Når kjæledyrene deres døde/ble avlivet, tok dere med kroppen hjem eller asken?

[AnonymBruker]

Jeg måtte avlive katten min hos dyrlegen og fikk tilbud om å få den med hjem og begrave den i hagen, eller å få med asken hjem i en urne. 

Jeg takket nei... 

Hva gjorde dere? 

Anonymkode: 77baf...ade

[Teardrop]

Det går faktisk an å få litt av asken i et smykke også, bare sånn til info. Det er noe jeg nylig fikk vite. Litt rart, men det passer vel for noen.

[AnonymBruker]

Teardrop skrev (1 minutt siden):

Det går faktisk an å få litt av asken i et smykke også, bare sånn til info. Det er noe jeg nylig fikk vite. Litt rart, men det passer vel for noen.

Det er jo fint for de som ønsker det. Jeg takler nei fordi jeg har ikke behov for en grav å gå til. Katten er i mitt hjerte, og det holder for meg. 

Anonymkode: 77baf...ade

[Tamina82]

Ei venninne har urne med asken fra leonbergeren sin, da den døde. 

[AnonymBruker]

Både og. Jeg har sagt nei de gangene det har skjedd på vinteren og jeg ikke kan grave ned umiddelbart. Og ja når jeg kan grave de ned selv.  Har syns det har vært veldig trist med de som jeg ikke fikk gravlagt selv, for føler at jeg bare sender de vekk og ikke har  noe minnested, eller jeg vet ikke. Det føles bare som jeg har sendt de vekk og ikke vil ha noe med de å gjøre. Vet det er teit men 🤷🏼‍♀️ 

Anonymkode: 71865...127

[AnonymBruker]

Vi har begravd to av kattene "hjemme".
Den siste katten døde nå før jul, den skal kremeres slik at vi får tilbake asken i en urne. Ville ikke begrave den siden det er vinter.

Anonymkode: 75c9d...a55

[AnonymBruker]

Nei, de gangene jeg har måttet avlive hunder, så har jeg bodd i leilighet og har ikke hatt egen hytte, så det har ikke vært noe naturlig sted å begrave dem. Jeg kunne heller ikke tenke meg en urne på peishyllen med asken.

Det å begrave i hagen kan også være vanskelig når man skal flytte fra huset, min venninne synes det var tøft å flytte fra hagen der hund og katt lå begravet.

Jeg har blitt forsikret om at dyrene blir kremert og veterinærene har alltid behandlet situasjonen respektfullt.

Anonymkode: 04285...3be

[AnonymBruker]

Har bare mistet et dyr, en ganske stor hund. Tok han med hjem, og begravde han på hytta. Hadde personlig ikke noe stort behov for det. Men for barna på 6 og 9 ble det en viktig del av sorgarbeidet. Tok 5 dager fra avlivingen til «begravelsen». Ble en fin avslutning for oss alle egentlig.

Anonymkode: e6623...6a0

[LilleMumi]

Har urne

[FruRosa]

Reiste selv til dyrekrematoriet med min gamle hund da han døde ❤  Orket ikke tanken på at han skulle ligge i fryseren hos dyrlegen og vente på å bli hentet til kremering.

Det var en vond, men fin opplevelse. Verdig og fint farvel på forværelset i krematoriet. Der fikk jeg også se utvalget og velge ut urne til ham. 

Hentet urnen hans et par dager senere. Den står nå på hyllen over sengen min, sammen med et bilde av ham.

Veldig fine folk på krematoriet! Husker ordene da de ringte da urnen var klar til å hentes "nå er xxx klar til å komme hjem igjen" ❤

[AnonymBruker]

Vi tok med kroppen hjem, og begravde den dypt på favorittplassen ute i hagen.

Anonymkode: 81bde...e11

[AnonymBruker]

Urne 🙏🏻

Anonymkode: f95ff...8d8

[Meadow]

Jeg takket nei. Følte ikke noe behov for det, og jeg hadde ikke så god råd da heller. Dessuten har vi flytteplaner, så ingen sted å begrave en urne. Å ha urner på "peishylla" er heller ikke noe for meg. 

[Arx]

Nei. Folk er forskjellige, for meg er ikke den døde kroppen mitt dyr lengre. Begge hundene mine har gått til felleskremering, hesten har gått til norsk protein(kadaverbil). 

[Hatsumomo]

Nei, jeg har ikke ønsket å ha en påminner i huset. Jeg liker ikke å tenke på det, sorgen var så tung lenge etter avlivingene, og kommer jeg over et bilde av dem idag så kjenner jeg det napper i hjerterota. Da ville flere urner vært en veldig synlig påminnelse stadig vekk.

[Million]

Jeg takket nei. Vi hadde ikke særlig stor hage, og jeg hadde heller ikke noe ønske om å begrave en død hund i så tettbygd område (rekkehus og hus overalt). 

Ikke er jeg særlig sentimental av meg heller, og føler ikke jeg trenger en grav å gå til når det kommer til kjæledyr.

[Tabris]

2 minutter siden, Hatsumomo said:

Nei, jeg har ikke ønsket å ha en påminner i huset. Jeg liker ikke å tenke på det, sorgen var så tung lenge etter avlivingene, og kommer jeg over et bilde av dem idag så kjenner jeg det napper i hjerterota. Da ville flere urner vært en veldig synlig påminnelse stadig vekk.

Jeg tenker også litt sånn. En urne i stua eller et gravsted i hagen ville for meg vært en daglig påminnelse om at de var død. Da foretrekker jeg å heller se bilder/video av når de var i live. Så jeg har aldri hatt behov for å ta noen av mine dyr med meg hjem etter avlivning.

[AnonymBruker]

Urne kunne jeg ikke tenke meg. Jeg synes det er merkelig å skulle ha "levningene" av dyret som "pynt". Mine kjæledyr er gravlagt i hagen hjemme. Har heldigvis godt med plass. Det ene dyret var stort og døde midt på vinteren, men han lå i fryseren til vi kunne grave en dyp nok grav til han.

Anonymkode: 54323...533

[Ulven]

Ja har alle fire stående i bokhylla. Prater litt med de når jeg tørker støv av urnene. ❤️

[Nidarosen]

Jeg skulle egentlig ikke ha med meg hjem i det hele tatt fordi jeg ikke hadde råd. Hadde brukt mange tusen på operasjoner og tester uten forsikring. 

MEN ringte inn kort tid etterpå at jeg ville ha asken. Det fikset de. Jeg kjøpte urne selv på etsy, da jeg ville ha noe finere. Kostet mye, mer enn jeg egentlig hadde råd til men fikk hjelp av typen. 

De fleste i familien min syns det er corny, men det har hjulpet meg mye. Det skjedde veldig fort og valget for avlivning måtte jeg ta på jobb alene. Var greit å få askene som en slags avslutning. 

Var familiekatten som jeg var oppvokst med. Han hadd ebodd hos min far i noen år etter jeg flytte men så måtte han flytte til meg, da min fars dame ikke var noe fan. Det gikk ca 1 måned fra han kom til meg til han måtte avlives. Hadde en sjelden type kreft på labben som bare kom til å bli værre hvis operasjonen ikke gikk greit, og det gjorde den ikke. 

Jeg hadde my dårlig samvittighet, da jeg vet han ikke nødvendigvis hadde de beste årene i sitt liv alene med min far. Han var mye bortreist og jeg bodde ikke nært nok til å passe på selv. Jeg trøster meg med at jeg gjorde det jeg kunne, og syns det var verdt sparepengene mine. 

Endret 12. januar 2021 av Nidarosen