Tenåring og plutselig adferdsendringer

[AnonymBruker]

Jeg har en tenåring i huset, som plutselig har forandret seg. Til å begynne med tenkte jeg at tenåringer går gjennom mye både fysisk og psykisk, og at det har vært mye av grunnen til denne personlighets-forandringen. Men i dag ble jeg forskrekket!

 

Barnet mitt har alltid vært en snill og god person med mange venner. Har fått tilbakemelding fra skolen om at h*n er inkluderende og grei å ha i klassen. Fungerer godt faglig og det har til nå vært lite å bekymre seg over.

 

I dag fant jeg ut at h*n har funnet et klesplagg h*n hadde lyst på i en gjennglemtkasse og stjålet dette med seg hjem for mange uker siden. Et relativt dyrt klesplagg. De andre vennene hadde kjent på samvittigheten og latt være, men ikke mitt barn. Dette har h*n gjemt i boden helt til jeg fant det i dag og historien kom frem. H*n er lei seg for å ha blitt tatt på fersken, men det som sjokkerte meg var at h*n ikke har kjent på dårlig samvittighet før nå. Noen har kanskje lett etter dette plagget, men ikke funnet det igjen. 

Barnet mitt mangler ikke noe og har selv de klærne som h*n trenger og har lyst på, så hvorfor stjele fra andre da? Dette i tillegg til til mange andre "småting" den siste tida,  fikk begret til å renne over for meg. Tok telefon fra tenåringen og h*n får ikke treffe venner resten av denne uka. Klesplagget skal leverer tilbake i morgen.

 

Men uansett, det som bekymrer meg er jo fraværet av samvittigheten. Hvordan stjele fra andre, uten å kjenne på at det var feil?

 

Hvordan skal jeg takle dette og hva gjør jeg videre for at dette ikke skal skje igjen?

 

Anonymkode: 1904a...d65

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å høre på podcasten Foreldrekoden med Hedvig Montgomery - hun har flere episoder med mange kloke betraktninger omkring tenåringer, løgner, hemmeligheter, baksnakking og nasking, og om "hvorfor er min tenåring plutselig en umoralsk, løgnaktig TYV når vi har gjort alt riktig". Stikkord: straff, som du har valgt her, er sjelden lureste vei i det lange løp!

Anonymkode: be790...ec3

[AnonymBruker]

Takk for tips, det skal jeg høre på.

Men noen konsekvenser bør vel slik oppførsel få? Tenåringen viser fortsatt ingen tegn til anger. Lei seg for å ha blitt fersket ja, men var ikke lei seg for å ha tatt noe tilhørte noen andre...

Virker som empati forsvinner mer og mer.

 

TS

Anonymkode: 1904a...d65

[AnonymBruker]

Uffda, høres ut som datteren til en venninne. Hun har havnet uti mye trøbbel, ikke er det så mye hjelp å få heller nå. Du bør sjekke ut om hun ikke har gjort andre ting og når hun er så lite angersfull på dette, da har hun nok andre ting i sekken og.

Anonymkode: 0d09c...a8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Takk for tips, det skal jeg høre på.

Men noen konsekvenser bør vel slik oppførsel få? Tenåringen viser fortsatt ingen tegn til anger. Lei seg for å ha blitt fersket ja, men var ikke lei seg for å ha tatt noe tilhørte noen andre...

Virker som empati forsvinner mer og mer.

 

TS

Anonymkode: 1904a...d65

Nesten alle barn stjeler. Klesplagg, leker, godteri og telefon er jo bare klassiske eksempler på ting som støtt og stadig har for stor fristelse. 

H*n er da fremdeles veldig ung, og noen bagateller burde man få lov til å tråkke i. 

Hvordan vet du at h*n ikke skammer seg? Eldre barn viser mindre hva de føler, så jeg ønsker gjerne å vite hvordan du kom til denne konklusjonen? 🤔

Og straff er jo ikke det beste alternativet her, heller. Du straffer hennes stjeling ved å "stjele" fra henne. Istedenfor å sette seg ned og spørre, diskutere og finne ut av det, var det her nesten latskap! Mange andre kreative måter å frambringe de riktige følelsene på. Ofte, ved å snakke om en ting som er blitt gjort galt, får barnet naturlig en følelse av skam. 

Å diskutere noe åpent er jo tross alt en virkelighetsvekker for noen. 

Om jeg hadde fersket barnet mitt i å a stjålet, ville jeg bedt h*n ta med seg plagget tilbake til skolen og gi det til lærer, eller returnere det der det kom fra (f.eks elev). 

Deretter ville jeg spurt poden hvorfor h*n følte på trangen til å stjele, om veninnene oppfordret til dette.. 

Anonymkode: fdd65...67e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Takk for tips, det skal jeg høre på.

Men noen konsekvenser bør vel slik oppførsel få? Tenåringen viser fortsatt ingen tegn til anger. Lei seg for å ha blitt fersket ja, men var ikke lei seg for å ha tatt noe tilhørte noen andre...

Virker som empati forsvinner mer og mer.

 

TS

Anonymkode: 1904a...d65

Gjør det - det kom en episode for ikke så lenge siden som heter noe med «Løgn, forbannet løgn», hvor de tar for seg nettopp dette med nasking/stjeling hos tenåringer. Jeg husker ikke helt hva hun sa angående konsekvenser, men at straff hadde lite for seg da det bare gjør barnet FLINKERE til å lyve og komme seg unna, og en naturlig konsekvens f. Eks er at tenåringen kontakter skolen/butikken/offeret selv, innrømmer hva vedkommende har gjort og personlig møter opp og leverer tilbake. For å komme tenåringen nærmere og slik forstå «hva skjer her», må man også nærme seg, og det skjer ikke ved hjelp av straff og kjeft, men at «flokken» holder sammen, passer på hverandre og gjør hyggelige ting sammen også. 
 

Tenåringer er per definisjon hjerneskadet - empatien er ikke fullt utviklet før i 20-årene. De er impulsive, adrenalindrevet, mer opptatt av tilhørighet enn å være snille og mangler totalt evne til konsekvenstenkning en periode. Det årner seg til slutt  

Anonymkode: be790...ec3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nesten alle barn stjeler. Klesplagg, leker, godteri og telefon er jo bare klassiske eksempler på ting som støtt og stadig har for stor fristelse. 

H*n er da fremdeles veldig ung, og noen bagateller burde man få lov til å tråkke i. 

Hvordan vet du at h*n ikke skammer seg? Eldre barn viser mindre hva de føler, så jeg ønsker gjerne å vite hvordan du kom til denne konklusjonen? 🤔

Og straff er jo ikke det beste alternativet her, heller. Du straffer hennes stjeling ved å "stjele" fra henne. Istedenfor å sette seg ned og spørre, diskutere og finne ut av det, var det her nesten latskap! Mange andre kreative måter å frambringe de riktige følelsene på. Ofte, ved å snakke om en ting som er blitt gjort galt, får barnet naturlig en følelse av skam. 

Å diskutere noe åpent er jo tross alt en virkelighetsvekker for noen. 

Om jeg hadde fersket barnet mitt i å a stjålet, ville jeg bedt h*n ta med seg plagget tilbake til skolen og gi det til lærer, eller returnere det der det kom fra (f.eks elev). 

Deretter ville jeg spurt poden hvorfor h*n følte på trangen til å stjele, om veninnene oppfordret til dette.. 

 

Anonymkode: fdd65...67e

Nei.

Anonymkode: dd29b...ec6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nesten alle barn stjeler. Klesplagg, leker, godteri og telefon er jo bare klassiske eksempler på ting som støtt og stadig har for stor fristelse. 

H*n er da fremdeles veldig ung, og noen bagateller burde man få lov til å tråkke i. 

Hvordan vet du at h*n ikke skammer seg? Eldre barn viser mindre hva de føler, så jeg ønsker gjerne å vite hvordan du kom til denne konklusjonen? 🤔

Og straff er jo ikke det beste alternativet her, heller. Du straffer hennes stjeling ved å "stjele" fra henne. Istedenfor å sette seg ned og spørre, diskutere og finne ut av det, var det her nesten latskap! Mange andre kreative måter å frambringe de riktige følelsene på. Ofte, ved å snakke om en ting som er blitt gjort galt, får barnet naturlig en følelse av skam. 

Å diskutere noe åpent er jo tross alt en virkelighetsvekker for noen. 

Om jeg hadde fersket barnet mitt i å a stjålet, ville jeg bedt h*n ta med seg plagget tilbake til skolen og gi det til lærer, eller returnere det der det kom fra (f.eks elev). 

Deretter ville jeg spurt poden hvorfor h*n følte på trangen til å stjele, om veninnene oppfordret til dette.. 

 

Anonymkode: fdd65...67e

Ts her. Selvfølgelig har vi snakket med ungen vår om dette. Det var barnet selv som sa at de andre ikke hadde samvittighet til å ta plagget med det hadde h*n. Ikke noe gruppepress, sånn jeg forsto det. Men den vennegjengen finner på mye tull for tida.

Plagget skal returneres i morgen. Et plagg som er to nummer for lite som bare henger i boden vår fordi det så kult ut ,det er ikke greit.

Vi har ikke kjeftet og "straffet" synes jeg, men følte det var riktig å legge telefonen på hylla i ettermiddag/kveld, samt at barnet holder seg hjemme denne uka. Det gikk h*n med på og var enig i at det var en konsekvens av dårlig oppførsel.

 

Vi vil selvfølgelig være gode foreldre og gi barna våre god folkeskikk og forstå rett og galt her i livet. Det er lov å gjøre feil, men jeg blir redd når tenåringen må ferskes for å skjønne at stjeling ikke er greit. Det er nytt for meg å plutselig ha en unge som går fra å være et barn som alltid har vært snill og ærlig, til plutselig å være pubertal og annerledes. Derfor jeg søkte råd her.

Anonymkode: 1904a...d65