Så sint på han!!

[AnonymBruker]

Ble forlatt etter fire års forhold for en jente han såvidt hadde møtt. Jeg ble helt knust, han benektet selvfølgelig denne jenta. Dette var mannen jeg aldri ville trodd var utro, og han gjorde det så brått slutt for å ikke være det, fikk jeg inntrykk av. Han tenkte seg ikke om kan det virke som.

Jeg ble HELT KNUST. Etter noen måneder med panikk, frykt for hva de skulle bli, kjærlighetssorg og hele pakken, tok jeg kontakt på en uskyldig måte. Han droppet denne jenta umiddelbart og kom løpende tilbake med komplimenter og masse meldinger til meg. Jeg ble så overlykkelig, samtidig var bruddet og hva som skjedde. Hvordan han gikk fra meg så kaldt og forjævlig, og ikke minst at han hadde hatt noen andre. Det spiste av meg. Etter noen måneder hvor jeg gikk veldig forsiktig frem begynte jeg å stole på han, og føle at jeg kanskje kunne komme over det med tiden, hvis vi snakket ut om dette. Mannet meg opp for å snakke med han om det. 

Rett før plutselig benflydde han igjen. Forsvunnet. Sa noe om at han følte det aldri ville bli det samme, at forholdet var "ødelagt".

Jeg har kuttet han ut, men kommer meg ikke videre. Er så utrolig sint på han! Sint for at han kunne ødelegge noe som var så fint! Vi var drømmeparet!  Jeg hadde aldri vært så lykkelig med noen andre, og han virket oppriktig forelsket. At han kunne ødelegge alt for et øyeblikks tvil, at han sluttet å prøve med en gang det ble vanskelig for han. Så sint for at han var med noen andre. Så sint for hvordan han behandlet meg når han gjorde det slutt. Sint for at HAN går IGJEN på grunn av noe HAN Gjorde mot meg. Føler jeg blir straffet for hans feil. 

Prøver virkelig å gå videre, gjøre alle de riktige tingene, men aner ikke hvordan jeg skal bearbeide denne bebreidelsen min. Sinnet for at jeg mistet alt på grunn av han. For at han gjorde en FEIL. Hadde han vært fornøyd med egen valg hadde jeg akseptert det, men han sa at det var han livs største feil, men at han ikke klarte å gå tilbake fordi det aldri ville føles likt. Er så sint for at han gjorde den feilen, og ikke kjemper for å få meg tilbake når han angrer!

 

 

 

Anonymkode: 1d474...fc3

[Gjest AthenaRavenLuna]

Forstår godt du er sint, men vær allikevel glad du er kvitt idioten. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ble forlatt etter fire års forhold for en jente han såvidt hadde møtt. Jeg ble helt knust, han benektet selvfølgelig denne jenta. Dette var mannen jeg aldri ville trodd var utro, og han gjorde det så brått slutt for å ikke være det, fikk jeg inntrykk av. Han tenkte seg ikke om kan det virke som.

Jeg ble HELT KNUST. Etter noen måneder med panikk, frykt for hva de skulle bli, kjærlighetssorg og hele pakken, tok jeg kontakt på en uskyldig måte. Han droppet denne jenta umiddelbart og kom løpende tilbake med komplimenter og masse meldinger til meg. Jeg ble så overlykkelig, samtidig var bruddet og hva som skjedde. Hvordan han gikk fra meg så kaldt og forjævlig, og ikke minst at han hadde hatt noen andre. Det spiste av meg. Etter noen måneder hvor jeg gikk veldig forsiktig frem begynte jeg å stole på han, og føle at jeg kanskje kunne komme over det med tiden, hvis vi snakket ut om dette. Mannet meg opp for å snakke med han om det. 

Rett før plutselig benflydde han igjen. Forsvunnet. Sa noe om at han følte det aldri ville bli det samme, at forholdet var "ødelagt".

Jeg har kuttet han ut, men kommer meg ikke videre. Er så utrolig sint på han! Sint for at han kunne ødelegge noe som var så fint! Vi var drømmeparet!  Jeg hadde aldri vært så lykkelig med noen andre, og han virket oppriktig forelsket. At han kunne ødelegge alt for et øyeblikks tvil, at han sluttet å prøve med en gang det ble vanskelig for han. Så sint for at han var med noen andre. Så sint for hvordan han behandlet meg når han gjorde det slutt. Sint for at HAN går IGJEN på grunn av noe HAN Gjorde mot meg. Føler jeg blir straffet for hans feil. 

Prøver virkelig å gå videre, gjøre alle de riktige tingene, men aner ikke hvordan jeg skal bearbeide denne bebreidelsen min. Sinnet for at jeg mistet alt på grunn av han. For at han gjorde en FEIL. Hadde han vært fornøyd med egen valg hadde jeg akseptert det, men han sa at det var han livs største feil, men at han ikke klarte å gå tilbake fordi det aldri ville føles likt. Er så sint for at han gjorde den feilen, og ikke kjemper for å få meg tilbake når han angrer!

 

 

 

Anonymkode: 1d474...fc3

Vet det må gjøre vondt, gått gjennom nesten samme bare at vi er samboere og har barn nå. Og at han selvfølgelig jobbet med forholdet vårt istedenfor å mene at han gjorde en feil og derfor ikke kunne.. Ødelagte ting kan i mange tilfeller repareres om man virkelig VIL. Hadde forholdet vært så fint i hans øyne som dine og han mente dere var et drømmepar hadde han selvsagt hvis han elsket deg jobbet med forholdet enn å bare holde deg varm med å si at han har gjort den største feilen uten å gjøre noen forsøk.. Kom deg videre, for han viser jo ingenting! Forstår det er vondt, kan føle smerten du føler nå. Men han vil tydeligvis ikke ha et forhold med deg.. 

Anonymkode: cb203...371

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor han kommer tilbake bare for å dra igjen. Lurer sånn på hva han tenker. Føler oppriktig på innsiden at han angrer, men er for sta til å gå tilbake. Men jeg klarer ikke gå videre fordi jeg er så SINT hele tiden, klarer ikke bearbeide følelsene

Anonymkode: 1d474...fc3

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

han angrer, men er for sta til å gå tilbake.

Dette tror jeg ikke noe på. Hadde han ønsket å være sammen med deg så hadde han ikke latt seg stoppe. Ikke undervurder menn, når de virkelig vil noe så er de utrolig handlekraftige.

[AnonymBruker]

Menn blir stort sett aldri fornøyd. Det er bedre å bare innrette seg etter at menn ikke er en faktor man bør ha som del av grunnmur i livet sitt. De kommer og går. 

Anonymkode: 8dca2...6eb