Lyver om mulig leukemidiagnose

[AnonymBruker]

Jeg har en mor som i alle år har løyet om diverse diagnoser og «ulykker», og siste tilfelle er som følger: 

Hun har i noen mnd gått på blodtrykksmedisiner pga høyt blodtrykk. Nå hadde en blodprøve hos legen vist at hun hadde sannsynligvis leukemi (legen hennes sier visst det ganske ofte, ifølge henne selv), og hun begynner da å stresse oss med at «hun har fått en dødsdom tredd nedover hodet». Dette har skjedd 3 eller 4 ganger de siste fem-ish årene. 
Nå hadde hun vært på Radiumhospitalet og tatt en blodprøve, og den viste at hun ikke hadde leukemi (som den alltid gjør). 
Nå er det slik at hun lager et helvete for legen hvis han ikke rekvirerer en slik prøve, så jeg tenker at det er vel tilfellet denne gangen også. 
 

Men er det slik at det kun tas blodprøve for å utelukke leukemi, eller må det tas benmargsprøve? Jeg må ta en prat med mamma og be henne slutte med dette her, men trenger mye fakta for å ta den diskusjonen. Og jeg finner ikke noe spesifikt om prøver for å utelukke, bare bekrefte... Noen som vet?

Anonymkode: 8103f...c11

[AnonymBruker]

Først og fremst: https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/diverse/munchausens-syndrom/

For å stille en leukemidiagnose (leukemi er ikke èn krefttype forresten) må man ha beimmargsutstryk, men man trenger naturligvis ikke å gå så langt om man ikke mistenker at det er noe sånt basert på blodprøvene og blodustryk. Du kan lese litt her: https://kreftlex.no/Leukemi/BAKGRUNN/Stadier?CancerType=Leukemi

Dette er eksempel på hva som sees etter på blodustryk og hva de kan være tegn på:

"Tolking av funn:

Døme på årsaker til avvikande mengd og fordeling av leukocyttar (lista er ikkje utfyllande):

Høge verdiar:

• Umodne celler: Leukemiar, infeksjonar, toksiske tilstandar
• Nøytrofili: Stress, inflammasjon, infeksjon, nekrose, leukemi (t.d kronisk myelogen leukemi).
• Lymfocytose: Virusinfeksjonar, lymfatiske leukemiar og hypertyreose. Ved mononukleose finnast ofte atypiske lymfocyttar, såkalla virocyttar.
• Monocytose: Myeloproliferative sjukdommar (leukemiar; kronisk myelogen leukemi og myelomonocyttleukemi, Hodgkins sjukdom og andre kreftsjukdommar), kroniske infeksjonar (t.d endokarditt, tuberkulose), Crohns sjukdom, sarkoidose.
• Eosinofili: Allergiske lidingar som astma og legemiddelallergiar, kronisk myelogen leukemi, lymfom og andre kreftsjukdommar, parasittinfeksjonar, sjukdommar i mage-tarm, hud, lunger og bindevev, behandling med visse cytokinar. 
• Basofili: Allergiske reaksjonar, kronisk myelogen leukemi, polycytemia vera, ioniserande stråling, hypotyreose, kronisk hemolytisk anemi og etter splenektomi.

Låge verdiar:

• Nøytrofile granulocyttar: Toksisk beinmargsdepresjon, maligne prosessar i beinmarg, sepsis. Det er direkte samanheng mellom tal på nøytrofile granulocyttar og infeksjonstendens. Alvorleg nøytropeni vert definert som nøytrofile granulocyttar < 0,5x109 /l." https://analyseoversikten.no/analyse/106

Anonymkode: a4b86...a3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Først og fremst: https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/diverse/munchausens-syndrom/

For å stille en leukemidiagnose (leukemi er ikke èn krefttype forresten) må man ha beimmargsutstryk, men man trenger naturligvis ikke å gå så langt om man ikke mistenker at det er noe sånt basert på blodprøvene og blodustryk. Du kan lese litt her: https://kreftlex.no/Leukemi/BAKGRUNN/Stadier?CancerType=Leukemi

Dette er eksempel på hva som sees etter på blodustryk og hva de kan være tegn på:

"Tolking av funn:

Døme på årsaker til avvikande mengd og fordeling av leukocyttar (lista er ikkje utfyllande):

Høge verdiar:

• Umodne celler: Leukemiar, infeksjonar, toksiske tilstandar
• Nøytrofili: Stress, inflammasjon, infeksjon, nekrose, leukemi (t.d kronisk myelogen leukemi).
• Lymfocytose: Virusinfeksjonar, lymfatiske leukemiar og hypertyreose. Ved mononukleose finnast ofte atypiske lymfocyttar, såkalla virocyttar.
• Monocytose: Myeloproliferative sjukdommar (leukemiar; kronisk myelogen leukemi og myelomonocyttleukemi, Hodgkins sjukdom og andre kreftsjukdommar), kroniske infeksjonar (t.d endokarditt, tuberkulose), Crohns sjukdom, sarkoidose.
• Eosinofili: Allergiske lidingar som astma og legemiddelallergiar, kronisk myelogen leukemi, lymfom og andre kreftsjukdommar, parasittinfeksjonar, sjukdommar i mage-tarm, hud, lunger og bindevev, behandling med visse cytokinar. 
• Basofili: Allergiske reaksjonar, kronisk myelogen leukemi, polycytemia vera, ioniserande stråling, hypotyreose, kronisk hemolytisk anemi og etter splenektomi.

Låge verdiar:

• Nøytrofile granulocyttar: Toksisk beinmargsdepresjon, maligne prosessar i beinmarg, sepsis. Det er direkte samanheng mellom tal på nøytrofile granulocyttar og infeksjonstendens. Alvorleg nøytropeni vert definert som nøytrofile granulocyttar < 0,5x109 /l." https://analyseoversikten.no/analyse/106

Anonymkode: a4b86...a3a

Tusen takk for godt svar! 
 

Vi har sterk mistanke om Munchausen, i tillegg til Dissosiativ Identitetsforstyrrelse og PTSD. Hun påstår også at hun har hjernesvulst og greier. 
 

Det er så vanskelig, dette her. Men det er jo veldig rart at samme lege liksom skal fortelle henne gang på gang at eneste svar på slike verdier må være leukemi eller leverkreft.... 

 

TS

Anonymkode: 8103f...c11

[AnonymBruker]

Samme med min bestemor. Vondt i hodet er hjernesvulst, vondt i magen er svulst og sånn går det ved hvert symptom eller vondter. Hun sliter med forskjellige angst diagnoser og er veldig slitsom til tider. Corona er dødsdommen hennes. Hun sier at hun ikke kan gå og helt hjelpeløs, men hun blei tatt på fersken av onkel ser hun faktisk danset etter musikk for en uke tilbake. Da var det hjernesvulsten som gjorde det. 

Moren din roper ulv. Til slutt går man lei 

Anonymkode: 3c191...9cf

[AnonymBruker]

Nå skal jeg ikke forsvare din mor eller noe sånt, men til hennes forsvar så finnes det tydeligvis leger som er litt raske med å si at "vi kan ikke love at det ikke er kreft". Både jeg og moren min har litt rare blodverdier til tider pga medisiner og av ukjent årsak, og har begge to et par ganger fått høre at dette. Man blir fort litt bekymra da, jeg ble i hvert fall det første gangen. Men når det skjer gjentatte ganger at hun påstår at hun har ting, så skjønner jeg at det blir vanskelig å forholde seg til.

Det er forskjell på münchhausen og å bare være hypokonder forresten; førstnevnte er når man gjør seg selv syk for å få det til å se ut som man har en diagnose.

Jeg fikk i hvert fall utelukka leukemi uten benmargsprøve, kun med blodprøve: Ved infeksjon som varer over en stund, noen medisinbivirkninger fra andre sykdommer og anemi så kan blodprøver se ut som tidlig kreft. Men når vi fant årsakene til at blodverdiene var rare, og fikk behandlet dette, så ble de jo normale igjen.

Anonymkode: 19f9f...a96

[AnonymBruker]

Jeg vet om en annen dame fra Sunnmøre som løy om leukemi. Hun var i 30-årene og gikk så langt at hun skinna seg. Hele familien og folk rundt henne syntes så synd på henne. Men hun ble ferska på det når pårørende ringte sykehuset fordi hun påsto hun var innlagt der. Men hun var på dps. Jeg mener det er det styggeste folk gjør, og slike folk tenker ikke på andre mennesker og hvordan det påvirker dem.

Det hører med til historien at hun påstod at hun hadde tatt livet av et barn på en båt. i ettertid flytta hun visstnok til Finnmark og fikk to unger der. Jeg tenker bare at stakkars familie som blir født i slikt. En ting er å være hypokonder, en annen ting er å regelrett  lyve for å få det som man vil her i livet.

Jeg anbefaler deg å snakke med din mor om dette og at slike ting er alvorlig nok i seg selv om man ikke skal lyve og sende ut masse bekymringer til de rundt. For dette er noe man ikke gjør. 

Er hun bekymret bør hun virkelig bli utredet, men ikke ta sorgen på forskudd. 

Anonymkode: eeb67...c2f

[AnonymBruker]

Hun roper ulv. 

Min mor har gjort sånn så lenge jeg kan huske. Det skremte meg veldig som barn, hun sa hele tida: jeg skal på sykehuset for jeg har muligens kreft. Jeg fikk mareritt om nettene om at min mor sa til meg at hun har kreft(!)

Hver gang det var en rutineundersøkelse. Ved narkose, sa hun alltid at det er ikke sikkert at hun våkner igjen og at man kan dø av narkose.

Hun brakk halebeinet lenge før jeg ble født men det var favoritthistorien hennes, fordi folk reagerte jo med vemmelse på beskrivelsene hennes av lyden fra halebeinet som knakk... 

Jeg har  aldri blitt fortalt hvordan jeg ble født F eks, nei, det er jo ikke om henne så det er ikke like interessant og sensasjonelt. 

Leamus er blodpropp, kutt i fingeren er sepsis osv.

Min far har det med å skylde på alle andre om han skulle være uheldig og falle og slå seg, og da overdramatiseres det til tusen; å snuble i trappa blir til et stort fall som fører til «knekt ribbein» men han klarer fint å kjøre fem mil hjem igjen, og nekter å sjekke det ut med lege (for da blir han avslørt) Alt dette dreier seg om oppmerksomhet. 

Tilogmed da jeg fikk min førstefødte, lagde hun drama for da handlet det ikke lenger om henne så da må hun finne på noe. Også for å slippe å være med på ting eller slippe å engasjere seg, spilles det syk.

Ikke nødvendigvis hypokondri, men narsissisme.

Anonymkode: 0747e...a9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Samme med min bestemor. Vondt i hodet er hjernesvulst, vondt i magen er svulst og sånn går det ved hvert symptom eller vondter. Hun sliter med forskjellige angst diagnoser og er veldig slitsom til tider. Corona er dødsdommen hennes. Hun sier at hun ikke kan gå og helt hjelpeløs, men hun blei tatt på fersken av onkel ser hun faktisk danset etter musikk for en uke tilbake. Da var det hjernesvulsten som gjorde det. 

Moren din roper ulv. Til slutt går man lei 

Anonymkode: 3c191...9cf

Veldig lei. Hun har holdt på i alle år. Fikk hun ikke nok oppmerksomhet, så var det en tur i pilleboksen og rett på sykehus. Men det var vår feil da, som stelte i stand så mye faenskap at «hun måtte ta masse piller». Jeg var 12, liksom. 
Nå har jeg barn selv og er livredd for at hun skal begynne å si masse rart til dem også...

 

TS

Anonymkode: 8103f...c11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Nå skal jeg ikke forsvare din mor eller noe sånt, men til hennes forsvar så finnes det tydeligvis leger som er litt raske med å si at "vi kan ikke love at det ikke er kreft". Både jeg og moren min har litt rare blodverdier til tider pga medisiner og av ukjent årsak, og har begge to et par ganger fått høre at dette. Man blir fort litt bekymra da, jeg ble i hvert fall det første gangen. Men når det skjer gjentatte ganger at hun påstår at hun har ting, så skjønner jeg at det blir vanskelig å forholde seg til.

Det er forskjell på münchhausen og å bare være hypokonder forresten; førstnevnte er når man gjør seg selv syk for å få det til å se ut som man har en diagnose.

Jeg fikk i hvert fall utelukka leukemi uten benmargsprøve, kun med blodprøve: Ved infeksjon som varer over en stund, noen medisinbivirkninger fra andre sykdommer og anemi så kan blodprøver se ut som tidlig kreft. Men når vi fant årsakene til at blodverdiene var rare, og fikk behandlet dette, så ble de jo normale igjen.

Anonymkode: 19f9f...a96

Hun her har dratt av veien og påstått at hun ble presset av veien av en sint mann. 😳Det har vært så mye opp gjennom årene... 

Samme legen som har gitt henne alle «dødsdommene» hadde visstnok også sagt at det var ikke sjans for at hun kom til å overleve hvis hun fikk corona. 
 

Jeg må si stopp til henne nå og be om at hun blir skikkelig utredet, men det kommer jo til å bli et helvete. Men jeg orker ikke å stå i dette lenger... 😣

 

TS

Anonymkode: 8103f...c11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hun roper ulv. 

Min mor har gjort sånn så lenge jeg kan huske. Det skremte meg veldig som barn, hun sa hele tida: jeg skal på sykehuset for jeg har muligens kreft. Jeg fikk mareritt om nettene om at min mor sa til meg at hun har kreft(!)

Hver gang det var en rutineundersøkelse. Ved narkose, sa hun alltid at det er ikke sikkert at hun våkner igjen og at man kan dø av narkose.

Hun brakk halebeinet lenge før jeg ble født men det var favoritthistorien hennes, fordi folk reagerte jo med vemmelse på beskrivelsene hennes av lyden fra halebeinet som knakk... 

Jeg har  aldri blitt fortalt hvordan jeg ble født F eks, nei, det er jo ikke om henne så det er ikke like interessant og sensasjonelt. 

Leamus er blodpropp, kutt i fingeren er sepsis osv.

Min far har det med å skylde på alle andre om han skulle være uheldig og falle og slå seg, og da overdramatiseres det til tusen; å snuble i trappa blir til et stort fall som fører til «knekt ribbein» men han klarer fint å kjøre fem mil hjem igjen, og nekter å sjekke det ut med lege (for da blir han avslørt) Alt dette dreier seg om oppmerksomhet. 

Tilogmed da jeg fikk min førstefødte, lagde hun drama for da handlet det ikke lenger om henne så da må hun finne på noe. Også for å slippe å være med på ting eller slippe å engasjere seg, spilles det syk.

Ikke nødvendigvis hypokondri, men narsissisme.

Anonymkode: 0747e...a9a

Føler med deg. Hun har funnet på diagnoser, blitt utsatt for «ulykker», fortalt helt sinnsyke ting om pappa for at vi skulle være mere glad i henne... 

Man blir så sliten. Klem til deg! 
 

TS

Anonymkode: 8103f...c11