Gravid og deprimert svigerinne

[AnonymBruker]

Ok.. Min bror og svigerinne fikk et barn i fjor, etter en stund så fikk vi vite at hun fikk fødselsdepresjon og er sykemeldt (hun var sykemeldt da vi fikk vite det og er det fortsatt) 

Vi har nå fått servert nyheten om at hun er gravid igjen! Jeg klarer ikke helt å feire da jeg synes det er veldig uforsvarlig å få enda et barn når man ikke klarer å ta vare på det barnet man allerede har. 
 

Er det noen her som har erfaring her? Som sagt så klarer jeg ikke å synes dette er en hyggelig nyhet selv om jeg så veldig skulle ønske det. Setter pris på andres erfaringer her. 

Anonymkode: c0f10...6b8

[AnonymBruker]

Syns ikke du skal blande deg. Så lenge hun får helsehjelp og har en oppegående mann, så går det nok over.

Det er ikke sikkert hun forteller deg alt om sin egen helse heller. Det kan være andre ting som ligger bak.

Anonymkode: 2f9b1...a4d

[AnonymBruker]

Eller så har de fått beskjed om at det er like greit å få nummer to ganske fort sånn at sterkere tiltak (medisiner for eksempel) kan settes inn når nummer 2 har kommet. Kanskje de tenker at det vil være mer stress å jobbe mye for bedring nå, hvis de planlegger nummer to om et år eller to. Ingen vet. La det ligge og la dem styre livene sine selv.

Anonymkode: 7c156...5df

[AnonymBruker]

Klarer ikke din bror å ta vare på barnet sitt? For øvrig er det vel ingen som forventer at du feirer. Snakk med din bror, syns han det er en hyggelig nyhet, er det vel det. Syns han det er vanskelig, trenger han støtte.

Anonymkode: 49bdb...3af

[AnonymBruker]

Hvis det er din bror kan du vel vise omsorg og spørre hvordan de har det? Eller gjør man ikke det i familier lenger?

Anonymkode: 7c156...5df

[AnonymBruker]

Dette er rett og slett ikke din sak i blande seg i, det kan være flere årsaker til at hun er gravid igjen. En av dem er at det ikke er planlagt, en annen at de vil få de barna de ønsker seg for å bli ferdig med det. Så lenge hun får behandling og far er oppegående er det ingenting som tilsier at barnet ikke har det bra. Det er for øvrig mange som fint tar seg av barnet sitt selv om de har fødselsdepresjon, bare at følelsene ikke henger med i svingene. Og en av grunnene til at det er tabu å snakke om er fordommer som dine. 

Anonymkode: df859...a9a

[AnonymBruker]

Ts her 

Dette er noe som har blitt snakket om en god del her hjemme, og ingen her kan begripe hvordan de kan finne på noe slikt. Hun ble sykemeldt fra permisjonen slik broren min kunne være hjemme da hun ikke var i stand til å være alene med barnet. 
 

Nei, vi har ikke nevnt det til min bror hva vi synes om dette, ville høre litt med noen her ang erfaringer før jeg eventuelt sier meningen min. 

Anonymkode: c0f10...6b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts her 

Dette er noe som har blitt snakket om en god del her hjemme, og ingen her kan begripe hvordan de kan finne på noe slikt. Hun ble sykemeldt fra permisjonen slik broren min kunne være hjemme da hun ikke var i stand til å være alene med barnet. 
 

Nei, vi har ikke nevnt det til min bror hva vi synes om dette, ville høre litt med noen her ang erfaringer før jeg eventuelt sier meningen min. 

Anonymkode: c0f10...6b8

Men meningen hans er jo det som er viktig, ikke din? Samme hva du mener vel. Er det ikke han og de alle du er bekymret for? 

Anonymkode: 49bdb...3af

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, vi har ikke nevnt det til min bror hva vi synes om dette, ville høre litt med noen her ang erfaringer før jeg eventuelt sier meningen min

Hvorfor skal du si meningen din? Skal du argumentere for at hun skal ta abort? 

Du kan godt ta en prat med ham, men da for å spørre om hvordan han har det og om han trenger hjelp.

Anonymkode: 2d2dc...77e

[Pinto2013]

Mye er vel gjort om mannen har god fysisk og psykisk helse? Han skjønner nok at han i verste fall må ha alt ansvaret, og har jo tatt et informativt valg sånn sett. Fødselsdepresjon er dessverre vanlig, og dermed er også helsestasjon og andre instanser gode på å hjelpe i sånne situasjoner. 

Jeg skjønner til dels bekymringen din, da depresjon kan være veldig alvorlig. Men i og med hun ikke er alene, og hun er klar over problemet selv, så er de jo godt rustet for å ta vare på både barnet de har og barnet som kommer. Virker det som barnet lider noen nød da? Husk at depresjon er ble som kan ramme alle. Og depresjon er ikke ensbetydende med at man ikke kan fungere i noen grad.

Som sagt, skjønner at du ønsker at de skal ha det bra, både små og store. Men for alt du vet, så har de dialog med helsepersonell. Kanskje er hun bedre, har framgang, men at de har vurdert at hun fortsatt bør være sykemeldt likevel. Hadde du tenkt det samme om hun hadde fysiske utfordringer?

Jeg tror nok du bidrar mer til deres helse og barnas trygghet om du f. Eks tilbyr deg og hjelpe til med noe, og stiller opp litt ekstra om det trengs. Da får du jo også mer innsyn i om barna får det de trenger, eller om det virkelig er grunn til bekymring. Jeg tror ikke du skal si din mening nå før barnet i det hele tatt har kommet. Mye kan skje innen den tid, og det er ikke sikkert du og familien har all informasjon. 

Må bare presisere at jeg syns det er bra du tør å bry deg, og tør å tenke tanken på at de ikke er "bra nok", selv om det er din bror. Men kanskje du blir positivt overrasket? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ok.. Min bror og svigerinne fikk et barn i fjor, etter en stund så fikk vi vite at hun fikk fødselsdepresjon og er sykemeldt (hun var sykemeldt da vi fikk vite det og er det fortsatt) 

Vi har nå fått servert nyheten om at hun er gravid igjen! Jeg klarer ikke helt å feire da jeg synes det er veldig uforsvarlig å få enda et barn når man ikke klarer å ta vare på det barnet man allerede har. 
 

Er det noen her som har erfaring her? Som sagt så klarer jeg ikke å synes dette er en hyggelig nyhet selv om jeg så veldig skulle ønske det. Setter pris på andres erfaringer her. 

Anonymkode: c0f10...6b8

Jeg tenker at du skal slutte å bry deg. En fødselsdepresjon er ikke noe man kan forutse, det er veldig vanlig særlig i disse tider, og det er stort sett forbigående. Dessuten er de vel i utgangspunktet to oppegående foreldre. Dermed blir det helt feil av deg å påstå at de ikke kan ta vare på barnet de har fra før bare fordi mor ble rammet av fødselsdepresjon. Barna skal de ha i mange mange år, fødselsdepresjonen går sannsynligvis over om noen måneder og de kommer sikkert begge til å være gode foreldre i alle de kommende årene.

Det at mor er sykemeldt er forresten bare positivt, da det vitner om at hun har selvinnsikt og har bedt om hjelp. Da er det også håp om fortgang i tilfriskningsprosessen, og at far og barn blir ivaretatt

Anonymkode: 46180...ff7

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du "si meningen din"? Hvem har bedt om den?

Anonymkode: 9e12a...a23

[AnonymBruker]

Spør hvordan de har det, eller om det er noe du kan bidra med. Utover det er din mening helt irrelevant. 
 

Anonymkode: 4c4e9...090

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Spør hvordan de har det, eller om det er noe du kan bidra med. Utover det er din mening helt irrelevant. 
 

Anonymkode: 4c4e9...090

Jeg bor et stykke unna og jobber fulltid, så har dessverre ikke tid til bidra og sørge for at barna deres ikke havner hos barnevernet.

Jeg forstår ikke hvordan så mange kan være positive til at de får enda et barn når hun ikke klarer å ta vare på barnet de allerede har. 

Anonymkode: c0f10...6b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg bor et stykke unna og jobber fulltid, så har dessverre ikke tid til bidra og sørge for at barna deres ikke havner hos barnevernet.

Jeg forstår ikke hvordan så mange kan være positive til at de får enda et barn når hun ikke klarer å ta vare på barnet de allerede har. 

Anonymkode: c0f10...6b8

Så lenge far er oppegående ender ikke barna opp hos barnevernet.

Anonymkode: fe3ed...40e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.1.2021 den 17.22):

Ok.. Min bror og svigerinne fikk et barn i fjor, etter en stund så fikk vi vite at hun fikk fødselsdepresjon og er sykemeldt (hun var sykemeldt da vi fikk vite det og er det fortsatt) 

Vi har nå fått servert nyheten om at hun er gravid igjen! Jeg klarer ikke helt å feire da jeg synes det er veldig uforsvarlig å få enda et barn når man ikke klarer å ta vare på det barnet man allerede har. 
 

Er det noen her som har erfaring her? Som sagt så klarer jeg ikke å synes dette er en hyggelig nyhet selv om jeg så veldig skulle ønske det. Setter pris på andres erfaringer her. 

Anonymkode: c0f10...6b8

Er det en god løsning å være sur og negativ da? Hva med å ta en telefon og snakke litt med familien din i stedet for å bare kritisere? Se på intensjonen din, er du en som bygger folk eller hjelper du til med trøstende ord og gode samtaler?

Anonymkode: 060a9...1ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg bor et stykke unna og jobber fulltid, så har dessverre ikke tid til bidra og sørge for at barna deres ikke havner hos barnevernet.

Jeg forstår ikke hvordan så mange kan være positive til at de får enda et barn når hun ikke klarer å ta vare på barnet de allerede har. 

Anonymkode: c0f10...6b8

Høres ut som at dette er bra for alle parter.

Anonymkode: 805e2...2ce

[Meadow]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg bor et stykke unna og jobber fulltid, så har dessverre ikke tid til bidra og sørge for at barna deres ikke havner hos barnevernet.

Jeg forstår ikke hvordan så mange kan være positive til at de får enda et barn når hun ikke klarer å ta vare på barnet de allerede har. 

Anonymkode: c0f10...6b8

Men det er jo ikke din business, heller?

Du kan ringe dem og spørre hvordan det går, være hyggelig og støttende.

Det er jo ikke sikkert du vet alt om livet deres og hvorfor de gjør som de gjør, for du vet- du har jo ikke noe med det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg bor et stykke unna og jobber fulltid, så har dessverre ikke tid til bidra og sørge for at barna deres ikke havner hos barnevernet.

Jeg forstår ikke hvordan så mange kan være positive til at de får enda et barn når hun ikke klarer å ta vare på barnet de allerede har. 

Anonymkode: c0f10...6b8

Dette er ikke din sak uansett - what so ever. Hun har fødselsdepresjon og så lenge han er der og kan hjelpe å ivareta barnet og madamen så går ting bra. Du aner jo ikke hvordan det er å ha fødselsdepresjon. Det er klart å tydelig, og barnet blir automatisk ikke hos barnevernet pga en fødselsdepresjon uansett.... Og særskilt ikke så lenge han er oppegående og en støtte, og hun får behandling. Dessuten virker du bare ute etter at alle her skal være enig med deg.  Har du noe du misliker med damen siden du holder på sånn ? Og sikker på de rundt deg egentlig er enige med deg, men ikke bare jatter med fordi de vet du reagerer hvis de mener noe annet ?! Jises, calma, Women. 

Anonymkode: 73946...5ff

[AnonymBruker]

På hvilken måte klarer hun ikke å ivareta barnet de allerede har? 
Hvis hun har blitt sykemeldt og far er hjemme/har tatt over permisjonen hennes så blir vel barnet ivaretatt? 
 

Hvis det var såpass kritisk at barnet ikke ble tatt vare på hadde vel BV allerede vært i bildet; når hun har oppsøkt hjelp for depresjonen sin så utredes det/varsles om det er tegn på at barnet ikke får det han/hun trenger. Siden du ikke har tid til å passe på at barnet ikke havner hos barnevernet, har du vel heller ikke hatt tid til å se hvordan barnet faktisk har det, eller?

Poenget til mange av de som svarer deg her TS; er at du fremstår lite empatisk og svært dømmende. Du skriver lite om hva barnets behov er som ikke blir dekket, eller hva du tenker mangler eller som du synes burde vært gjort- du fremstiller saken som at du har en udugelig svigerinne som gikk hen og ble syk og nå er uansvarlig "igjen", men nevner ikke noe ønske om å støtte eller hvordan din bror håndterer dette.

Om du er genuint glad i familien og barnet så er det mye mer lønt å vise omsorg og forståelse:)

Anonymkode: ba59a...e4a