Barnefamilie på bygda

[AnonymBruker]

Jeg leser en del innlegg, både her, Facebook og i aviser, om mye forskjellig som har med barn å gjøre. Alt fra tidsklemma, boligpriser, problemer i skisporet, på skøytebanen, etc. Konklusjonen min er: Byer er overbefolket, vi mennesker trenger bedre plass! Flytt til bygda! Jeg er gjeldsfri i tidlig 30-år fordi huset her er billig, jeg kan jobbe redusert for å være mer med barna, på skøyteisen har vi uendelig med plass, i skiløypene er det plass til alle, spesielt de vi lager selv på jordene rundt om i bygda, skoleklassene er mindre, svømmehallen billig og med god plass.

Vi er ikke skapt for å leve så tett på så mange. Senk skuldrene, ta livet litt mer med ro, ikke stress, men flytt på bygda!! Eller kanskje helst ikke.. Vi bygdefolk vil jo helst ha all denne herligheten for oss selv. 

Anonymkode: ac80e...aa4

[AnonymBruker]

Nei takk! Er oppvokst i en ganske stor by, og det samme skal ungene mine.

Anonymkode: a5cae...2b1

[AnonymBruker]

Bygda passer heller ikke for alle - mange som liker arbeidsmulighetene, kultur- og restaurantlivet og det faktum at vi ikke trenger bil så godt at vi tåler fulle busser og skispor.

Anonymkode: 7d871...1c5

[AnonymBruker]

Bygda er ikke for alle, enebolig er ikke for alle og alle kan ikke bo på et sted. Takk og lov for at man er forskjellige og ønsker forskjellige ting. 

Anonymkode: db21e...833

[AnonymBruker]

Delvis enig. Jeg bor også i en bygd/ tettsted bare 25 min fra Oslo. Jobber likevel i Oslo i 100% stilling. Har to barn 50%.
 

Men helt enig i at barnefamilier burde flytte til bygda. Det anbefales. Det finnes flere fine små tettsteder utenfor Oslo. 

Anonymkode: ee58a...9c8

[AnonymBruker]

Jeg er også såpass spesiell at jeg bor i leilighet på bygda. Men er fraskilt, da. 

Anonymkode: ee58a...9c8

[AnonymBruker]

Jeg har bodd i ulike bygder, og jeg har bodd i noen av Norges største byer. Bygda passer overhodet ikke for meg, og det handler om holdningene til størstedelen folkene som bodde der, og om kulturtilbudet. 
 

Nå bor jeg i en mellomstor by, men drømmer om å flytte tilbake til en storby igjen. 

Anonymkode: 3bd7c...ac3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har bodd i ulike bygder, og jeg har bodd i noen av Norges største byer. Bygda passer overhodet ikke for meg, og det handler om holdningene til størstedelen folkene som bodde der, og om kulturtilbudet. 
 

Nå bor jeg i en mellomstor by, men drømmer om å flytte tilbake til en storby igjen. 

Anonymkode: 3bd7c...ac3

Hva mener du med holdningene til størstedelen av de som bor der? Hva reagerte du på? 

Ts

Anonymkode: ac80e...aa4

[AnonymBruker]

Jeg bor fint i Oslo og er gjeldsfri og kan jobbe redusert, fordi jeg tjener så godt. Jobben min finns ikke i en eneste bygd. Både mannen, jeg og barna liker folk, og skal vi i svømmehallen (eneste stedet jeg anser «lite folk» som en fordel) drar vi «på landet». 
Vi slipper kjøre bil annet enn til hytta (som ligger øde til),  vi bruker tiden vår sammen. Ingen pendling eller særlig reisevei, barna har (et titalls) venner i samme kvartal, bakgård og gate, vi har venner i gangavstand og mye slekt og familie ellers i byen. Eneste jeg misunner deg er svømmehallen hvis du har den nærme. 

Anonymkode: d0d44...3ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva mener du med holdningene til størstedelen av de som bor der? Hva reagerte du på? 

Ts

Anonymkode: ac80e...aa4

Bygdedyret, rasistiske holdninger, ser ned på andre osv. Er fra bygda, og kunne ikke flyttet bort raskere. Når jeg er tilbake for å besøke familien, er det holdninger og et snevert syn på verden man får servert av både familie og ikke familie. Mye heller by! 

Anonymkode: 09d74...1e9

[AnonymBruker]

Nei takk. Kunne ikke falle meg inn å flytte fra byen. Har aldri villet ha hus heller. 

Anonymkode: 67526...501

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Bygdedyret, rasistiske holdninger, ser ned på andre osv. Er fra bygda, og kunne ikke flyttet bort raskere. Når jeg er tilbake for å besøke familien, er det holdninger og et snevert syn på verden man får servert av både familie og ikke familie. Mye heller by! 

Anonymkode: 09d74...1e9

Jeg kommer fra en fjellbygd på Østlandet, og her mener mange at alle jentene som flytter til storbyene blir horer. Spesielt  om du som jente flytter til Oslo. 

Anonymkode: a24d3...d01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg kommer fra en fjellbygd på Østlandet, og her mener mange at alle jentene som flytter til storbyene blir horer. Spesielt  om du som jente flytter til Oslo. 

Anonymkode: a24d3...d01

Jeg tror at det er like mange meninger i byen. Det er bare lettere å forsvinne i mengden og flere å mene noe om.... 

Anonymkode: 68658...7cb

[AnonymBruker]

Nei takk! 
 

Er fra bygda selv og hadde jeg blitt værende, hadde jeg ikke fått det livet jeg ønska meg. Jeg lever romslig både økonomisk og stort og fint hus i Oslo og stresser heller ikke. 
 

Både jeg og mannen elsker kulturtilbudet i Oslo og slipper å måtte planlegge når man vil unne seg en bedre middag på Michelin-restaurant eller en forestilling og bo på hotell og reise inn til byen. Slipper å reise langt for å komme til flyplassen for å reise til utlandet. 
 

Pluss at i Oslo blir man en i mengden og slipper bygdedyret og nedlatende holdninger. F.eks hadde jeg horestempel i bygda, enda jeg ikke fikk meg kjæreste før jeg flyttet fra bygda😂

 

 

Anonymkode: 91c72...e50

[AnonymBruker]

En utfordring på bygda er dette med organisert aktivitet for barna. Bor i en grend ca 20min fra nærmeste tettsted/småby. Har ikke barn ennå, men registrerer at det hos naboene er en del kjøring hit og dit. Uten barn synes jeg ikke det er noe problem, trives med mye natur og fint turterreng rundt meg. Planlegger handlingen så det gjør ikke noe at butikken ikke er 5min gange unna.

Verste og beste med å bo her er naboene Godt samhold og folk stiller opp for hverandre, men det oppstår også intriger, sladder og baksnakking til tider. Prøver å ikke delta i det, jeg vet hvem jeg kan stole på og forteller ikke noe til resten som jeg ikke vil at alle skal vite.

Anonymkode: bf799...1f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kommer fra en fjellbygd på Østlandet, og her mener mange at alle jentene som flytter til storbyene blir horer. Spesielt  om du som jente flytter til Oslo. 

Anonymkode: a24d3...d01

Det var merkelig! Også fra fjellbygd, og det ordet har jeg ALDRI hørt brukt der. Her i Oslo blir det brukt hele tida, hovedsaklig av innvandrerbefolkningen.

Anonymkode: da023...22a

[AnonymBruker]

Nei takk. Vokste opp i ei bygd hvor du ble mobbet for å være skoleflink og uinteressert i fotball eller håndball, så flyktet til Oslo så fort jeg kunne. I Oslo fant jeg for første gang venner som likte meg for den jeg er.

Anonymkode: c2d90...17c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei takk. Vokste opp i ei bygd hvor du ble mobbet for å være skoleflink og uinteressert i fotball eller håndball, så flyktet til Oslo så fort jeg kunne. I Oslo fant jeg for første gang venner som likte meg for den jeg er.

Anonymkode: c2d90...17c

Dette er nok noe mange kan kjenne seg igjen i flere steder i landet, både i bygd og by. Mye av det har nok noe for seg, men ellers tror jeg en del har med alder å gjøre. Som tenåringer er vi i en sårbar fase der det er vanskelig å "finne seg selv", og det kan nok være vanskelig både på bygda og i byen. Mange flytter til byen når denne fasen nærmer seg slutten, og jeg tror at det er naturlig at også selvtilfredshet og selvtillit øker når tenårene er over. Ellers er det nok ganske stor forskjell på bygder når det gjelder akkurat dette. I bygda jeg vokste opp var det svært mange høyt utdannede, mange i klassen min tok høyere utdanning og flere av dem har flyttet hjem igjen. Jeg tok også høyere utdanning, fant meg ei kone fra ei anna bygd, og flyttet med henne hjem.

Rare folk og holdninger finner man alle steder også her. Jeg kan bli helt matt av enkeltes holdninger til likestilling, miljø osv, men her også finner jeg mange jeg kan trivest godt sammen med, selv om kommunen har under 2000 innbyggere. Likevel er det alt det praktiske og friheten med naturen jeg setter mest pris på. Skole og barnehage og jobb til både meg og kona ligger noen hundre meter fra hverandre, barna har lekekamerater i den lille grenda der hvor vi bor. Det er ingen trengsel og kø, (Bare når byturistene kommer og skal på hytta, og i skitrekkene i helgene), skolen har svært gode resultater, barnehagene er gode, vi har høykompetansearbeidsplasser og et godt sosialt miljø. Selvsagt ville mye av dette vært til stede i en by også, men for meg og familien trumfer friheten, naturen, de lave prisene og det rolige livet det meste annet. 

TS

 

Anonymkode: ac80e...aa4

[AnonymBruker]

Tja, fullt så enkelt er det jo ikke. Hva med jobb? Det er ikke akkurat flust av jobbmuligheter på bygda, kanskje får man lang pendlevei og det gir ikke akkurat mer tid med barna det heller. 

Anonymkode: 7a20a...d63

[AnonymBruker]

Bodde i bygd. På en måte elsket jeg det. Det var nydelig der, få folk, masse plasser å gå og bade. Koselig(og svindyr med dårlig utvalg) butikk og skikkelig sommeridyll. Negative ting er jo at du er så naken. Alle ser deg, og alle vet alt om deg. Ingenting ondsinnet, ingen er slemme, men jeg liker å være litt mer anonym. Og du er stuck om du ikke har lappen. Og når du vokser opp og går på skole så må du være venn med de som er der for å i det hele tatt ha venner. I mitt tilfelle passa jeg ikke inn med de andre, men måtte tvinge meg selv til å klare å være med dem for å ikke være venneløs. Dette ble mye bedre i byen.

Så flytta jeg til byen. Her er det take away om jeg ikke vil lage middag, busser går ofte(hjemme i bygda gikk den vel 0-2 ganger daglig). Mange nye venner, Slipper å kjøre, ikke fulle busser, fin natur, og kort til alt. Mye negativt også, som naboer klemt på deg, skrik og skrål hele tiden, og man er aldri alene uansett hvor man går.

Når jeg skal ha hus og er ferdig med studiene, skal jeg flytte til utsiden av byen. Så får jeg best of both worlds.

Anonymkode: af6ba...b8c