2-åringen min ble skikkelig sur på meg

[AnonymBruker]

Jeg er høygravid, og i særdeles dårlig form. Har ganske lavt blodtrykk, så jeg er 100% sykemeldt fra jobb frem til permisjonstart, og derfor mye trøtt og sliten, svimmel, kvalm og generelt uvel. Av den grunn, kom moren min hjem på besøk til oss mens samboeren min var på jobb for å avsløre meg og hjelpe til med 2-åringen vi har. Ikke fordi hun nødvendigvis er så slitsom, men fordi jeg er såpass svimmel at jeg ikke bør gjøre så mye og unngå så mye løfting og bæring. I går var moren min hjemme hos oss, og dro hjem igjen før leggetid, men i dag kom hun og hentet oss, så vi var hjemme hos henne i stedet. 

Da vi kom hjem igjen, tok moren min med seg datteren min i dusjen og planen var at hun skulle hjelpe meg med leggingen av henne. Dusjingen gikk fint, men når moren min skulle følge henne i seng, var hun tydelig sur og fornærma. Var ikke engang interessert i å gi meg en nattakos, noe hun alltid ellers gjør, og kjeftet i vei. Kjente det stakk dypere enn jeg hadde trodd 😅 kan det være fordi hun i det siste er vant med at jeg er den som legger henne? At det rett og slett ble feil? Kjenner jeg sitter her med en klump i halsen her, fikk dårlig samvittighet 🙄 

Anonymkode: 2e32a...f1a

[Newgirll]

Små barn liker rutiner og rammer, så det er fort gjort at noe kan bli veldig feil hvis det ikke er som det pleier. Ingenting å bekymre seg for spør du meg 😊 Du kan snakke med 2 åringen imorgen og forklare hvorfor på en måte som er lett å forstå, de skjønner mer enn vi tror!

[AnonymBruker]

Sikkert ikke svaret du vil ha, men det er bare å bli vant til den dårlige samvittigheten som tobarnsmor. Der du tidligere kunne prioritere bare henne, må du nå dele deg.
 

Vår 3 åring reagerte veldig på å bli «passet» da jeg fødte og var på sykehuset, og ville ikke være med besteforeldre han ellers elsker. Det er en hard overgang for de eldste. 

Anonymkode: 202d8...d5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Sikkert ikke svaret du vil ha, men det er bare å bli vant til den dårlige samvittigheten som tobarnsmor. Der du tidligere kunne prioritere bare henne, må du nå dele deg.
 

Vår 3 åring reagerte veldig på å bli «passet» da jeg fødte og var på sykehuset, og ville ikke være med besteforeldre han ellers elsker. Det er en hard overgang for de eldste. 

Anonymkode: 202d8...d5f

Hmm, ja, må jo vare bli vant med det. Er bare så uvant for meg, for hun er alltid så blid og elsker å gi bort klemmer. Termin her er like rundt hjørnet, så det blir vel ikke bedre med det første, kanskje 😅

Hun har blitt passet på av moren min flere ganger uten problemer, men kanskje det driver og forandrer seg nå, ja. 

Anonymkode: 2e32a...f1a

[AnonymBruker]

Min venninne fikk nr 2 for et halvt år siden. Hun var ganske dårlig på slutten av svangerskapet, kunne ikke løfte 3 åringen eller være med å leke så mye da han er veldig aktiv. Han begynte å vike unna henne, henvendte seg mer til far og var ikke interessert i kos, han følte nok rett og slett på avvisning og at mor ikke orket å være mamma. Det har gått over nå  

Anonymkode: 028bc...8f7

[AnonymBruker]

En ting du også må huske på i årene som kommer - i mange år fremover faktisk. Barna dine er ikke vennene dine. De kommer til å både "hate deg" og elske deg. Og sånn er det bare. Skal du gjøre det på en annen måte, gjør du bare barnet en enorm bjørnetjeneste.

Anonymkode: c1398...55b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Sikkert ikke svaret du vil ha, men det er bare å bli vant til den dårlige samvittigheten som tobarnsmor. Der du tidligere kunne prioritere bare henne, må du nå dele deg.
 

Vår 3 åring reagerte veldig på å bli «passet» da jeg fødte og var på sykehuset, og ville ikke være med besteforeldre han ellers elsker. Det er en hard overgang for de eldste. 

Anonymkode: 202d8...d5f

Akkurat som om jeg skulle sagt det selv!

Anonymkode: 7001c...325

[Cer3s]

De tilpasser seg fort 😊 er nesten 2 år mellom mine. Jeg passer på å legge toåringen og ha masse egentid med han mens babyen sover/er sammen med pappaen, men ofte at toåringen alikavel mener at jeg bare skal drite i babyen og være med han istedet. 2 års alder er jo også en vanvittig krevende tid hvis de i tillegg er i selvstendighetsalder som noen så fint kaller det 😅