Hvor mye fokus har anti-ekstremisme i deres oppdragelse?

[AnonymBruker]

I lys av dokuprogram om ekstremisme på nrk:

Hvor mye fokuserer dere på å hindre at barnet deres faller inn i ekstremistiske miljøer og blir radikalisert? Vi har en lys, blond gutt og kan kategoriseres som øvre middelklasse. Vi bor også i en del av landet som har få innvandrere og mørkhudede. Jeg selv vokste opp sørøst i Oslo, og lærte å kjenne så mange religioner og kulturer som varme og fine miljøer at jeg har et veldig avslappet og godt forhold til folk på generelt nivå.

Men sønnen min går i en barnehage med et eneste mørkhudet barn. Vi har ingen mørkhudede venner, og omgås ingen som er særlig ulike oss selv. Det bekymrer meg. Så vi har stort fokus på det som i vår familie anses som «sunne verdier» og «gode holdninger». La oss ikke diskutere hva som egentlig er gode holdninger, det er opp til din familie å avgjøre. 
 

Jeg er bare nysgjerrig; jobber vi aktivt nok for å sikre at barna våre ikke blir fremtidige ekstremister? At de ikke havner på 4chan eller andre giftige nettsider? 

Anonymkode: a8366...971

[AnonymBruker]

Jeg tror de som havner der er folk som er utenfor fra før av og trenger en form for tilhørighet og felles fiende.. De fleste av de iallfall.. 

Anonymkode: 299f4...718

[AnonymBruker]

Nå er det vel slik at ganske mange norske barn rundt om i det ganske land ikke vokser opp med så mye "fremmed" kultur rundt seg, så jeg ville ikke bekymret meg. Selv går jeg ikke rundt å frykter barna skal bli fremtidige ekstremister, det handler uansett om mye mer enn hvilke kulturer man er vant med. Å lære om empati og menneskeverd, ulikheter osv kan bakes inn her og der uten at man trenger en aktiv plan. Tenker jeg. 

Anonymkode: dcd95...4cf

[AnonymBruker]

Kan faktisk snakke litt av egen erfaring. Åpenhet er veldig viktig! Vær en trygg arena for barna, ved at de kan komme å snakke om forskjellige ting i livet. Det er ikke bare at man er fiendtlig innstilt til gruppen barnet prøver å finne seg en plass i, men gjerne oftere at man avviser eller lukker vekk barnet eller oppfører seg på en måte som får barnet til å føle seg ydmyket. Det fører ofte til at barna skjuler hvem de møter og hva de gjør fordi de opplever at foreldrene latterliggjør dem eller ikke er åpne for "sånt prat". 

Jeg er selv revertitt til islam, og foreldrene mine hånlo av meg når jeg snakket om dette. Jeg lukket meg mer og mer vekk og befant meg til slutt i et litt mer ekstremt miljø og ting ble verre. Jeg mener man må kunne snakke om ting og kunne ha en anstendig samtale med barna selvom man er uenig og "brenner inni seg". Hvorfor tror de/føler som de gjør? Hvorfor opplever du denne gruppen som mer attraktiv? Del nyanser feks. 

Anonymkode: f4ffe...623