadde søkt hjelp, men h*n var redd for at legen kom til å sykemelde meg, noe som mest sannsynlig ikke var løsningen i følge leder min.

Jeg kjenner på at jeg ikke ønsker å bli sykemeldt etter denne kommentaren, men samtidig vil jeg bli bedre, og dersom legen virkelig anbefaler sykemelding bør jeg vel ikke motstride meg dette? Jeg har mye ansvar på jobb, og mange er avhengig av jobben jeg gjør for å få fremgang i sine egne prosjekter. Jeg er den eneste med denne kompetansen på arbeidsplassen min, og jeg er redd for at arbeidet bare kommer til å hope seg opp og bli verre dersom jeg er borte fra jobb helt eller delvis en periode.

Hva hadde du gjort i en situasjonen som dette?

Anonymkode: 1d9ee...ead

[AnonymBruker]

Her må du tenke på deg selv først og fremst. Jobben vil ikke takke deg om du ender opp med å gå på veggen pga dette. 
 

Det er begrenset hvor mye åpenhet overfor leder som er bra for din del! 

Anonymkode: 87164...b72

[AnonymBruker]

Jeg hadde satt helse først, og hva leder mener i andre rekke. Hvis legen anbefaler sykemelding, så bør du høre på det, men du kan også drøfte jobbsituasjonen og høre på innspill fra legen.

Mulig arbeidet vil hope seg opp, men det er ikke ditt ansvar. Når du ev. er tilbake er du bedre rustet for å ta unna, og du jobber uansett bare de timene du skal/må, i et fornuftig tempo. Kanskje du kan be om samarbeidsmøte mellom lege og arb.giver også, det har fungert flott for meg tidligere.

Anonymkode: 34b87...be4

[AnonymBruker]

Selvfølgelig vil ikke lederen at du skal bli sykemeldt. Det spiller dog ingen rolle, for du skal ta vare på din helse. Ingen takker deg den dagen du bukker under og må si opp etter langtidssykemelding. Lederen din finner en erstatter og livet på jobben går videre uten deg. Du derimot får livet ditt snudd opp ned.

Bra du har søkt om hjelp, håper hjelpen kan gjøre at du unngår å gå på en skikkelig smell. Sykemelding over tid kan gjøre det vanskeligere deg å komme deg tilbake, så for din del håper jeg du slipper det.

Poenget mitt er: Lytt til lege/behandler og lytt til kropp og helse. Ikke ha dårlig samvittighet for jobben. Sannsynligvis gjør du ikke en god jobb når du ikke sover. Ta vare på deg selv og gjør det som gir størst sannsynlighet for at du klarer å komme deg opp igjen!

Anonymkode: 9c4a7...f8e

[AnonymBruker]

Kjære ts, jeg har mye erfaring med slike ting, og det jeg kan si er: ingenting er viktigere enn helse. Lederen bryr seg ikke om deg. Blir du virkelig syk, erstatter de deg på null komma niks. Det er kun ditt ansvar å passe på deg selv. 

Anonymkode: 3df63...b60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hei!

 

Jeg har slitt med angstanfall/uro/søvnvansker/nedstemthet/konsentrasjonsvansker osv. i forbindelse med jobb en god stund nå, men i løpet av de par siste månedene (særlig ukene) har det toppet seg til et slikt nivå at jeg enten må si (uten å ha en ny jobb å gå til) eller søke ordenltig hjelp. Jeg har valgt å gå for sistnevnte, og snakket i den forbindelse ordenltig ut med min leder. Jeg fortalte i grove trekk om min situasjon (selv om jeg vet jeg ikke må dette, men følte åpenhet overfor leder min var et viktig steg i riktig retning). 

Jeg følte lederen min viste forståelse i noen grad, men ikke hvor alvorlig problemet mitt faktisk er. Jeg sover knapt, sliter med å få i meg mat, løs/nervøs mage, panikk/angstanfall jeg må "puste" meg ut av osv. Føler rett og slett at jeg ikke fungerer og bare ødelegger meg selv innenfra. Jeg skal derfor til legen og bli henvist til noen som kan hjelpe meg med å håndtere situasjonen og forhåpentligvis hjelpe meg med å komme ut av den nedadgående spiralen jeg har havnet i. Responsen jeg fikk var det var fint jeg hadde søkt hjelp, men h*n var redd for at legen kom til å sykemelde meg, noe som mest sannsynlig ikke var løsningen i følge leder min.

Jeg kjenner på at jeg ikke ønsker å bli sykemeldt etter denne kommentaren, men samtidig vil jeg bli bedre, og dersom legen virkelig anbefaler sykemelding bør jeg vel ikke motstride meg dette? Jeg har mye ansvar på jobb, og mange er avhengig av jobben jeg gjør for å få fremgang i sine egne prosjekter. Jeg er den eneste med denne kompetansen på arbeidsplassen min, og jeg er redd for at arbeidet bare kommer til å hope seg opp og bli verre dersom jeg er borte fra jobb helt eller delvis en periode.

Hva hadde du gjort i en situasjonen som dette?

Anonymkode: 1d9ee...ead

Hei! Først vil jeg bare si at det høres ut som at du er i en veldig tøff situasjon og at det er veldig bra du ber om hjelp! Ang. sykemelding ville jeg hatt en dialog med legen rundt det. Er ikke alltid at sykemelding er det beste, men noen ganger må det til. Det gagner ingen om du kjører deg selv helt i grøfta og bruker lang tid på å komme deg igjen - aller minst deg selv. Husk at du har bare denne ene kroppen og den skal du leve med resten av livet. 
 

Hilsen ei som ble totalt utbrent etter å ha vært i en lignende situasjon.

Anonymkode: b39be...f79

[AnonymBruker]

Å ønske at noen ikke blir sykemeldt, ts, er en POSITIV tilbakemelding. Det betyr "vi liker å ha deg her på jobben og du utfører viktig arbeid".

Pluss, som arbeidsgiver er han selvsagt opplest på moderne forskning på sykemelding og vet at folk som blir sykemeldte av psykiske grunner øker sjansen sin for å falle utenfor arbeidslivet og gjøre seg selv sykere. Å få beskjed at lege at "vi må øve på å beholde psykisk god helse i hverdagen (som inneholder jobb)" burde være standardbeskjed fra legen. Kun (og kun bare) som en absolutt siste utvei burde sykemelding benyttes. For din egen del. Ja, det føles lettere nå å sykemelde seg. Men du MÅ forholde deg til medisinsk forskning, og den viser at du virkelig ikke ønsker å bli sykemeldt. 

Anonymkode: d6fb7...b16

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Å ønske at noen ikke blir sykemeldt, ts, er en POSITIV tilbakemelding. Det betyr "vi liker å ha deg her på jobben og du utfører viktig arbeid".

Pluss, som arbeidsgiver er han selvsagt opplest på moderne forskning på sykemelding og vet at folk som blir sykemeldte av psykiske grunner øker sjansen sin for å falle utenfor arbeidslivet og gjøre seg selv sykere. Å få beskjed at lege at "vi må øve på å beholde psykisk god helse i hverdagen (som inneholder jobb)" burde være standardbeskjed fra legen. Kun (og kun bare) som en absolutt siste utvei burde sykemelding benyttes. For din egen del. Ja, det føles lettere nå å sykemelde seg. Men du MÅ forholde deg til medisinsk forskning, og den viser at du virkelig ikke ønsker å bli sykemeldt. 

Anonymkode: d6fb7...b16

En god leder som har dette i tankene ville sagt "er det noe vi kan gjøre for å tilrettelegge for deg så du kan unngå sykemelding? Vi liker å ha deg her og du gjør en viktig jobb, og moderne forskning viser at sykemelding kan føre til at du havner utenfor arbeidslivet. Derfor ønsker vi å gjøre det vi kan for at du skal få slippe å sykemelde deg".

Anonymkode: 9c4a7...f8e

[AnonymBruker]

Enig med den over - kommentaren fra leder viser at du gjør en god jobb, det er jo bra! Og så gir leder uttrykk for hva hen tenker er hensiktsmessig for deg. Men det ville jeg ikke lagt så mye vekt på - lederen kjenner deg ikke bedre enn du gjør selv, og du bør prøve å kjenne etter hva som er best for din helse, og vurdere spørsmålet om sykemelding sammen med legen. Lykke til!

Anonymkode: c3657...9ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Å ønske at noen ikke blir sykemeldt, ts, er en POSITIV tilbakemelding. Det betyr "vi liker å ha deg her på jobben og du utfører viktig arbeid".

Pluss, som arbeidsgiver er han selvsagt opplest på moderne forskning på sykemelding og vet at folk som blir sykemeldte av psykiske grunner øker sjansen sin for å falle utenfor arbeidslivet og gjøre seg selv sykere. Å få beskjed at lege at "vi må øve på å beholde psykisk god helse i hverdagen (som inneholder jobb)" burde være standardbeskjed fra legen. Kun (og kun bare) som en absolutt siste utvei burde sykemelding benyttes. For din egen del. Ja, det føles lettere nå å sykemelde seg. Men du MÅ forholde deg til medisinsk forskning, og den viser at du virkelig ikke ønsker å bli sykemeldt. 

Anonymkode: d6fb7...b16

Ikke alltid. Det kan også bety "Jeg vil ikke betale for både sykemeldingen din OG vikaren". 

Anonymkode: 3df63...b60

[AnonymBruker]

Ville uansett hatt gradert sykemelding. Som leder vet han vedien av å holde på litt struktur. Det er uhyre viktig, for at du ikke skal falle utenfor, rett og slett fordi det er så vanskelig å komme tilbake. Underlig at man  tolker ledere i verste mening, som om man har bestemt seg for full sykemelding i forkant. Start i andre enden og finn ut av hvor lite ďu kan klare , med utgangspunkt i den strukturen du virkelig trenger  

Anonymkode: 7b01f...d7f

[AnonymBruker]

Hei igjen! Takk for tilbakemeldingene og de ulike synspunktene på saken❤️ Jeg er i grunnen enig i begge «sidene», derav dilemmaet. Helsen og seg selv først, definitivt! Likevel er det jo mange ulike, anbefalte måter å faktisk bli bedre på.

Jeg ønsker reelt å komme tilbake til meg selv og være i stand til å gjøre jobben min på en god måte. Jeg er også redd for at en eventuell sykemelding vil gjøre situasjonen verre på sikt, samtidig klarer jeg ikke tanken på å skulle fortsette som før uten at det skjer noen drastiske endringer.

Problemet er også at jeg er relativt ung og fersk i arbeidsmarkedet, så i teorien burde jeg ha nok av energi og motivasjon til å klare meg greit i jobben. Ikke har jeg barn heller. Samtidig jobber jeg med mennesker med 4 barn, ekteskapsproblemer, lederstillinger og daglig overtidsarbeid, uten at de blir påvirket i det hele tatt. Det gjør nok også at jeg føler litt på at min situajson ikke er  helt «legitim».
 

Anonymkode: 1d9ee...ead

[AnonymBruker]

Lederen din har et poeng selv om det var litt knotete sagt.

Det kan være at lederen din prøvde å gi et godt råd.

Faktum er at i de aller fleste tilfeller, så vil tilstedeværelse på jobb øke sjansen for å komme raskere tilbake og bli raskere bedre.

Det gjelder spesielt mtp angst - hvor all unngåelse jo mater angsten. 

Det noe  gjør om arbeidsevnen faktisk reduseres er å ha noe sykemelding.

For meg høres det ut som at jobb er mulig og lurt for deg - du har jo begynt i en god og konstruktiv ende her.

Tips: ikke diskuter mer sånt med lederen utover eventuelt tilretteleggingsbehov. Nå vet leder, det holder mer enn lenge. 

Så tar du tiden til hjelp, det vil ta tid og tålmodighet men løsner ofte etterhvert  

 

Anonymkode: 86902...070

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei igjen! Takk for tilbakemeldingene og de ulike synspunktene på saken❤️ Jeg er i grunnen enig i begge «sidene», derav dilemmaet. Helsen og seg selv først, definitivt! Likevel er det jo mange ulike, anbefalte måter å faktisk bli bedre på.

Jeg ønsker reelt å komme tilbake til meg selv og være i stand til å gjøre jobben min på en god måte. Jeg er også redd for at en eventuell sykemelding vil gjøre situasjonen verre på sikt, samtidig klarer jeg ikke tanken på å skulle fortsette som før uten at det skjer noen drastiske endringer.

Problemet er også at jeg er relativt ung og fersk i arbeidsmarkedet, så i teorien burde jeg ha nok av energi og motivasjon til å klare meg greit i jobben. Ikke har jeg barn heller. Samtidig jobber jeg med mennesker med 4 barn, ekteskapsproblemer, lederstillinger og daglig overtidsarbeid, uten at de blir påvirket i det hele tatt. Det gjør nok også at jeg føler litt på at min situajson ikke er  helt «legitim».
 

Anonymkode: 1d9ee...ead

Det finnes gradert sykemelding som du kan prøve. Det finnes også ulike former for tilrettelegging som kan gjøres på de fleste arbeidsplasser. Tilrettelegging kan gjøre at du slipper sykemelding i det hele tatt, eller at du kan klare deg med minst mulig grad av sykemelding. 

Anonymkode: 9c4a7...f8e

[AnonymBruker]

Ta et nytt møte med lederen din og forhør deg om hvordan det kan tilrettelegges for at du skal være i jobb. Vær ærlig på at det sannsynligvis blir noe sykemelding, men at alternativet er 100% sykemelding og at du ikke vet om/når du kommer tilbake. Leder tjener på å ha deg det, og det er sunt å være delvis i jobb. Du skriver ikke årsaken til at du muligens blir sykemeldt (er det jobben i seg selv?), men adresser evt problemer og se om dere sammen kan finne en løsning som fungerer for begge. Kan hjemmekontor hjelpe noe? Kan endrede arbeidsoppgaver fungere? Færre oppgaver, en kollega som overtar/lærer seg dine oppgaver og dermed avlaste noe hjelpe? Jobbe senere på dagen slik at du får nok søvn.

Mange vet ikke at bedriftshelsetjenesten kan hjelpe med psykplogtimer, så sjekk ut det om du ikke får annen hjelp innen rimelig tid. 

Anonymkode: ef809...3a7

[AnonymBruker]

Det kommer jo litt an på hva som er årsak til problemene, om jobb er en av årsakene. Det er ikke gitt at å være borte fra jobb hjelper, for mange er det på jobb man kan være sosial, kjenne mestrinsfølelse og annet som er positivt, så det kommer jo helt an på din situasjon.

Jeg slet med mye liknende psykisk og ble henvist videre. Jeg gikk til psykolog i et halvt år før jeg spurte legen om jeg kunne få en gradert sykemelding. Det var delvis fordi jeg visste at jobben var en av årsakene til noen av de psykiske reaksjonene og problemene mine (dette snakket jeg og psykolog om) og det andre var at jeg ikke hadde noe overskudd etter jobb til å gjøre noen av øvelsene og teknikkene jeg lærte hos psykologen, eller reflektere over det vi snakket om der. Følte derfor at jeg ikke fikk nok ut av behandlingen og ikke ble bedre. Ble da gradert sykemeldt først 50% og deretter litt mindre over en periode på et halvt år. Det hjalp meg da  Å bli fullt sykemeldt er nødvendig såklart i noen tilfeller men på lang sikt så er nok ikke det løsnignen, da kan det hende man bare utsetter problemet. Men snakk med legen din og se på din situasjon og tenk over hva jobb gir deg i hverdagen og hvilke om noen problemer jobben er årsaken til. 

Jobben vil såklart ikke at du skal bli sykemeldt, spesielt ikke om du er en viktig ressurs for dem. Vil jo tro at leder mente det positivt, at de ønsker å ha deg der. At du har vært åpen med dem betyr også at du kan snakke med leder om tilrettelegging osv, sannsynligvis ønsker de å bidra til at du får en lettere arbeidshverdag for å unngå sykemelding eller at gradert sykemelding er så få % som mulig (for deres del altså, det er såklart legen din som bestemmer til slutt ikke jobben)

Men også enig i det andre sier, ikke strekk deg så langt for jobben at det går ut over helsen, du får ikke nødvendigvis så mye takk for det.. 

Anonymkode: 3a4cd...fd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hei!

 

Jeg har slitt med angstanfall/uro/søvnvansker/nedstemthet/konsentrasjonsvansker osv. i forbindelse med jobb en god stund nå, men i løpet av de par siste månedene (særlig ukene) har det toppet seg til et slikt nivå at jeg enten må si (uten å ha en ny jobb å gå til) eller søke ordenltig hjelp. Jeg har valgt å gå for sistnevnte, og snakket i den forbindelse ordenltig ut med min leder. Jeg fortalte i grove trekk om min situasjon (selv om jeg vet jeg ikke må dette, men følte åpenhet overfor leder min var et viktig steg i riktig retning). 

Jeg følte lederen min viste forståelse i noen grad, men ikke hvor alvorlig problemet mitt faktisk er. Jeg sover knapt, sliter med å få i meg mat, løs/nervøs mage, panikk/angstanfall jeg må "puste" meg ut av osv. Føler rett og slett at jeg ikke fungerer og bare ødelegger meg selv innenfra. Jeg skal derfor til legen og bli henvist til noen som kan hjelpe meg med å håndtere situasjonen og forhåpentligvis hjelpe meg med å komme ut av den nedadgående spiralen jeg har havnet i. Responsen jeg fikk var det var fint jeg hadde søkt hjelp, men h*n var redd for at legen kom til å sykemelde meg, noe som mest sannsynlig ikke var løsningen i følge leder min.

Jeg kjenner på at jeg ikke ønsker å bli sykemeldt etter denne kommentaren, men samtidig vil jeg bli bedre, og dersom legen virkelig anbefaler sykemelding bør jeg vel ikke motstride meg dette? Jeg har mye ansvar på jobb, og mange er avhengig av jobben jeg gjør for å få fremgang i sine egne prosjekter. Jeg er den eneste med denne kompetansen på arbeidsplassen min, og jeg er redd for at arbeidet bare kommer til å hope seg opp og bli verre dersom jeg er borte fra jobb helt eller delvis en periode.

Hva hadde du gjort i en situasjonen som dette?

Anonymkode: 1d9ee...ead

Hvilket svar forventet du? Selvsagt syntes han ikke sm er en god ide. Du kunne like gjerne spurt: vil du ha et problem? Og det vil han jo ikke.  Du burde ikke tatt det opp. Leder er lojal mot sine lederoppgaver ikke din personlige helse. Vil du ha ærlige svar må du spørre en nøytral person uten fordommer. 

Anonymkode: 00f8e...316

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

En god leder som har dette i tankene ville sagt "er det noe vi kan gjøre for å tilrettelegge for deg så du kan unngå sykemelding? Vi liker å ha deg her og du gjør en viktig jobb, og moderne forskning viser at sykemelding kan føre til at du havner utenfor arbeidslivet. Derfor ønsker vi å gjøre det vi kan for at du skal få slippe å sykemelde deg".

Anonymkode: 9c4a7...f8e

Ja det du prøve med. I 9 av 10 tilfeller ønsker ikke den sykemeldte tilrettelegging. Jeg har vært leder i 5 år og tilbudt stort sett alt av tilrettelegging både av arbeidstider og arbeidsoppgaver uten resultat. Jeg med den over som setter fokus på langsiktig tenkning. Det er sjelden man blir friskere psykisk av å være hjemme. 

Anonymkode: d5a54...b36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja det du prøve med. I 9 av 10 tilfeller ønsker ikke den sykemeldte tilrettelegging. Jeg har vært leder i 5 år og tilbudt stort sett alt av tilrettelegging både av arbeidstider og arbeidsoppgaver uten resultat. Jeg med den over som setter fokus på langsiktig tenkning. Det er sjelden man blir friskere psykisk av å være hjemme. 

Anonymkode: d5a54...b36

Jeg tror endel takker nei fordi man er redd for å virke sær/vanskelig - eller av stolthet.

Man vil liksom klare alt.

 

Anonymkode: 86902...070

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror endel takker nei fordi man er redd for å virke sær/vanskelig - eller av stolthet.

Man vil liksom klare alt.

 

Anonymkode: 86902...070

Det tviler jeg på. De takker nei fordi de trenger en pause og det er greit med noen dager hvile. 

Anonymkode: d5a54...b36