Bli kvitt en fyr med autisme

[AnonymBruker]

Har en bekjent jeg gikk på videregående med for 10 år siden som jeg fremdeles har på fb.  Han har autisme, null sosiale evner eller intelligens,  men er interessert i å være sosial og har en tillært måte å handlie/prate på som som er veldig kunstig i forhold til vanlige mennesker.

Vi var aldri nære, tror vi prata 4 ganger ila 3 år, men jeg var hyggelig med han. Så har vi ikke pratet på 9.5 år, frem til jeg publiserte ett profilbilde på fb. 

Nå maser han så ekstremt mye på meg. Jeg har skrevet til han at jeg ikke har tid til å prate, siden jeg har ett travelt liv med jobb og familie. Vil ikke være frekk heller og si rett ut at han er irriterende som faen. 

Han fortsetter å ta kontakt. Starter alltid med "hei:) " og venter på svar. Om jeg ikke svarer så sender han en ny melding ett par timer senere. I starten svarte jeg, overfladisk og for å være hyggelig. Men det blir slitsomt at han vil ha meg til å skryte av han, for det er hva han vil prate om.

Han trår over grenser som han ikke forstår ikke er greit. F.eks så kan han spørre om hvorfor jeg var satanist på vgs (han er kristen) fordi jeg gikk ofte i svarte klær. Så kan han spørre om jeg har vært deprimert, noe jeg var på ungdomskolen men ikke vil dele med han. Om han har problemer kan ikke jeg bære terapeuten hans.. 

Han er god på bunnen, og jeg vil ikke såre han. Om jeg skriver at jeg ikke vil prate med han (Han tar jo tydeligvis ikke hint) blir han sikkert kjempe lei seg og tenker på det resten av livet. Han er veldig sårbar og mener ikke noe vont med noe.

Hvordan kan jeg bli kvitt han på en skånsom måte? Angrer på at jeg godtok han som venn for 10 år siden ..

Anonymkode: 66ff2...327

[Ze.Xhx]

Jeg tror ikke det finnes noen skånsom måte. Enten så sier du rett ut til ham at du ikke har lyst til å prate med ham, eller så fjerner du ham som venn og blokkerer ham for all fremtid.

[AnonymBruker]

Du må nok dessverre bare være direkte med han og si det som det er, ikke hint eller gå rundt grøten.

Anonymkode: 36854...cf0

[AnonymBruker]

Jeg hadde lignende problemer med en jente jeg gikk på folkehøgskole med. Hun er veldig snill i bunn, men tråkket stadig over mine grenser, og forstod ikke når nok var nok. Jeg prøvde å gi henne beskjed på en god måte når det ble for mye, men hun forstod ikke. Til slutt så ble det alt for mye for meg, og jeg måtte rett og slett blokkere henne fra sosiale medier. Det var selvsagt vondt å gjøre det, siden hun egentlig hadde behov for å snakke med noen, men denne personen kan ikke være meg. 

Anonymkode: 58d94...269

[AnonymBruker]

Sånne bare sletter og blokker jeg. Han er ikke ditt problem så lenge du ikke gjør han til det.

Anonymkode: 6ae7e...a55

[AnonymBruker]

Du trenger ikke ha han i chat? 

Anonymkode: 66cc6...216

[Eignarf]

Hmm, det er kanskje bare meg, men. Isteden for å slette og blokke ham. Går det an å svare han sjeldnere, kanskje? Siden du sier han er god på bunn. Man skal normalt sett ikke godta at folk tråkker over grensene dine, men han forstår det visst rett og slett ikke. Men for eksempel si til han, neste gang han spør deg om du var deprimert på ungdomsskolen. Si da rett ut til han. "Ja, jeg var deprimert, men det er noe jeg ikke vil snakke om. Du får ikke lov til å spørre meg mer om dette". Eller bare svar "om jeg var deprimert eller ikke, har ikke du noe med; når du spør om jeg var deprimert, tråkker du over min grense". 

Jeg vet ikke. Men du velger selvfølgelig selv om du vil blokke vedkommende eller ikke. Det er jo ikke barnet eller familien din. Og du får ikke betalt for å være hans samtalepartner. Men for å være en snill person, kanskje hvis du har litt energi til overs noen dager, du kan gi han litt oppmerksomhet. Jeg vet ikke hva det rette her er å gjøre, jeg. Kanskje han bruker mer energi å finne noen som vil prate med han tilbake også, hvis du avviser han helt. Så jeg vet ikke hva det riktige er.  

[AnonymBruker]

Jeg hadde dette problemet med en. "Hei ***** hvordan går det med deg?" Hver eeeeneste dag og ofte flere ganger om dagen. Og masse annet rart. Hadde ikke sett han på 12 år og pratet aldri med han på skolen. Jeg prøvde å si til han at jeg ikke har tid til å prate hver dag, men da ble han helt forfjamset og skrev "hvorfor er ****** sint, **** liker det ikke" osv. Til slutt måtte jeg  bare bli frekk og si at han måtte slutte å snakke med meg nå, at jeg blir kjempe sliten av alle meldingene hans. 

Men den dag idag har man mulighet til å ta på ignorer meldinger. Da ser det bare ut som at du ikke har sett meldingen. 

Anonymkode: 9d4e3...bbe

[mjaus]

Det beste er nok å bare å slette og blokkere. Tror ikke det er kun deg han har som den utvalgte heller. Han skriver garantert med flere, Så ja... det stikker kanskje litt for han i starten, men du må ikke sette hans behover fremfor dine. 

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare begrense deg, og overse noen meldinger. Svare sånn sporadisk?

Han har en diagnose, og dette vet du. Da er det jo derfor at han kan skrive ting som ikke er helt greit, men som du kan ignorere, eller bare svare kort på. Trist om alle som ikke er helt A4 skal skyves bort, han har sikkert få eller ingen venner.

 

Anonymkode: 814ef...be9

[AnonymBruker]

Hva er det med autister som gjør at de skal høre så mye skryt? Autisten jeg kjente brukte argumenter som en 14 år gammel deilig jente, mens han var en gammel fyr, samt evinnelige monologer. Null sjanse for å utvikle seg på personlig nivå, og hvis man tilpasser seg en autist, noe jeg har gjort, og har prøvd å avlære meg det senere, men da jeg prøvde å legge vekk den slags kunnskaper om autister og deres omgangsform ble ganske mange brydd og ville ha meg til å tilfredsstille dem som om de var autister selv. Det er som om folk er allergisk for at man ikke er superoppmerksom på akkurat dem. Så jeg synes egentlig mange er litt autister, sånn egentlig, på bunn og grunn, iaf når de har så stor interesse av å redusere deg i støttekontakt-rollen for autister, selv vanlige folk digger autisme-tilpasning. Flaut. 

Men jeg skjønner ikke, folk er generelt kJipe og er veldig fattige rent kulturelt osv, har aldri møtt en kulturell høyborg, for å si det slik. 

 

 

 

Anonymkode: 1b79f...135

[AnonymBruker]

I all verden😱 koster det dere så mye å være litt hyggelig?

Det må nå kunne gå an å svare sånn innimellom vel, trenger ikke gjøre så mye ut av det, men et hei tilbake....

Vi som har autistiske barn vet hvor ensomme de er, og hvor vondt det gjør. Hvis alle er som dere over her, blokker de overalt, hvordan skal de da lære seg å kommunisere med «vanlige» folk?

Kjenner jeg blir litt kvalm av å lese dette, skam dere!

Anonymkode: a1095...082

[AnonymBruker]

Synes man aldri skal blokke og slette noen uten å si hvorfor. Særlig en med autisme vil jo ikke skjønne noe som helst. Han har jo bare vært hyggelig på sin måte. Om det blir for mange meldinger ville jeg vært ærlig og skrevet "hei, jeg har ikke tid til å bruke facebook så mye i hverdagen siden jeg har det travelt med jobb og familie, så det er ikke sikkert jeg alltid får muligheten til å svare på meldingene du sender". Og så ser du an. Kanskje du kan svare en sjelden gang for å glede han? Eller så gjør dette at han går til noen andre som han kan snakke med. 

Alle har behov for en venn. Han tror nok at du er hans, selv om du ikke har prøvd å få til dette.

Anonymkode: 8d211...64f

[AnonymBruker]

Hadde en på fb selv med samme diagnose og væremåte. Han pleide å skrive «hei» flere ganger om dagen. I blant sutret han over å ikke ha kjæreste. Jeg skrev en vennlig mld om at jeg ikke var aktiv på fb eller chat og ikke kom til å svare han. Han fortsatte å skrive mens jeg ignorerte. Da begynte å skrive «hei, hater du meg?» ca. annenhver dag. Da blokkerte jeg han. 

Anonymkode: b9868...cbe

[AnonymBruker]

Han har en diagnose hvor han ikke har sosiale evner. Du kan derfor ikke røre rundt i grøten og hinte. Han vil aldri forstå det. Han trenger å få ting 100% bokstavelig, detaljert. En bruksanvisning for nybegynnere, om du vil. Eller et lite barn som skal lære noe. 

Du kan avvise på en hyggelig måte, men du må være tydelig og ikke gi rom for tolkninger - for han kan tolke det på en helt annen måte enn du mener. 

Anonymkode: cfcb6...f98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

I all verden😱 koster det dere så mye å være litt hyggelig?

Det må nå kunne gå an å svare sånn innimellom vel, trenger ikke gjøre så mye ut av det, men et hei tilbake....

Vi som har autistiske barn vet hvor ensomme de er, og hvor vondt det gjør. Hvis alle er som dere over her, blokker de overalt, hvordan skal de da lære seg å kommunisere med «vanlige» folk?

Kjenner jeg blir litt kvalm av å lese dette, skam dere!

Anonymkode: a1095...082

 

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Synes man aldri skal blokke og slette noen uten å si hvorfor. Særlig en med autisme vil jo ikke skjønne noe som helst. Han har jo bare vært hyggelig på sin måte. Om det blir for mange meldinger ville jeg vært ærlig og skrevet "hei, jeg har ikke tid til å bruke facebook så mye i hverdagen siden jeg har det travelt med jobb og familie, så det er ikke sikkert jeg alltid får muligheten til å svare på meldingene du sender". Og så ser du an. Kanskje du kan svare en sjelden gang for å glede han? Eller så gjør dette at han går til noen andre som han kan snakke med. 

Alle har behov for en venn. Han tror nok at du er hans, selv om du ikke har prøvd å få til dette.

Anonymkode: 8d211...64f

Amen! 
Kjempefint at dere forteller hvordan man skal oppføre seg. 
Mennesker med diagnoser har følelser de også ❤️

Anonymkode: ce6b7...757

[AnonymBruker]

Jeg hadde også en slik som plutselig la meg til på facebook og begynte å sende hyppige meldinger. Han gikk i klassen over meg på ungdomsskolen og jeg snakket aldri med ham der, så jeg syntes det var litt merkelig da han plutselig ville chatte, men jeg tenkte ikke så mye over det. Han begynte med vanlige "Hva skjer?" og "Hvordan går det med deg?" meldinger og jeg svarte ganske lunkent, men høflig, ettersom jeg strengt tatt ikke kjente ham. Da jeg spurte tilbake begynte han å øse ut med merkelige detaljer om den dyre bilen sin som nettopp hadde fått ny lakk, med bilder og hele pakka. Reaksjonen min var sikkert litt vel lunken, for han nevnte så at han slet litt med depresjon og at han hadde hatt et tøft år. Jeg har selv slitt mye og jeg har en liten soft spot for andre som har det tøft, så jeg spurte om han ville snakke om det. Han svarte nei, men meldingene ble stadig hyppigere og ble veldig klagete, av typen "Ingen liker meg" og "Jeg er ikke verdt noe." Jeg ville gjerne hjelpe, men det var som om jo mer oppmerksomhet han fikk, jo verre ble det. Og det er faktisk skikkelig slitsomt når noen du ikke en gang kjenner lener seg så voldsomt på deg og konstant bruker deg for validasjon! Han ville ikke egentlig snakke om det, han ville bare høre at stakkars deg, du har det så fælt. Han sendte meldinger gjennom hele dagen og til sent på kveld og jeg merket at jeg begynte å bli fullstendig tappet for energi av ham, men samtidig ville jeg ikke kutte ham ut helt ettersom fyren åpenbart ikke hadde det bra. Til slutt ble det så ille at han nærmest kom med trusler hvis ikke jeg svarte fort nok. Igjen, meldingene kom gjennom hele dagen, og sent på kveld! Jeg våknet til klagemeldinger om at ingen brydde seg om ham! Jeg prøvde å si at jeg ikke er kvalifisert til å hjelpe og at han burde kontakte legen sin, men fikk da bare enda mer klaging over at ingen hørte på ham. Det toppet seg for meg da jeg hadde kjørt til butikken, altså fem minutter unna der jeg bor, og sjekket mobilen bare for å ha fire meldinger som gikk omtrent slik: 

"Er du der?" 

"Hallo?"

"ok, ikke svar du..." 

"Takk, nå vet jeg sannheten, verden er bedre uten meg." 

Altså. Jeg vil gjerne hjelpe folk. Jeg har ingenting imot å høre på litt syting om det får noen til å føle seg bedre, om det er folk jeg kjenner eller fremmede som trenger en liten utblåsning. Men jeg har verken lyst eller mulighet til å være noens personlige 24-timers psykolog, som står personlig til ansvar om vedkommende gjør noe dumt fordi jeg ikke svarte fort nok! Jeg hadde selv blitt helt nedbrutt av fyren og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Fikk til slutt min kjæreste til å sende ham en melding der han forklarte at dette ikke gikk lenger, at det var leit at han ikke hadde det noe bra, men at han måtte oppsøke psykolog eller lignende og ikke støtte seg sånn på meg. Så blokkerte jeg ham. Fælt av meg? Sikkert. Men noen ganger må man passe på seg selv! 

Beklager utblåsningen, men innlegget ditt fikk meg til å tenke på dette og jeg ble litt provosert av svarene om at du må være hyggelig mot ham. Jeg er HELT med på at vi skal være greie mot hverandre, selv om noen er ulike, men det er begrenset hvor mye man skal tåle. Det er lov å si at beklager, men jeg har ikke tid til å chatte så mye. Om han ikke respekterer det er det lov til å blokkere ham, gjerne med en melding først som forklarer det. De jeg kjenner med autisme er kanskje dårlige på å forstå hint, men til gjengjeld blir de ikke fornærmet av en tydelig beskjed.

Anonymkode: 4a864...f8a

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon snart i 3 år, vil ikke såre henne, svarer når jeg har tid og energi. Sier jeg har så lite tid at jeg leser og for ikke svart. Spør ikke hvordan det går med henne. For å ikke starte lang samtale, svarer på det hun spør. Men nå tråkker  hun over grensen, har planer å lage ny profil. Ikke godta henne der. Bare deaktivere den gamle profilen. 

Anonymkode: ef6a1...f76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg hadde dette problemet med en. "Hei ***** hvordan går det med deg?" Hver eeeeneste dag og ofte flere ganger om dagen. Og masse annet rart. Hadde ikke sett han på 12 år og pratet aldri med han på skolen. Jeg prøvde å si til han at jeg ikke har tid til å prate hver dag, men da ble han helt forfjamset og skrev "hvorfor er ****** sint, **** liker det ikke" osv. Til slutt måtte jeg  bare bli frekk og si at han måtte slutte å snakke med meg nå, at jeg blir kjempe sliten av alle meldingene hans. 

Men den dag idag har man mulighet til å ta på ignorer meldinger. Da ser det bare ut som at du ikke har sett meldingen. 

Anonymkode: 9d4e3...bbe

Man må si som til barn: du maser, og jeg liker ikke mas. Jeg vil ikke prate mer. 

Da lærer han noe. Detgjør han ikke når du kommer med unnskyldning om  at du er travel (for ingen er travel hele tiden. ) og si heller aldri "kanskje senere". For når er "senere"? (Her åpner du får samtale neste uke. )

Man burde jo være inkluderende, men man vil heller ikke tilbringe tid med noen man ikke liker eller som snakker om for deg helt uinteressante ting. 

Anonymkode: 93c2b...4d9

[AnonymBruker]

Har opplevd det samme. En annen diagnose...Han begynte å legge seg opp i arbeidet og kjærlighetslivet mitt. Daglige meldinger,,, forsøkte å sette ham mildt på plass,uten hell... Jeg måtte til slutt blokkere.Sendte en forklarende melding til et familiemedlem av ham,som jeg kjente og stolte på.Fikk forståelse, da han drev slik med flere. 

Anonymkode: 5d43b...306