Dere som har barn, er skilt og fått barn på ny - eller er sammen med en men barn.

[AnonymBruker]

Jeg lurer på, har dere dårlig samvittighet for barnet/barna fra det første ekteskapet? Siden dere nå har er nytt forhold med ny mann som dere har barn med, og det nye barnet får vokse opp sammen med begge foreldrene sine 100%, i motsetning til de andre som dere kanskje har 50/50 og som må flytte mellom to hjem?

 

Anonymkode: 7b24d...131

[AnonymBruker]

Nei, det har jeg ikke.

Anonymkode: 7810d...c26

[AnonymBruker]

Ja! Barnet mitt savner å ha en far han ser oftere enn annenhver helg. Når han var mindre så sa han at en pappa er en som bare kommer når det er fredag. Fikk så utrolig dårlig samvitighet av at tror det er sånn pappaer er Men jeg kan ikke akkurat tvinge far til å ha barnet mer når han ikke ønsker det.

Anonymkode: f66e8...d90

[AnonymBruker]

Tenker barna som bor i 2 hjem tenker dette er trist ja. Mange skilte barn sliter psykisk senere i livet pga traume en skilsmisse er. Det må være vondt å vite at søsken får bo fast i 1 hjem, men halvsøsken må pendle hver uke. For et stress.

Anonymkode: 37bbe...ee7

[AnonymBruker]

Nei har ikke dårlig samvittighet. For det var grusomt å bo med faren til sønnen min. Ungen har det mye bedre når jeg har det bedre. Han er til faren sin annenhver helg. Stefaren hans er engasjert og behandler han på lik linje som hans barn og vårt felles. 
 

Familien vår er svært knyttet og alle barna har det flott. 

Anonymkode: 5f6d9...2db

[AnonymBruker]

Nei. Trodde jeg ville få det da vi fikk barn sammen, men storebror elsker å ha dobbelt opp med besteforeldre og syns det er topp å dra til far og være enebarn der, for så å komme hjem og leke med lillesøster. Nå har både jeg og far samboere som inkluderer og er glad i sønnen vår, så han får bare mer kjærlighet. Eneste som er "trist", er at lillesøster savner storebror veldig når han er hos pappaen sin. 

Anonymkode: 83d0a...67c

[AnonymBruker]

Dårlig samvittighet - nei. Det var hun som dro, og forårsaket alt dette. 

De savner det gamle, store huset sitt litt, og det kan jeg kjenne litt på, på deres vegne. 

Anonymkode: 56e53...79c

[AnonymBruker]

Nå kan jeg svare som barn - og nei, for meg var det mye bedre å bo med mor og stefar enn foreldrene mine sammen. Halvsøsken har jeg like godt forhold til som helsøsken, og min stefar har vært en far for meg på lik linje (eller egentlig mer) enn min biologiske far. Veldig takknemlig for at det ble sånn.

Anonymkode: 1194a...858

[Månestjerne]

AnonymBruker skrev (På 10.1.2021 den 19.46):

Jeg lurer på, har dere dårlig samvittighet for barnet/barna fra det første ekteskapet? Siden dere nå har er nytt forhold med ny mann som dere har barn med, og det nye barnet får vokse opp sammen med begge foreldrene sine 100%, i motsetning til de andre som dere kanskje har 50/50 og som må flytte mellom to hjem?

 

Anonymkode: 7b24d...131

Nei. 

Barnet mitt får så mye oppmerksomhet og kjærlighet på begge sider at det går helt fint. Hun har utrolig mange besteforeldre og folk som bryr seg om henne, og foreldre som samarbeider godt. Hun har aldri gjort seg noe utav at hun har to hjem, sånn er det jo bare. 

[AnonymBruker]

Sammen med en med barn på 13. Han dro fra barnemor og barn da ungen var 5-6. De kranglet non stop, barnet var aldri planlagt, han var for ung og umoden, ikke glad i papparollen som 23 åring. Måtte flytte til et høl fordi hun ville bo der. Han har sår og traumer etter tiden med barnemor som var en alkoholisert drama Queen. Dattera viser alle tegn til å være av samme kaliber. Bare drama og konflikt fra hun kommer til hun drar. Klikker for enhver irettesettelse.

Er min samboer jeg synes synd på. Ikke datter og barnemor som rotter seg mot han. I julen tok ikke datter med julegave til oss engang. Ingen respekt kan du si. Selv skal hun ha ha og ha.

Han må jo bry seg, men det er krasj på alle måter. Rett og slett en far og datter med null kjemi. Hun har det bedre hos mor. Etter alt vi har gjort for henne i snart tre år er det bare utakknemlighet tilbake. Jeg har fått nok. Som såkalt stemor finnes også en grense.

Han får deale med det dramaet alene. Er ikke jenta det er synd på akkurat, frekk som f uansett hva man gjør for henne. Lei av å bli brukt.

 

 

Anonymkode: d4448...f29

[AnonymBruker]

Nei har ikke det. Jeg og bf, til datteren min som jeg har fra før av, hadde et forhold som aldri hadde funket uansett. Vi var unge, vi vokste fra hverandre. Så ble jeg gravid og jeg valgte å beholde barnet. Vi prøvde å få forholdet til å fungere, men da datteren vår var litt over ett år så valgte vi å avslutte forholdet som venner. Vi er gode venner den dag i dag.

Min nye mann som jeg har fått et barn til med, er verdens beste bonuspappa for datteren min. Han forskjellsbehandler dem ikke, og datteren min har sagt at hun elsker han like mye som pappaen sin. Hun er glad og føler seg heldig som har to pappaer sier hun. 

Jeg har ikke dårlig samvittighet fordi jeg vet at begge mine barn har det kjempe bra.

Anonymkode: 267a1...4b3