Dere som ikke blir likt/akseptert av kjæresten sine barn...

[AnonymBruker]

....hvordan håndterer dere det og hvor gamle er barna? 
 

Dere som har hatt det slik tidligere, men nå er akseptert: Hvordan gikk det til?  
 

Takknemlig for svar ❤️

Anonymkode: b4c09...508

[AnonymBruker]

Det er viktig å forstå barna. Forstå deres grenser og respektere deres privatliv. 

Man skal være forsiktig å forvente noe av de. La de komme til deg når de er klar, og vær hele tiden åpen for de. 

Husk på at du er den voksne og de er barn tenåringer. 

Anonymkode: 603a3...0f6

[AnonymBruker]

Jeg opplevde at det ikke gikk med ny kjæreste da barna fikk det fryktelig vanskelig. For deres skyld brøt jeg med kjæresten og er singel. Må la barna gå foran, de er viktigst. Så får mine behov komme senere..

Anonymkode: da787...d6b

[AnonymBruker]

TS her. 
 

Glemte i hi å si at «barna» er 17 og 26 år så er ikke små barn det er snakk om. 

Anonymkode: b4c09...508

[AnonymBruker]

Her liker ikke mannens eldste meg. 14 år gammel autistiske jente. Jeg har bare godtatt at sånn er det. Vi bor ikke sammen så er nok det at det kommer en "fremmed" inn i huset. Selv om vi har vært sammen i litt over to år. Satser på det går seg til etter hvert. Jeg holder avstand samtidig som at jeg prøver å være åpen. 

Men jeg har så langt ikke blitt snakket til eller svart når jeg sier hei osv. Blir behandlet som luft. Litt slitsomt dersom vi er alene. Men det er heldigvis sjeldent. 

Anonymkode: 70538...177

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

TS her. 
 

Glemte i hi å si at «barna» er 17 og 26 år så er ikke små barn det er snakk om. 

Anonymkode: b4c09...508

Jeg vil tro det beror på hvordan du kom inn i livet deres. Kom du inn gjennom utroskap og svik vil de fleste hate deg som pesten.

En bekjent av meg mistet mannen sin for et års tid siden. Hun var stemor til en sønn og datter av ham og trodde at de hadde et ok forhold. Straks mannen hennes døde fikk hun beskjed om at de ikke ønsket mer kontakt med henne, de var kun innom huset og hentet ut ting. Hun har ikke hørt ett ord fra dem siden.

Historien bak dette er at hun og faren deres sviktet moren og barna ved utroskap. På grunn av alder måtte de ha kontakt med henne fordi de skulle ha samvær med faren, men etter alle disse årene har de aldri glemt hva hun gjorde mot dem og moren deres.

Når barna er blitt voksne, som i ditt tilfelle, har de valget selv. Det er en god ting, for mange små barn tvinges til å være sammen med mennesker de ikke ønsker kontakt med. Du kan ikke tvinge hans voksne barn til å akseptere deg, det er et valg de må ta som er helt utenfor din kontroll, og der handlingene dine og dine valg vil være avgjørende for aksept.

Anonymkode: ce6b9...174

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vil tro det beror på hvordan du kom inn i livet deres. Kom du inn gjennom utroskap og svik vil de fleste hate deg som pesten.

En bekjent av meg mistet mannen sin for et års tid siden. Hun var stemor til en sønn og datter av ham og trodde at de hadde et ok forhold. Straks mannen hennes døde fikk hun beskjed om at de ikke ønsket mer kontakt med henne, de var kun innom huset og hentet ut ting. Hun har ikke hørt ett ord fra dem siden.

Historien bak dette er at hun og faren deres sviktet moren og barna ved utroskap. På grunn av alder måtte de ha kontakt med henne fordi de skulle ha samvær med faren, men etter alle disse årene har de aldri glemt hva hun gjorde mot dem og moren deres.

Når barna er blitt voksne, som i ditt tilfelle, har de valget selv. Det er en god ting, for mange små barn tvinges til å være sammen med mennesker de ikke ønsker kontakt med. Du kan ikke tvinge hans voksne barn til å akseptere deg, det er et valg de må ta som er helt utenfor din kontroll, og der handlingene dine og dine valg vil være avgjørende for aksept.

Anonymkode: ce6b9...174

Det var ikke utroskap, de gikk fra hverandre noen år før jeg kom inn i bildet. 

Anonymkode: b4c09...508

[AnonymBruker]

Mine barn har en stemor de ikke liker, så jeg kjenner situasjonen fra den siden.

Hovedproblemet er at hun kom inn og begynte å bestemme ting i livene deres. Hun fikk faren deres over på et sunnere kosthold (som i utgangspungtet er bra) og endret "all" maten i huset, og hun satte igang med oppussing (som også var nødvendig da huset hans var veldig slitt). Vi har snakket mye om dette her hos oss, da de ikke vil si noe der. De er redd for å såre faren. 

Vi har snakket om at den sunne maten er en bra endring, og at hun ikke har overstyrt pappa, bare hjulpet ham. Det er lettere for ham å ha gode vaner når de er to. 
Det er også vanskelig for henne å føle seg hjemme i et hus der han allerede har bodd med ungene i noen år, og at en oppussing er med på å gi dem en slags ny start alle fem, så hun ikke skal føle at hun er en gjest der. Det er hennes hjem også.

En annen ting som er vanskelig, er at hun ikke har barn og er derfor ikke vant til å forholde seg til barn. Hun er litt umoden, blir sur i diskusjoner, og reagerer på samme måte som ungene. Her har vi snakket om at hun ikke er vant til barn, og at hun gjør så godt hun kan. Og at det er en prosess, ting går seg til og man blir vant til hverandre. Og pappa ønsker at det skal være god stemning, og at alle skal komme overens, og jobber for at det skal skje. (Den siste setningen er bare delvis sann, faren er clueless når det kommer til relasjoner).

Selv er jeg stemor til tre, men de er voksne og utflyttet, og det er kanskje grunnen til at det har gått så bra. Vi har ikke behøvd å tilpasse oss hverandre på noen måte, og de synes bare det er fint å se faren sin lykkelig. 

Du sier ikke noe om hva konkret som er problemet/hvorfor de ikke aksepterer deg. 

Mine generelle tips tips: ikke innta en foreldrerolle. Ikke bestem for mye, så ungene føler at du overkjører faren deres og hans ønsker. Ikke ta fra dem tradisjoner eller press for mye av ditt på dem.

Anonymkode: b9970...4d4

[AnonymBruker]

hvorfor har ikke faren spurt barna hvorfor de reagerer som de gjør? Det er da det mest nærliggende å gjøre når han ser at de reagerer negativt. Det er faktisk han som her må bidra i stor grad til å få dette til å fungere.

Det er barnas foreldre som legger mye av grunnlaget for hvor bra barna takler at det kommer en ny partner inn. Om foreldrene har et godt samarbeid og begge har gått videre er en stor fordel. om en part er bitter på den andre så vil det påvirke barna mye. Det er også viktig at barna har fått mulighet til å venne seg til det nye livet med skilte foreldre. Om en av foreldrene snakker stygt om den andre eller om nye partnere så

men her er ene barnet 26 år. Altså voksen. Det jeg kan tenke meg som en årsak da er om du er mye yngre enn deres far? At du er mer lik henne i alder feks? Det er for de fleste veldig ubehagelig og ekkelt. Det er forresten veldig stor aldersforskjell på barna, 9 år, har de ulike mødre? Er forholdet til moren bra?

En annen ting som andre nevner her er om det at du kom inn medfører mye endringer. Hvis faren begynner å pusse opp barndomshjemme deres fordi du skal flytte inn feks så kan det føles vondt for barna, fordi det endrer på deres minner.

Generelt så er det å ta tiden til hjelp og ikke styrte inn i ting viktig når det er barn i bildet. 17 åringen er nå tross alt fortsatt barn her. Og igjen-kommunikasjon! Man kan ikke vita hva andre tenker uten å spørre.

Anonymkode: 1dcb4...5c8

[AnonymBruker]

TS her. 
 

Jeg er lik faren i alder. Jeg har heller ikke tatt noen foreldre rolle overfor barna, men tråkket veldig varsomt og forsiktig. 
Eksen er bitter og unner ikke eksmannen å gå videre med livet sitt. Selv om de hadde vært fra hverandre i noen år  da vi traff hverandre. Ingen av barna vil snakke med faren om dette og hvorfor de ikke liker meg. De nekter å kommunisere med faren om det og vil jo tro at det er pga de faktisk ikke har noen god grunn til å mislike meg. Jeg distanserer meg bare fra de inntil videre og håper de vokser til og gjør seg opp egne meninger, 26 åringen er veldig umoden. 

Anonymkode: b4c09...508

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

TS her. 
 

Jeg er lik faren i alder. Jeg har heller ikke tatt noen foreldre rolle overfor barna, men tråkket veldig varsomt og forsiktig. 
Eksen er bitter og unner ikke eksmannen å gå videre med livet sitt. Selv om de hadde vært fra hverandre i noen år  da vi traff hverandre. Ingen av barna vil snakke med faren om dette og hvorfor de ikke liker meg. De nekter å kommunisere med faren om det og vil jo tro at det er pga de faktisk ikke har noen god grunn til å mislike meg. Jeg distanserer meg bare fra de inntil videre og håper de vokser til og gjør seg opp egne meninger, 26 åringen er veldig umoden. 

Anonymkode: b4c09...508

Da er det barnas mor som er problemet sannsynligvis. Det hjelper ikke om faren prøver å snakke med henne heller? Det er jo ofte ikke helt uten grunn at en eks er bitter, så det kan jo hende at han faktisk kan gjøre en god del for å bedre forholdene her. Det er alltid to sider av en slik sak, og man får jo bare høre den ene siden. Ellers så kan det hende at de rett og slett er avventende. Kanskje de ikke ønker å involvere seg før de ser at det faktisk blir varig mellom dere? De kan jo ha dårlige erfaringer med det, enten selv eller via venner? Med nye voksne som kommer og går.

Ville tatt det rolig om jeg var deg TS, ikke press deg på sånn som du selv skriver. Og vent selvfølgelig med å bli samboere til yngste har flyttet ut, det er jo bare kort tid til. Sånn sett så er jo dette mye enklere når de er så store enn om det hadde vært barn på barneskolen det var snakk om. Det er jo egentlig ingen grunn til at dere skal ha veldig mye kontakt, selv om jeg selvfølgelig skjønner at det hadde vært hyggelig for alle parter. Vil tro det helt sikkert går seg til med tiden.

Anonymkode: 1dcb4...5c8

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at du orker å date en mann med barn. Det er så mye styr... sett flere tråder om det. Tror jeg blir evig singel da.

Anonymkode: 96bb3...1bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da er det barnas mor som er problemet sannsynligvis. Det hjelper ikke om faren prøver å snakke med henne heller? Det er jo ofte ikke helt uten grunn at en eks er bitter, så det kan jo hende at han faktisk kan gjøre en god del for å bedre forholdene her. Det er alltid to sider av en slik sak, og man får jo bare høre den ene siden. Ellers så kan det hende at de rett og slett er avventende. Kanskje de ikke ønker å involvere seg før de ser at det faktisk blir varig mellom dere? De kan jo ha dårlige erfaringer med det, enten selv eller via venner? Med nye voksne som kommer og går.

Ville tatt det rolig om jeg var deg TS, ikke press deg på sånn som du selv skriver. Og vent selvfølgelig med å bli samboere til yngste har flyttet ut, det er jo bare kort tid til. Sånn sett så er jo dette mye enklere når de er så store enn om det hadde vært barn på barneskolen det var snakk om. Det er jo egentlig ingen grunn til at dere skal ha veldig mye kontakt, selv om jeg selvfølgelig skjønner at det hadde vært hyggelig for alle parter. Vil tro det helt sikkert går seg til med tiden.

Anonymkode: 1dcb4...5c8

Nytter ikke snakke med moren heller, de hadde ett godt samarbeide, men så fort jeg kom inn i bildet har hun gått i vranglås.  
Ja, får håpe det går seg til med tiden, men det er gått to år og ting har ikke bedret seg dessverre. Han har flott kontakt med mine barn, så heldigvis ikke noen problemer der. 

Anonymkode: b4c09...508

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Skjønner ikke at du orker å date en mann med barn. Det er så mye styr... sett flere tråder om det. Tror jeg blir evig singel da.

Anonymkode: 96bb3...1bc

De fleste har jo barn i dag, men hadde jeg visst hva jeg gikk til så hadde det muligens vært en annen historie. 

Anonymkode: b4c09...508

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De fleste har jo barn i dag, men hadde jeg visst hva jeg gikk til så hadde det muligens vært en annen historie. 

Anonymkode: b4c09...508

Ja, det er sant. 
 

Vil også kommentere at du nevner at 26 åringen er umoden. Det er ikke fint sagt, jeg hadde heller ikke likt en stemor som sier sånt, selvom det kanskje stemmer. Sier ikke du er dårlig person, kjenner deg ikke. Men jeg hadde heller ikke likt å få stemor eller stefar. Nå er foreldrene min fortsatt gift da. Jeg er singel og har ikke barn, kunne heller ikke tenkt meg en mann med barn, men jeg forstår godt at de ikke liker en ny familiemedlem. Håper det vil ordne seg med tiden ☺️

Anonymkode: 96bb3...1bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, det er sant. 
 

Vil også kommentere at du nevner at 26 åringen er umoden. Det er ikke fint sagt, jeg hadde heller ikke likt en stemor som sier sånt, selvom det kanskje stemmer. Sier ikke du er dårlig person, kjenner deg ikke. Men jeg hadde heller ikke likt å få stemor eller stefar. Nå er foreldrene min fortsatt gift da. Jeg er singel og har ikke barn, kunne heller ikke tenkt meg en mann med barn, men jeg forstår godt at de ikke liker en ny familiemedlem. Håper det vil ordne seg med tiden ☺️

Anonymkode: 96bb3...1bc

Har aldri nevnt hverken for far eller 26 at hn er umoden. 

Anonymkode: b4c09...508

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har aldri nevnt hverken for far eller 26 at hn er umoden. 

Anonymkode: b4c09...508

Jeg vet det, men du har meninger om barna? Antar at du har møtt de? Ofte folk som misliker hverandre kan være hyggelig utad, men det merkes godt selvom man prøver å holde maska. Jeg mener absolutt ikke noe vondt om deg, og det kan hende den 26 åringen er umoden, men det merkes hva man føler og mener om andre. Vil tro dette er vanskelig når de på forhånd har bestemt seg for å mislike deg. 

Anonymkode: 96bb3...1bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har aldri nevnt hverken for far eller 26 at hn er umoden. 

Anonymkode: b4c09...508

Holdninger har en tendens til å skinne gjennom uansett.

Anonymkode: 79a3f...736

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Holdninger har en tendens til å skinne gjennom uansett.

Anonymkode: 79a3f...736

Jeg hadde absolutt ingen dårlig holdning mot dem, tvert imot. Jeg gledet  meg til å møte dem. Gikk greit nok i starten frem til moren gikk i vranglås. 

Anonymkode: b4c09...508

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vet det, men du har meninger om barna? Antar at du har møtt de? Ofte folk som misliker hverandre kan være hyggelig utad, men det merkes godt selvom man prøver å holde maska. Jeg mener absolutt ikke noe vondt om deg, og det kan hende den 26 åringen er umoden, men det merkes hva man føler og mener om andre. Vil tro dette er vanskelig når de på forhånd har bestemt seg for å mislike deg. 

Anonymkode: 96bb3...1bc

Jeg har møtt de, ja og gledet meg til det. 
Det gikk greit i starten, men det var moren som gikk totalt i vranglås. 

Anonymkode: b4c09...508