Gå til innhold

Når kjæledyrene deres døde/ble avlivet, tok dere med kroppen hjem eller asken?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Sorg er så utrolig individuelt. Jeg har en vakker liten urne på soverommet. Jeg hadde egentlig trodd at jeg ikke ville det, men da hunden var død kjente jeg med en gang at jeg ikke klarte tanken på at hun bare skulle shippes av gårde og brennes med masse andre hundelik. Hun var viktigere for meg enn som så. Jeg valgte en urne med aske i, og har den hjemme. Det føles 100% rett for meg.

Det eneste som er rett for deg er det du ønsker deg ❤️ 

Anonymkode: f95ff...8d8

  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kommer til å begrave katten min i hagen.  Dør hun på vinteren vet jeg ikke hva jeg gjør, kommer ikke til å ha kroppen i frysa.

  • Nyttig 1
Skrevet

Er man i det hele tatt sikret at det er asken fra sitt kjæledyr man får med seg hjem?

En av hundene mine ble veldig syk i 2018, og var i tillegg ganske gammel. Når den triste timen kom følte jeg det var viktigere at jeg var der med henne når hun fikk sprøyta, enn hva som skjedde med kroppen etterpå. Så hun ble sendt til felleskremering, og jeg har aldri tenkt noe mer over akkurat den delen. Når hun var død var liksom ikke sjelen der lengre, og det føltes naturlig.

Anonymkode: 1d3b8...30d

  • Nyttig 1
Skrevet

Han kommer til å bli kremert og tatt med hjem. Tviler på jeg kommer til å ha ham fremme, men syns tanken på at han skal bli kastet i noen andres søppel er for ekkel. Skal han i søpla så skal han i søpla mi. 

Skrevet

Fikk asken til min første hund med meg i en urne. Fikk aldri begravet den siden tomta skulle graves opp både her og der i de påfølgende årene. Endte opp med å flytte og det var unaturlig å skulle begrave urnen et sted hvor hunden aldri hadde bodd, og som vi også kommer til å flytte fra etter hvert, så urnen står fortsatt på ei hylle 15 år etter. 
 

Hadde jeg hatt valget i dag ville jeg ikke ha tatt med meg asken hjem. 

Anonymkode: ed554...1b7

Skrevet

Vi velger å la være å ta med pus eller aske hjem, ikke har vi noe sted vi kan grave kroppen ned (tomt med grunnfjell bare en halvmeter under torva) og vi er heller ikke interessert i noen urne. I stedet har vi valgt poteavtrykk som står i bokhylla.

Skrevet

Alle mine dyr er begravet samme sted oppe i skogen. (Vi har stor eiendom, bor i en bygd) 

Anonymkode: 2789b...51a

Skrevet

Tar selvfølgelug med hjem, selv smågnagere.

Har en liten minnestund i skogen og graver de ned der.

Anonymkode: 19ccb...d2e

  • Liker 1
Skrevet

For meg er det "selvfølgelig IKKE med hjem". En død kropp / aske / grav er ikke noe trøst for meg. Jeg går ikke til gravene til besteforeldrene mine en gang. Det gir meg ingenting. Jeg ser heller bilder og videoer og tenker på dem, mennesker og dyr.

Anonymkode: 060a7...574

  • Liker 1
Skrevet

Herregud jeg gruer meg til pus en dag må dø. Tårene triller bare på første siden her. 
Hvorfor kan han ikke leve evig, kunne gått i arv. Neste dyr jeg skaffer meg blir en Turritopsis nutricula. :(

Skrevet

Katten gikk i felleskremering mens bikkja fikk egen urne og ble spredt på samme sted som feriekompisen sin, altså svigerfar ♥️

Anonymkode: 769f9...0b6

Skrevet

Etter at den forrige hunden min døde har jeg tenkt mye på hvor han endte opp. Jeg var ikke til stede, men han ble forlatt av familien min hos veterinæren. Jeg vet alt for godt hva det betyr, og det er ikke noe godt å tenke på at han fikk den slutten. 

Jeg synes også det er forferdelig å tenke på at han skal råtne i bakken. 

Hvis jeg kunne velge hva som skjedde med hundene mine når de ikke er mer, så ville jeg ha kremert dem. Jeg vet ikke om det faktisk finnes krematorier for dyr hvor de brenner dyrene hver for seg og man faktisk får asken til sin hund? 

Skrevet

Jeg takket nei med alle dyra. Hund, hest, katt. Jeg var i så bunnløst sorg, og så knust at jeg ikke visste hvilket bein jeg skulle stå på. Så på anbefaling fra dyrlegene (alle tre gangene), ble det anbefalt å ikke få aske eller dyra med hjem. Rett og slett fordi det kan rive såret opp igjen, når en får asken et par måneder senere. 

Jeg har bilder, halsbåndet til hunden, favorittleken til katten, halehår, hestesko og utstyr fra hesten, og det får holde. 

Anonymkode: d48dc...397

Skrevet

Ja, vi tok med kroppen hans hjem og begravde den i hagen og plantet et tre der. :)

Skrevet

Etter 20 år døde "endelig" den gamle knarken, egentlig overraskende at han holdt ut så lenge. Mange tippet at han var rundt 7 år bare et par måneder før passeringen, han var såpass sprek (og høylytt! Helt døv på slutten, stakkars). 

La seg ned og passerte rolig under naboens terrasse, ble funnet av nabohunden et par dager senere. Vi gravde en liten grav til ham og la ham nedi der, for så å lage et kors, og (slik at åtseletere ikke gravde graven opp) plasserte en stubbe over gravstedet. 

Så nei, vi kremerte han ikke, men la ham til hvile i hagen. Trist, men samtidig en fin slutt, synes nå vi. 

Anonymkode: b61cb...338

Skrevet

Hundene ble sendt til felles kremering begge to. Hadde begravet dem i hagen om det hadde latt seg gjøre. 

Skrevet
Rytz skrev (2 timer siden):

Etter at den forrige hunden min døde har jeg tenkt mye på hvor han endte opp. Jeg var ikke til stede, men han ble forlatt av familien min hos veterinæren. Jeg vet alt for godt hva det betyr, og det er ikke noe godt å tenke på at han fikk den slutten. 

Jeg synes også det er forferdelig å tenke på at han skal råtne i bakken. 

Hvis jeg kunne velge hva som skjedde med hundene mine når de ikke er mer, så ville jeg ha kremert dem. Jeg vet ikke om det faktisk finnes krematorier for dyr hvor de brenner dyrene hver for seg og man faktisk får asken til sin hund? 

Det finnes.

Min hunds urne var klar til henting 2 dager etter at jeg leverte ham på krematoriet. Se min kommentar tidligere i tråden.

Skrevet

Vi tok med katten hjem og begravde han under hans favorittre i Hagen ❤️

Skrevet

Vi var der da begge kattene våre fikk sprøyta, og fikk litt tid etterpå til å ta farvel med dem. Vi ønsket ikke å ha med asken hjem - for oss føltes det bedre å droppe det.

Skrevet
On 1/12/2021 at 2:05 PM, FruRosa said:

Reiste selv til dyrekrematoriet med min gamle hund da han døde ❤  Orket ikke tanken på at han skulle ligge i fryseren hos dyrlegen og vente på å bli hentet til kremering.

Det var en vond, men fin opplevelse. Verdig og fint farvel på forværelset i krematoriet. Der fikk jeg også se utvalget og velge ut urne til ham. 

Hentet urnen hans et par dager senere. Den står nå på hyllen over sengen min, sammen med et bilde av ham.

Veldig fine folk på krematoriet! Husker ordene da de ringte da urnen var klar til å hentes "nå er xxx klar til å komme hjem igjen" ❤

Åhh! 😭 Vet ikke om det er pms som gjør at tårene triller (helt sikkert), men "Nå er xxx klar til å komme hjem igjen" 🥺❤️
Så fin ting å gjøre!

Jeg tenker at når tiden er inne (håper det blir leenge til selv om han er en gammel hund), så vil jeg at han skal få sovne inn hjemme i trygge og kjente omgivelser om situasjonen tillater det da han hater å være hos veterinær, og jeg vil ikke at hans siste tid skal være stressende. Men hvordan blir det da? Kan de ta han med igjen for å sende han til krematorium? Jeg har så lyst på et smykke. Ikke for minner, men for at han fortsatt alltid kan være med meg. (God damn it! Definitivt pms!! 😂) Er det noen som har erfaringer med smykke med aske og hva prisen sånn ca ligger på for det?  

Anonymkode: b49f8...855

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...