Er det normalt å være forelsket i noen man bare var forelsket i for mange år siden?

[AnonymBruker]

Jeg er rundt 35 nå med dame og unger. Altså ikke noen ungdom lengre og har vært forelsket xx antall ganger i tenårene og 20 årene.

 

For kanskje en 12-13 år siden når jeg gikk på høyskolen, var det ei som smilte og glante lenge på meg mens hun satt på en lesesal. Og hver gang hun gikk forbi smilte hun og så på meg. Etter hvert ble jeg faktisk forelsket uten å ha snakket et ord med henne. Sånn skikkelig forelsket også, ergo turte jeg ikke si et pip til henne, selv om hun sa hei når vi gikk forbi hverandre. Hun var nok forelsket også og ble oppriktig bekymret i ansiktet om jeg satt med en annen jente/ dame. 

 

Dette er nok ikke så uvanlig kanskje. Men om jeg tenker litt så er jeg forelsket enda. Jeg vet ingenting om henne og hun bor sikkert et sted langt unna. Altså 0 sjanse for at vi noen ganger ser hverandre igjen. Mulig det er derfor. Men er du eller dere fremdeles forelsket i noen fra langt tid tilbake?

Anonymkode: 3692a...837

[AnonymBruker]

Ja.

Anonymkode: 730cd...513

[AnonymBruker]

Ja.

Anonymkode: 790ae...10a

[AnonymBruker]

Har vært sammen med kjæresten i snart 7 år, men tenker fortsatt på noen jeg var forelsket i for mange år siden. En som jeg gikk på ungdomsskolen med, og en som spilte på idrettslaget til broren min😂 Synes det er helt grusomt at jeg ikke klarer å bare glemme de, jeg vet jo at det ikke blir noe av.

Er 23

Anonymkode: c6bff...1a0

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ikke forelskelse, men jeg tenker noen ganger på slike som ligger langt bak i tid, som kunne blitt noe. Jeg lurer på om det henger sammen med personlighetstypen?  Vi som er introverte, romantikere, og lever mye av livet vårt på innsiden,  vi har kanskje lettere for å dagdrømme i både nåtid,  og det som kunne ha vært.  

Anonymkode: c0f64...78a

[AnonymBruker]

Ganske vanlige å ikke klare glemme noen man var forelsket i men aldri fikk være sammen med. 

Anonymkode: 60e2d...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg kjenner ikke forelskelse, men jeg tenker noen ganger på slike som ligger langt bak i tid, som kunne blitt noe. Jeg lurer på om det henger sammen med personlighetstypen?  Vi som er introverte, romantikere, og lever mye av livet vårt på innsiden,  vi har kanskje lettere for å dagdrømme i både nåtid,  og det som kunne ha vært.  

Anonymkode: c0f64...78a

Den påstanden kan være fullt mulig. Jeg er introvert, og har mye historielaging inne i hodet. Sier lite, tenker mye. Gamle forelskelser kunne godt blitt borte, men det er nok mye mulig at det er personligheten som ligger i grunn.

 

Det er jo litt det at man aldri fikk «prøvd» ut denne personen heller, så man vet ikke hva man hadde fått oppleve, noe som gjør det ekstra spennende å tenke på det.

Anonymkode: c6bff...1a0

[CorvusCorax]

Om jeg ønsker kan jeg lett vekke gamle følelser (forelskelse), men jeg tenker jo ikke på vedkommende annet enn akkurat nå. 

[AnonymBruker]

ja, jeg er singel nå da. Men er fortsatt forelsket i en. Tror han har dame, aner ikke noe om han lenger. Ble også forelsket i han i lesesalen haha. Jeg prater litt med han, men virket ikke som han var interessert, så jeg ga opp. Er 6 år siden nå og jeg er 30 år. Vet ikke helt om jeg orker å forelske meg i andre, føler det blir så feil når tankene min er et annet sted. Her tror jeg også at jeg må ta meg sammen, tror aldri det blir noe, vet ikke hva den kraften er som gjør at jeg fortsatt har et lite håp, vi har felles bekjente, men spør aldri etter han. Har også vært i forhold i løpet av de 6 årene, og da tenkte jeg på han, at nå er det for sent, nå kan jeg hvertfall ikke få han noen gang. 

Tror disse tankene bare lurer en... er klar over det, men klarer ikke gi slipp hahah 

Anonymkode: 3db94...c7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg kjenner ikke forelskelse, men jeg tenker noen ganger på slike som ligger langt bak i tid, som kunne blitt noe. Jeg lurer på om det henger sammen med personlighetstypen?  Vi som er introverte, romantikere, og lever mye av livet vårt på innsiden,  vi har kanskje lettere for å dagdrømme i både nåtid,  og det som kunne ha vært.  

Anonymkode: c0f64...78a

Det tipper jeg du har aldeles rett i. Det er kanskje alle fantasiene og drømmene for lenge siden, om denne damen som jeg er forelsket i, enda. Har ikke gått å tenkt på henne jevnlig i 12 år altså, men plutselig kommer jeg på henne. Sånn mest sansynlig er det ikke sikkert vi hadde passet i lag, i det hele tatt. 

 

TS. 

Anonymkode: 3692a...837

[AnonymBruker]

Årsaken til dette er at du går rundt med et savn. Og du tror at den personen fra langt tilbake kunne ha dekket dette behovet. Det er en naiv drøm. Ta heller vare på hverdagen og øyeblikket du lever i.
 

Anonymkode: f5c3d...b3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.1.2021 den 8.53):

Årsaken til dette er at du går rundt med et savn. Og du tror at den personen fra langt tilbake kunne ha dekket dette behovet. Det er en naiv drøm. Ta heller vare på hverdagen og øyeblikket du lever i.
 

Anonymkode: f5c3d...b3e

Ingen tvil om at det bare er en drøm og du har nok delvis rett. Bor med en jerndame som ikke gir noe emosjonelt og der er jeg delvis stuck. 

Anonymkode: 3692a...837

[PM75]

Det er lett å sette henne på en pidestall og tenke at hun er perfekt, for du vet ingenting om henne. Da er det lett å beholde en forelskelse En drøm er jo feilfri, virkelige mennesker er gjerne ikke det.  

[AnonymBruker]

Nei. Har vært veldig forelsket flere ganger fra ung alder, men skjønte da jeg hadde vært sammen med mannen litt at man gjerne idoliserer dem man aldri fikk, og at man nok er mer forelsket i forelskelsen enn i personen. Jeg har nå vært sammen med mannen i 11 år og må le av det jeg tidligere trodde var kjærlighet. 

Anonymkode: e5621...1b6

[AnonymBruker]

PM75 skrev (7 minutter siden):

Det er lett å sette henne på en pidestall og tenke at hun er perfekt, for du vet ingenting om henne. Da er det lett å beholde en forelskelse En drøm er jo feilfri, virkelige mennesker er gjerne ikke det.  

Ja det er nok sant, men har nok ikke tenkt at hun er perfekt. Jeg ble bare så forelsket og det blir litt sånn mystikk når en ikke kjenner personen. Dårlig kombo men lett å sitte å fantasere når det blir mye hjemmesitting for tiden. 

 

 

Anonymkode: 3692a...837

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei. Har vært veldig forelsket flere ganger fra ung alder, men skjønte da jeg hadde vært sammen med mannen litt at man gjerne idoliserer dem man aldri fikk, og at man nok er mer forelsket i forelskelsen enn i personen. Jeg har nå vært sammen med mannen i 11 år og må le av det jeg tidligere trodde var kjærlighet. 

Anonymkode: e5621...1b6

Noen ganger, så er det grunner til at en blir forelsket da og diverse trekk tiltrekker. -Minis når en er ganske så ung og ekstra dum, da er det garantert bare ansikt og smil som teller. Men ofte er det nok som du sier her ja. Når en har vært sammen i mange år, blir det en annen form for kjærlighet eller det kan bli i alle fall. 

Anonymkode: 3692a...837

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ingen tvil om at det bare er en drøm og du har nok delvis rett. Bor med en jerndame som ikke gir noe emosjonelt og der er jeg delvis stuck. 

Anonymkode: 3692a...837

Hmm. Det høres jo litt leit ut. Kan du fortelle mer om det? Hva er det du savner fra henne?

Anonymkode: c1611...961

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hmm. Det høres jo litt leit ut. Kan du fortelle mer om det? Hva er det du savner fra henne?

Anonymkode: c1611...961

Nei altså skal ikke klage for mye. Men hun er litt hard og ufølsom for andre. Lite sånn prate om dype ting eller vise omsorg i hverdagen. Alt skal være på stell og litt sånn typisk karrierekvinne kanskje? Samtidig har hun god evne til å bry seg om barna og kjapp til å stille opp for praktiske ting. Blir noen dårlig, er hun den første som kjører personen til lege. 

 

Er glad i henne men samtidig bomma litt. 

Anonymkode: 3692a...837