Jeg har vært sykemeldt siden september, kan legen slutte å tro på meg ang helsa mi?

[Papsi]

Jeg sykemeldte meg fra jobben i september pga mye mobbing over en periode av 1,5 år, hadde det ekstremt vanskelig hjemme (psykisk vold), og slet med depresjon i tillegg. Så jeg fikk en stor smell og gikk på veggen, klarte ikke mer av livet. Tenkte mye på å bare ende alt der og da, men heldigvis dro jeg til legen og forklarte meg.

Jeg har vært på 3 psykologtimer, og psykologen mente jeg hadde bedre nytte av traumebehandling. Jeg venter på time.

Jeg er fortsatt ikke på en bra mentalt plass hvor jeg kan starte å jobbe, er utmattet og nedfor hele dagen. Jeg er redd for at disse behandlingene ikke hjelper meg. At jeg møter opp, og begynner å snakke men vet ikke hva jeg skal si... jeg følte ikke psykologtimene hjalp heller. Kan disse menneskene se om det er helt nyttesløst for meg å gjennom det? Evt hva blir neste alternativ? Jeg er helt avhenhig av å få lønn pga gjeld, regninger, inkasso etc, hvis ikke så kommer den mentale helsa mi til å bli enda verre mtp bekymringer etc. 

Kan legen slutte å gi meg sykemelding selv om jeg sier jeg fortsatt er dårlig? Legen kan jo ikke tro på noe annet enn det jeg forteller henne, så mest sannsynlig kommer jeg til å fortsette å få sykemelding, eller hva tror dere?

[AnonymBruker]

Dette kan egentlig ingen av oss si sikkert. Ja, legen vil sannsynligvis lytte til deg. Men ja, hvis legen ikke tror deg, trenger hen ikke skrive ut noen ny sykmelding. 

Anonymkode: 62261...de9

[AnonymBruker]

Så lenge du ærlig og sier hvordan du har det, så vil nok fastlegen hjelpe deg videre ❤️ 
 

Masse lykke til, jeg heier på deg!

Anonymkode: 4064c...e17

[AnonymBruker]

Papsi skrev (4 timer siden):

Jeg sykemeldte meg fra jobben i september pga mye mobbing over en periode av 1,5 år, hadde det ekstremt vanskelig hjemme (psykisk vold), og slet med depresjon i tillegg. Så jeg fikk en stor smell og gikk på veggen, klarte ikke mer av livet. Tenkte mye på å bare ende alt der og da, men heldigvis dro jeg til legen og forklarte meg.

Jeg har vært på 3 psykologtimer, og psykologen mente jeg hadde bedre nytte av traumebehandling. Jeg venter på time.

Jeg er fortsatt ikke på en bra mentalt plass hvor jeg kan starte å jobbe, er utmattet og nedfor hele dagen. Jeg er redd for at disse behandlingene ikke hjelper meg. At jeg møter opp, og begynner å snakke men vet ikke hva jeg skal si... jeg følte ikke psykologtimene hjalp heller. Kan disse menneskene se om det er helt nyttesløst for meg å gjennom det? Evt hva blir neste alternativ? Jeg er helt avhenhig av å få lønn pga gjeld, regninger, inkasso etc, hvis ikke så kommer den mentale helsa mi til å bli enda verre mtp bekymringer etc. 

Kan legen slutte å gi meg sykemelding selv om jeg sier jeg fortsatt er dårlig? Legen kan jo ikke tro på noe annet enn det jeg forteller henne, så mest sannsynlig kommer jeg til å fortsette å få sykemelding, eller hva tror dere?

Det er begrenset hva som kan skje etter tre behandlingstimer..    

Anonymkode: 113e1...ff9

[AnonymBruker]

Bare vær ærlig overfor legen, gråt om du må, det er de vant til å se. Bare husk å være ærlig og at ingenting er farlig å innrømme til legen. Når du har det så ille som du åpenbart har det nå for tiden, så ser legen at du snakker sant og da får du sykmelding, det er jeg overbevist om. Man kan gå sykmeldt i ett kalenderår. Er man fremdeles syk etter det, må man over på AAP, og da synker inntekten. Man får ikke lenger 100% av lønnen i sykepenger på AAP, man får 66% av opprinnelig lønn.

Det kan være lurt for deg å spare opp en liten buffer å ha i krisetilfeller nå mens du enda har 100% lønn i sykemelding, i tilfelle du havner på AAP senere, Å bli frisk fra psykiske problemer og lidelser kan ofte ta lang, lang tid. Noen blir friske, noen blir det aldri. 

Har du fått noen form for medisiner av legen?

Anonymkode: e11a4...176

[AnonymBruker]

Du venter på videre behandling som psykologen mener er gunstig. Det må du si til legen tror han ikke på deg eller psykologens mening så må du bytte til en mer profesjonell lege. 

Anonymkode: 17c38...ddb

[Enmanelskeråhate]

Er det ikke bra å få behandling å bli friskere da?

[AnonymBruker]

Bare å be om forlenging av sykemelding pga du skal gå i behandling. 

Anonymkode: a3835...10f

[AnonymBruker]

Så lenge du er i behandling, og venter på traumebehandling, så vil nok legen fortsette og sykemelde deg (Ikke du; det er legen som sykemelder).

Men synes du skal gi behandlingen litt mer tid, for det er litt mye forlangt å tro at man blir bedre av 3 timer. 

Anonymkode: 859a5...40b

[AnonymBruker]

Det er ikke at du venter på behandling som kvalifiserer til sykemelding, det er hvordan du har det!

Hvis du forteller legen hvordan du har det, og legen mener det ikke er grunnlag for sykemelding, så må du gå rett på og fortelle hvorfor du ikke klarer å jobbe. Tviler på at legen vil protestere, men står legen på sitt, så bør du kanskje vurdere en annen lege, samt selvfølgelig revurdere om du skal gi jobben en sjanse.

Fint å si til legen at du er henvist videre, og venter på det, men det er ikke noe grunnlag i seg selv for sykemelding.

Mange går i behandling mens de jobber.

Anonymkode: 09139...0e0

[Papsi]

Takk for gode råd. Jeg skal ta imot all hjelp jeg får, men er bare nervøs for at jeg selv skal føle at behandlingene jeg går på er helt nytteløst for meg. Jeg skal selvfølgelig prøve, men det er ikke noe skam i å føle at visse behandlinger ikke funker? Men så lenge legen fortsetter å sykemelder meg til jeg selv føler jeg klarer meg uten hjelp, så får jeg det bedre med meg selv. Slippe å hele tiden tenke på at jeg blir tvingt til noe jeg selv ikke er klar for. 
 

jeg vet også hvor min grense går, hvor mye jeg takler etc. Akkurat nå er jeg fortsatt langt nede, og jeg er ikke like sterk som før. Jeg skulle ønske jeg var det, men jeg trenger tid til å bli bedre. Går jeg med på å gjøre ting jeg ikke er klar for, kun for å tilfredsstille andre sine meninger, kommer jeg til å gå inn i en syklus hvor jeg bare tenker på å ende alt. Og der vil jeg absolutt ikke tilbake til. Det er et helvete.

[AnonymBruker]

Papsi skrev (1 minutt siden):

Takk for gode råd. Jeg skal ta imot all hjelp jeg får, men er bare nervøs for at jeg selv skal føle at behandlingene jeg går på er helt nytteløst for meg. Jeg skal selvfølgelig prøve, men det er ikke noe skam i å føle at visse behandlinger ikke funker? Men så lenge legen fortsetter å sykemelder meg til jeg selv føler jeg klarer meg uten hjelp, så får jeg det bedre med meg selv. Slippe å hele tiden tenke på at jeg blir tvingt til noe jeg selv ikke er klar for. 
 

jeg vet også hvor min grense går, hvor mye jeg takler etc. Akkurat nå er jeg fortsatt langt nede, og jeg er ikke like sterk som før. Jeg skulle ønske jeg var det, men jeg trenger tid til å bli bedre. Går jeg med på å gjøre ting jeg ikke er klar for, kun for å tilfredsstille andre sine meninger, kommer jeg til å gå inn i en syklus hvor jeg bare tenker på å ende alt. Og der vil jeg absolutt ikke tilbake til. Det er et helvete.

Skjønner hva du mener, men man kan ikke være sykemeldt idag uten noen form for aktivitet eller behandling. Nav vil også kreve det. Så for å få forlenget sykemeldingen så må du bare fortsette i behandling - hvis du ikke vil delta på kurs osv via Nav eller firmaer som driver med jobbveiledning. 

Anonymkode: 859a5...40b

[AnonymBruker]

Ingen skam om det viser seg at en type behandling ikke hjelper deg, det er ingen universell løsning. Jeg har måtte vært igjennom både en og annen type behandling (kognitiv, gruppe, psykoterapi) før vi fant det som passet for meg. 

Men, det tar tid å vurdere, i begynnelsen vil det ofte virke tungt uansett. Så prøv å holde en positiv innstilling (lettere sagt enn gjort!) når du nå begynner med traumebehandling. Det er ofte også en veldig slitsom og tung behandling, som kan medføre mye reaksjoner. Du og behandlerer vurderer om du er på et nivå hvor du er sterk nok for traumebehandling, eller om dere må gjøre stabiliserende behandling først.

Det er sjeldent man blir bedre av seg selv, det kan kjennes sånn ut, men når du er tilbake i den vanlige hverdagen blir det fort annerledes. Men vi er jo alle forskjellige, selvfølgelig. Jeg vil dog råde deg til å gi behandlingen en sjanse, så kanskje du blir mer robust og unngår å havne i en sånn situasjon.

Anonymkode: 09139...0e0