Datter mistet venninne

[AnonymBruker]

Datteren min går på barneskolen. Hun har alltid vært god venn med "Lise". En stund før jul, hadde de kranglet på skolen og noen stygge ting ble sagt fra begge parter. Det ble ordnet opp i, men etter dette har ikke Lise lyst til å være venn med datteren min lenger. Hun har sagt det rett ut at hun vil ikke være venner mer. Jeg har skjønt at Lise har fått beskjed av foreldre og lærer om å hvert fall snakke hyggelig til datteren min, noe hun gjør hvis de kommer i prat. Men det er det eneste. Datteren min får ikke være med Lise i lek i friminuttene og vil ikke finne på noe i fritiden. 

Datteren min har to andre venninner som hun er sammen med på skolen og fritiden, men vil så gjerne leke med Lise også. 

Jeg er litt usikker på hvordan ta tak i dette. Vennskap går jo over, man får nye venner, ting forandrer seg. Og datteren min har jo disse andre to vennene. Bør vi la det ligge og innse at vennskap forandrer seg, eller bør vi gjøre noe med det? 

Lærer har prøvd å snakke med jentene og ordne opp. Min datter sier at hun bare vil være venner igjen, mens Lise sier hun ikke vil, og at hun ikke vet hvorfor, datteren min har ikke gjort noe galt, hun har bare ikke lyst. 

Anonymkode: 0ce2f...30f

[AnonymBruker]

Du kan da ikke tvinge et annet barn til å leke med ditt barn. Lise sier jo at hun rett og slett ikke har lyst til å leke mer med din datter. Hva skal du gjøre med det? Ingenting. La Lise være. Hadde mitt barn sagt at hun ikke lengre ønsker å leke med et annet barn, og min datter ellers oppfører seg ordentlig, da hadde jeg ikke presset henne. 
 

Hvordan hadde du likt om din sjef prøvde å presse deg til å være venn med en kollega, når du i grunn ikke har det behovet lengre? 
 

Jeg trodde datteren din hadde mistet en venninne i død, så dette var jo litt lettere å svare på

Anonymkode: e467b...ef2

[Gidavmeg]

Så lenge de ikke er slemme med hverandre og begge jentene har andre å være sammen med synes jeg du skal la det ligge.

[AnonymBruker]

Det er leit men nå har dere prøvd alt , dere må nok la det ligge 

Anonymkode: 8259c...fb6

[GammelKaktus]

Lise ble vel veldig såret og vil ikke risikere det samme igjen tenker jeg. Synes du og din datter skal respektere hennes ønsker, så lenge hun oppfører seg høflig og greit mot din datter så kan dere faktisk ikke forvente noe mer. 

[AnonymBruker]

Den andre her setter grenser, og det må respekteres.

Hun har jo andre venner heldigvis  

Vær hyggelig mot henne når dere treffer henne. 

Anonymkode: 77aa5...f2b

[AnonymBruker]

Akkurat nå får du ikke gjort så mye mer. Så lenge hun takker nei til invitasjoner og ellers oppfører seg greit, må du/dere la det ligge. Skjønner at det er sårt, men det kan godt være at Lise kommer tilbake til din datter når hun får ting på avstand.

Anonymkode: 6b8c3...96e

[Gjest BethD]

Er ikke så veldig mye å gjøre med Det. Kan ikke tvinge andre til å være med noen, sånn fungerer jo ikke livet som voksen heller. Man må akseptere og gå videre. Om Lise vil være venner igjen så kommer hun tilbake når hun er klar. 

[AnonymBruker]

Jeg ville nok latt Lise være i fred og heller hjulpet min datter til å fokusere på andre. Møtt henne på at det er greit å være lei seg når slikt skjer, men at vi ikke kan bestemme over Lise og hvem hun skal leke med. Og kanskje ved å gi Lise pause uten mas så kanskje tar hun kontakt igjen. 

Anonymkode: 1d59c...a90

[AnonymBruker]

Du kan nok ikke gjøre noe med vennskapet, det kan enten gå seg til med tiden eller ikke. Men du kan lytte til datteren din med forståelse, og støtte henne i at det er kjipt å miste venner. Da blir det lettere for henne å stå i det. 

Anonymkode: 685f2...468

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? 

Anonymkode: b4d27...c1f

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Hvor gamle er barna? 

Anonymkode: b4d27...c1f

10 år.

Takk for svar folkens. Dere har nok rett. Datteren min har andre å leke med, men prøver hardt å bli venn igjen med Lise. Jeg får bare støtte henne i at det er sårt, og oppmuntre henne til å leke med de venninnene hun har. 

ts 

Anonymkode: 0ce2f...30f

[AnonymBruker]

Dette er en god mulighet til å lære datteren din å respektere andres valg, og forstå at noen ganger så kommer folk rett og slett ikke overens, og sånn er det bare. Man kan ikke styre andre, kun seg selv. At de er høflige mot hverandre og ikke snakker stygt til hverandre eller om hverandre, er nok. 

Anonymkode: 36a35...27b

[Ulrikke]

Den andre setter tydelige grenser, men er høflig når de omgås og plager/utestenger/erter ikke på noen måte. Da må man bare respektere det.

Møt datteren din i at det er en slags "sorg" at dette vennskapet er over. Det er helt lov til å være lei seg! Samtidig får man gi henne litt redskaper, det er kanskje ikke siste gang noe sånt skjer. Vil man virkelig være venn med noen som så tydelig ikke vil være sammen med en selv? Reflektere litt rundt det....

Din datter har andre venner, så bygg videre på det!

[AnonymBruker]

Så lenge det ikke er snakk om utestengelse eller at hun blir holdt utenfor på skolen/hjemme må dette være greit. Men, vær obs på oppførsel til begge jentene. Min sønn (samme alder) hadde en bestevenn fra de var 2-7 år. Plutselig bare kald skulder, kjipe kommentarer og foreldrene sluttet fullstendig å invitere mitt barn. Aldri snakket om årsak, om mitt barn hadde «gjort noe». Jeg forsøkte en god stund å bygge bro/invitere som normalt til jeg selv observerte at den andre gutten stengte mitt barn ute, gjorde narr / snakket mitt barn ned og i stor grad bare irriterte seg over mitt barn (uansett hva barnet mitt gjorde/sa etc.) Husker barnet mitt sa «han ber meg om å stoppe, men jeg vet ikke hva han vil jeg skal stoppe med.» 

Fordelen var at mitt barn utvidet horisonten sin, gikk fra å være mest med kun denne ene til å ha mange å leke med. Jeg var bevisst på å invitere flere med hjem og til hyggelige aktiviteter. Så nå, to tre år etter er det stadig ulike barn å være sammen med og barnet mitt er tydeligvis en populær kompis.

Den andre byttet ut mitt barn først i en annen gutt, det holdt noen måneder. Og deretter en annen gutt. Masse tid bare med den ene av gangen. Og nå tror jeg han egentlig sliter litt - han er tydeligvis avhengig av en veldig nær kompis og fikser ikke helt det å bytte litt på - ha flere å være med. Og den siste gutten er, såvidt jeg har skjønt, også lei/ferdig med at det bare er «de to» og vil bytte litt på.

Så hva med at du jobber litt med å utvide horisonten til datteren din? Selv om hun «bare» har et par andre kan hun vel få flere venner? Inviter med på noe hyggelig så skal du se ting går seg til/ordner seg. Og, ikke bruk så mye energi på jenta som ikke vil. 

Anonymkode: 6f113...f43