Har du noengang fått latterkrampe på et upassende tidspunkt?

[AnonymBruker]

På konsert, i et selskap, under aftenbønn?

 

Anonymkode: e94b1...39b

[AnonymBruker]

Har småledd på et tidspunkt som jeg trodde ikke var upassende, men som tydeligvis var det. Var en kollega som skulle koble opp en PowerPoint-presentasjon på en samling, men som ikke fikk det helt til. Det var noe med måten hun "okket" seg over at det ikke gikk som gjorde at jeg trodde hun spøkte med det. Og det trodde tydeligvis også mange andre i salen, siden de også smålo av hele opplegget.

Men sjefen min hysjet på meg (og brukte navnet mitt for å hysje på meg). Tror ikke jeg knapt har følt meg så skamfull hele mitt liv. Og en ting er når man selv skjønner at man har gjort noe galt, men her var det virkelig ikke bare jeg som misforstod hele situasjonen. Følte meg som et lite barn som ble kjeftet på av en forelder.

Anonymkode: 3426a...c93

[Anonym546u]

Ja, det har jeg. Broren tråkka i hundebæsj og var temmelig irritert. Jeg irriterte han enda mere med latterkrampen min. Han ble sinna og gikk, så stod jeg bare alene midt i gata og lo i flere minutter...  

[AnonymBruker]

Ehhh... Jah. 

Føreste minne om dette: under en begravelse jeg deltok på som fjortenåring. Det ble en svett affære... 

I senere tid: når noen snakker med meg om mine selvmordstanker eller - adferd eller om noen blir emosjonelle/vil snakke alvor med meg. Begynner du å gråte, så begynner jeg å le... Jeg ler ikke hvis de gråter for sin egen del - jeg har empati! Men jeg har bare null tilgang til mine egne følelser og får lættis når noen prøver å nå inn 🤡

Anonymkode: 4dac9...bbb