Barnefamilie på bygda

[AnonymBruker]

Jeg er som hen over her: Ble mobbet sønder og sammen i bygda jeg vokste opp i fordi jeg har akademiske talenter snarere enn idrettstalent, og fordi jeg leste bøker frivillig og var «altfor rar». 
Rømte hals over hode til en universitetsby så fort jeg kunne, og har aldri sett meg tilbake. 
 

Familien min kommer til å etterlate meg og broren min fire flotte eneboliger på felles, gigantisk tomt i denne bygda (vi er eneste arvinger), og jeg ville ikke flyttet tilbake dit for 15 gjeldfrie millioner og alt gull i verden. Ikke broren min heller. 
 

Nå har jeg mann og barn, og vi har bosatt oss sentralt i et kommunesentrum med veldig fin kollektivforbindelse inn til Oslo. Bruker mindre tid på å pendle til jobb i Oslo sentrum enn vi ville gjort dersom vi bodde på Vinderen. 

Anonymkode: bedb6...9f8

[AnonymBruker]

Tja;

-Hvor får man jobb på bygda? Og da fortrinnsvis en som ikke medfører lang reisevei som igjen fører til lengre dager for barna i barnehage/på AKS? 
 

-Hvem skal barna leke med dersom man bor med store avstander til alt og alle? 
 

-Hva med fritidsaktiviteter for barna? Skal foreldrene bruke hver ettermiddag på å kjøre barna til aktiviteter og venner? 
 

-Hvordan skal vi beholde den nære kontakten med familien, som bor i bynære områder? Hvem skal hjelpe foreldrene våre når de blir gamle og ikke klarer praktiske oppgaver selv? Og hvem skal passe barna våre når vi har behov for det, dersom familiene våre bor langt unna? 
 

Selv foretrekker vi å bo i nærheten av familie, med barnehager, skoler, butikker, offentlig kommunikasjon, restauranter og fritidsaktiviteter i nærområdet. 

Anonymkode: e51d5...5ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har bodd i ulike bygder, og jeg har bodd i noen av Norges største byer. Bygda passer overhodet ikke for meg, og det handler om holdningene til størstedelen folkene som bodde der, og om kulturtilbudet. 
 

Nå bor jeg i en mellomstor by, men drømmer om å flytte tilbake til en storby igjen. 

Anonymkode: 3bd7c...ac3

Helt enig! 

Veldig mye rasisme hos en del av bøndene, og mye snikkikking på hva andre driver med. Mye prat og snakking, alle skal kjenne alle, prater du ikke i MINST 40 min og byr på en kopp kaffe er du ukas prat. 

Mor flyttet sammen med en bonde når jeg var liten, og han var en veldig gammeldags mann. 

Blandt annet snakket han stygt om moren sin (som ikke kunne vært snillere mot alt og alle), mumler om å skyte alle ulver herifra til helvete, og har ikke tid til å være pappa for halvsøster. 

Nå er jo dette bare et par ting og kanskje særegent til han, men jeg opplever liknende holdninger i hans vennesirkel når jeg er på besøk hos dem. Mye stygt og rart holdningsmessig, så jeg holder meg LANGT unna landet. 

Anonymkode: 38a7c...e34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Helt enig! 

Veldig mye rasisme hos en del av bøndene, og mye snikkikking på hva andre driver med. Mye prat og snakking, alle skal kjenne alle, prater du ikke i MINST 40 min og byr på en kopp kaffe er du ukas prat. 

Mor flyttet sammen med en bonde når jeg var liten, og han var en veldig gammeldags mann. 

Blandt annet snakket han stygt om moren sin (som ikke kunne vært snillere mot alt og alle), mumler om å skyte alle ulver herifra til helvete, og har ikke tid til å være pappa for halvsøster. 

Nå er jo dette bare et par ting og kanskje særegent til han, men jeg opplever liknende holdninger i hans vennesirkel når jeg er på besøk hos dem. Mye stygt og rart holdningsmessig, så jeg holder meg LANGT unna landet. 

Anonymkode: 38a7c...e34

Bygda jeg flytta til så bør man prøve å være anonym. Man skal ikke tro man er noe eller ta plass, for gjør man det så blir man pratet om. Så alle bygder er like forskjellige som folk er. 

Anonymkode: db21e...833

[AnonymBruker]

Jeg bodde i by i ti år og skal aldri tilbake. Kult med kortvei til nattklubbene når jeg var 22 men jeg kunne aldri latt barna vokse opp der. 
 

De kan gå trygt til skolen uten å snuble over sketchy narkiser som ikke har sovet på ei uke, jeg slipper slosskamper utafor stuevinduer hver helg, jeg slipper å høre naboen vandre hvileløst over meg på natta, skli i spyet til naboen i oppgangen på vei ned, være redd for at sykkelen skal bli stjålet hvis den står i oppgangen, sitte i rush hver eneste føkkings morgen og jeg har plass til å snu meg på. Jeg slipper også å forholde meg til masse drittfolk, støy og kaos hele dagen, forrurensning og aldri kunne senke skuldrene. Å så slipper jeg de jævla rottene i vaskekjelleren eller den ekle matlukta fra naboene. 
 

For 1.7 mill fikk vi i en alder av 24 år ett knapt 15 år gammelt hus på 200 kvadrat i god teknisk stand. Vi fikk 3 mål tomt med opparbeidet hage og har ett flunka nytt naust med en liten strandsone barna kan bade i. Vi har garasje og stor asfaltert gratis parkeringsplass til begge bilene og gjester, og pga den lave prisen på huset har vi hatt råd til to nye og pålitelige biler fra hhv 2020 og 2015. 
Når barnehagene var stengte og vennene mine som fortsatt bor i byen måtte sitte inne med 3 unger på 65m2 hadde vi 200 kvadrat å boltre oss på. To bad, ett treningsrom, eget vaskerom, barna har ett soverom hver og vi har to stuer og hobbyrom, boder og badstue. 
Vi kunne gå ut og leke i den store hagen eller gå ned på stranda og lete etter krabber. Vi kunne stikke ut i båten fra egen båtplass og dorge. 
Når vi skal bygge eller plante noe trenger vi ikke godkjenninger fra vanskelige naboer og vi slipper bekymre oss for at støyen vår plager andre. Hunden kan løpe rundt løs, det er ikke båndtvang hele året her og hver morgen våkner vi av fuglekvitring og ikke trafikkstøy. 
 

Å flytte ut av byen er det beste jeg har gjort. 

Anonymkode: 71c6e...cb2

[AnonymBruker]

Bygda er topp! Jeg bor på et tettsted og her har vi mange muligheter. Kino, klatring, naturen, idrett, kafeer, kjøpesenter osv. vi har alt vi trenger.. 1 time unna en større by. Hverdagen er jo jobb, skole for barna uansett. Billig hus mindre stress og et godt lokalsamfunn ❤️ Hater storbyer 

Anonymkode: dc82f...d3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bygda er topp! Jeg bor på et tettsted og her har vi mange muligheter. Kino, klatring, naturen, idrett, kafeer, kjøpesenter osv. vi har alt vi trenger.. 1 time unna en større by. Hverdagen er jo jobb, skole for barna uansett. Billig hus mindre stress og et godt lokalsamfunn ❤️ Hater storbyer 

Anonymkode: dc82f...d3e

Samme her! Vi har 45 minutt til begge byene og dersom barna våre bestemmer seg for en aktivitet som kun finnes der og ikke i de andre bygdene så skal vi kjøre dem dit.

 

Ellers greier de besøke vennene sine hvis de sykler ett kvarters tid. Er det stygt vær svipper vi dem med bilen. 
Viktig å huske at "bygda" ikke nødvendigvis trenger å være 5 km mellom hvert hus og null jobb eller kulturtilbud.... 

Anonymkode: 71c6e...cb2

[Dusten]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Samme her! Vi har 45 minutt til begge byene og dersom barna våre bestemmer seg for en aktivitet som kun finnes der og ikke i de andre bygdene så skal vi kjøre dem dit.

 

Ellers greier de besøke vennene sine hvis de sykler ett kvarters tid. Er det stygt vær svipper vi dem med bilen. 
Viktig å huske at "bygda" ikke nødvendigvis trenger å være 5 km mellom hvert hus og null jobb eller kulturtilbud.... 

Anonymkode: 71c6e...cb2

Du er inne på noe her. Mange har nok et vrangbilde av enorme avstander. Jeg kan snakke for meg selv, men vi kjører mye mindre mine søsken som bor i byer. Av og til må vi ha noen lengre byturer, men samlet sett så kjører vi mye mindre enn mange av byborgerene jeg kjenner. 

TS

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Bygda jeg flytta til så bør man prøve å være anonym. Man skal ikke tro man er noe eller ta plass, for gjør man det så blir man pratet om. Så alle bygder er like forskjellige som folk er. 

Anonymkode: db21e...833

I klassen min i byen ble man fryst ut hvis man ikke likte de samme klærne, den samme kjendisen eller hørte på den samme musikken. 
Jeg opplevde at fire jenter bestemte seg helt for å ta meg fordi en gutt som "lederen" i venninnegjengen var forelska i hadde sagt at han likte meg (aldri brydd meg om fyren) de satt bla ut rykter på ett juleball om at jeg hadde mensen, slik at ingen av guttene ville danse med meg. (Ja - det er HELT idiotisk) 

Når jeg ble eldre leide jeg bolig til en fyr som selv bodde i etasjen over meg. En annen leilighet som hadde annen eier lå vegg i vegg med min. Der bodde det tre unge arabere. Selv om jeg ikke var fan av alt de tok seg til var jeg ikke i nærheten så rasistisk og fordomsfull som huseieren min var. 
Han haaatet dem. 
Det var også ett konstant press på skolen og senere i jobb og hadde du ikke mastergrad i noe ble du sett ned på. 
 

Så det er ikke bare på bygda du skal være anonym og stille. 
 

Når vi flytta til bygda ble vi tatt imot med åpne armer og invitert til lokale samlinger, friluftsturer og følte oss inkludert med en gang. 
Jeg skulle ønske jeg visste på ungdomsskolen og vgs hvor jeg ville ende opp når jeg ble voksen, så hadde jeg kanskje ikke vært så mye lei meg. 

Anonymkode: 71c6e...cb2

[KatyP]

Jeg er tilflytter fra by til bygd. Grunnet økonomi måtte vi flytte og mannen er herfra. Dette er en mellomstor bygd. Det går busser, hver halvtime, annenhver time i helgene. Folk her er enten helsearbeidere, ofte helsefagarbeider men selvsagt også sykepleiere, vernepleiere og leger. Dog er de fleste legene her tilflyttere de også. Også er det jo it-folk osv. Men de fleste i denne bygda har Max fagbrev mange faller ut av vgs.  Nå høres jeg nedlatende ut. Jeg er ikke det, jeg har selv fagbrev og anser det som gull verdt. Men det blir veldig lite mangfold på en måte. Mye turfolk her. Mye bygdesladder. Fantastisk natur, stort fokus på idrett, men en litt bedre balanse av toleranse for å være bokorm enn tidligere nevnt i tråden.

Jeg trives ikke. Jeg er fra storby. Jeg er vant til naturen en biltur/t-banetur unna og det samme med kino, cafe osv. Jeg savner byen min og føler jeg kunne gitt barna mine et like godt om ikke bedre liv der. Særlig nå som økonomien er bedre. Det finnes ingen fasit på hva om er best for familier. Min personlige mening med begge deler er at by er å foretrekke.

[AnonymBruker]

Har svigerfamilie på bygda. Der vet alle alt om alle. Gjør du noe som ikke er helt som alle andre på bygda, snakkes det veldig fort om. Lite å gjøre for ungdommene (utenom fotball). Mye rus (ikke så synlig) men sterkt rus press allerede fra slutten av barneskolen. Trives der en sommerferie, men kunne aldri tenkt meg å utsette barna mine for å bo der fast.

Anonymkode: 1a089...df8

[AnonymBruker]

Du glemmer et vesentlig poeng, nemlig at bygda sjelden gir karrieremuligheter så fremt man ikke jobber i skole/barnehage eller noe annet helt grunnleggende. For alle andre vil det å flytte til bygda være et karrieredrap og det er de færreste villige til å akseptere. Det er fint at dere trives, men for alle som har en jobb som betyr litt mer enn å bare møte opp og få en halvdårlig lønn er det by som gjelder. 

Anonymkode: 00232...09a

[AnonymBruker]

Bygd er selvsagt tingen. Men det må være skikkelig bygd, der det er minst 1 km til nærmeste nabo. Gjerne med ferge, slik at en er for seg selv og har kontroll.

Å bodd i by hadde tatt livet av meg. Stress, bråk, forurensning, lys, innvandring, kriminalitet, ingen skog rundt huset, alle ser deg hvor du enn går, dyrt, skittent er blant de tingene som umuliggjør å bu i by for meg.

De fordelene en har, veier på langt nær opp alt dette. Greit med en weekend i byen ifb med konsert eller events. Men søndag lengter en til steder der vestavind tek mest😎.

Anonymkode: 6c9bb...793

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har svigerfamilie på bygda. Der vet alle alt om alle. Gjør du noe som ikke er helt som alle andre på bygda, snakkes det veldig fort om. Lite å gjøre for ungdommene (utenom fotball). Mye rus (ikke så synlig) men sterkt rus press allerede fra slutten av barneskolen. Trives der en sommerferie, men kunne aldri tenkt meg å utsette barna mine for å bo der fast.

Anonymkode: 1a089...df8

I byer er det mye kriminalitet, mye rus

Anonymkode: dc82f...d3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg bodde i by i ti år og skal aldri tilbake. Kult med kortvei til nattklubbene når jeg var 22 men jeg kunne aldri latt barna vokse opp der. 
 

De kan gå trygt til skolen uten å snuble over sketchy narkiser som ikke har sovet på ei uke, jeg slipper slosskamper utafor stuevinduer hver helg, jeg slipper å høre naboen vandre hvileløst over meg på natta, skli i spyet til naboen i oppgangen på vei ned, være redd for at sykkelen skal bli stjålet hvis den står i oppgangen, sitte i rush hver eneste føkkings morgen og jeg har plass til å snu meg på. Jeg slipper også å forholde meg til masse drittfolk, støy og kaos hele dagen, forrurensning og aldri kunne senke skuldrene. Å så slipper jeg de jævla rottene i vaskekjelleren eller den ekle matlukta fra naboene. 
 

For 1.7 mill fikk vi i en alder av 24 år ett knapt 15 år gammelt hus på 200 kvadrat i god teknisk stand. Vi fikk 3 mål tomt med opparbeidet hage og har ett flunka nytt naust med en liten strandsone barna kan bade i. Vi har garasje og stor asfaltert gratis parkeringsplass til begge bilene og gjester, og pga den lave prisen på huset har vi hatt råd til to nye og pålitelige biler fra hhv 2020 og 2015. 
Når barnehagene var stengte og vennene mine som fortsatt bor i byen måtte sitte inne med 3 unger på 65m2 hadde vi 200 kvadrat å boltre oss på. To bad, ett treningsrom, eget vaskerom, barna har ett soverom hver og vi har to stuer og hobbyrom, boder og badstue. 
Vi kunne gå ut og leke i den store hagen eller gå ned på stranda og lete etter krabber. Vi kunne stikke ut i båten fra egen båtplass og dorge. 
Når vi skal bygge eller plante noe trenger vi ikke godkjenninger fra vanskelige naboer og vi slipper bekymre oss for at støyen vår plager andre. Hunden kan løpe rundt løs, det er ikke båndtvang hele året her og hver morgen våkner vi av fuglekvitring og ikke trafikkstøy. 
 

Å flytte ut av byen er det beste jeg har gjort. 

Anonymkode: 71c6e...cb2

Selv om plassen du bor på nå høres fin ut så kjenner jeg meg ikke igjen i din beskrivelse av Oslo i det hele tatt. Man MÅ ikke bo midt på Grønland eller Tøyen, det finnes rolige områder i Oslo også. 

Anonymkode: e51d5...5ad

[Gjest Fnuggolina]

Jeg får faktisk litt eksistensiell angst av bygd sånn utenom kort ferieopphold.

Sliter nok med å takle en litt mindre by  Og da må jeg bo ganske sentralt for å trives. 

Jobbene finnes dessuten ikke på bygda dessverre. Eller i de mindre byene forsåvidt.

Endret 11. januar 2021 av Fnuggolina

[AnonymBruker]

Ja, flytt fra Oslo! Så kan vi uten barn slippe barnebråk på café 😍

Anonymkode: 77ad3...4cf

[AnonymBruker]

Jeg bor på et mindre sted (barndomshjem) etter å ha bodd i Oslo i mange år. Hadde det ikke vært for familie hadde jeg returnert til Oslo fortere enn svint, deter mange sneversynte og kjedelige folk her mange har ikke utviklet seg i det hele tatt siden ungdomsskolen. 

 

Anonymkode: 5be4b...728

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst på bygda på en gård og bor på bygda fortsatt. Har bodd i by og trivdes der også. Livet på bygda er ikke for alle. Det er flere byfolk som har flyttet dit jeg bor nå - det går en stund og så flytter de tilbake til byen. Det er fritt og fint på bygda, men det blir mye kjøring til fritidsaktiviteter og et mindre tilbud enn det en by kan tilby. Kollektivtrafikk er nærmest ikke-eksisterende og mister du bussen går den neste om 24 timer:/ 

Anonymkode: 623b0...bca

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg leser en del innlegg, både her, Facebook og i aviser, om mye forskjellig som har med barn å gjøre. Alt fra tidsklemma, boligpriser, problemer i skisporet, på skøytebanen, etc. Konklusjonen min er: Byer er overbefolket, vi mennesker trenger bedre plass! Flytt til bygda! Jeg er gjeldsfri i tidlig 30-år fordi huset her er billig, jeg kan jobbe redusert for å være mer med barna, på skøyteisen har vi uendelig med plass, i skiløypene er det plass til alle, spesielt de vi lager selv på jordene rundt om i bygda, skoleklassene er mindre, svømmehallen billig og med god plass.

Vi er ikke skapt for å leve så tett på så mange. Senk skuldrene, ta livet litt mer med ro, ikke stress, men flytt på bygda!! Eller kanskje helst ikke.. Vi bygdefolk vil jo helst ha all denne herligheten for oss selv. 

Anonymkode: ac80e...aa4

Hvem sier at vi ikke er skapt for å leve tett på hverandre?  Jeg har lest så mye om bygdenorge at jeg er svært skeptisk til miljøet der. Alle må passe inn og ikke skille seg ut. Enhver filleting skaper sladder og alle vet det meste om alle. Nei takk. Jeg hadde blitt irritert av å høre så mye baksnakking om folk. Og fordi jeg garantert hadde forsvart andre, ville jeg blitt uglesett selv. Nei takk.

Men det fins nok unntak og fine bygder. Likevel trives jeg nok best rett i nærheten av byen.