Når slutter sorgen ved og ikke få sett sitt barn?

[AnonymBruker]

Uten og gå inn på alle detaljer så gikk jeg fra og ha 100% omsorg for min datter sammen med mor til nå kun 20% og ingen besøk eller noe annet kontakt en de 20%. Dette er noe jeg sliter veldig med jeg har aldri savnet noen så mye som jeg savner henne. Kan gå på butikken og se en familie som handler og måtte gå ut for jeg begynner og grine. 

Dette er ca 2 månder siden og det ødelegger dagene mine. Når går dette over? eller blir lettere?

mann 32

Anonymkode: 42ff4...451

[AnonymBruker]

Høres forferdelig ut, føler med deg. Er barnet så lite at du av den grunn ikke får 50/50 da? Er 20% annenhver helg og en dag i uka? Håper du kan få mer samvær snart om det er mulig 

Anonymkode: 09879...fce

[AnonymBruker]

Skjønner at dette er vanskelig . 
Men hvorfor har du bare 20 % samvær ?

Anonymkode: 02157...d4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres forferdelig ut, føler med deg. Er barnet så lite at du av den grunn ikke får 50/50 da? Er 20% annenhver helg og en dag i uka? Håper du kan få mer samvær snart om det er mulig 

Anonymkode: 09879...fce

barnet er nettopp blitt 3 år.

Anonymkode: 42ff4...451

[atropos]

Jeg synes det var ekstremt lite samvær. Hvorfor endte du opp med så lite? Når barnet er tre år, ville jeg kjempet for 50/50 ordning hvis du har mulighet til det. Det er helt vanlig å savne barnet sitt. Noe annet ville vært rart egentlig.

[AnonymBruker]

Hadde forstått det om barnet er under 3, da skal barnet ha fast bosted hos en av foreldrene og ikke 50/50. Forstår at det er savn, men må være en grunn til det? Er det best for barnet å være mest hos mor? For da er det barnets beste som går foran ditt savn.. Om du er en like god forelder som mor, som gjør at 50/50 ikke burde være noe problem for barn, så kan du jo ordne møte på fvk og endre samværsavtalen? Om ikke mor er enig på møtet, er retten neste. 
 

Men så må man sette barnet høyere enn savnet ditt, så har barnet det like godt om hen er hos deg 50% av tiden? Barnet er jo lite og krever veldig mye. Håper alt ordner seg for alles beste, spesielt barnet! 

Anonymkode: 3ae71...446

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Uten og gå inn på alle detaljer så gikk jeg fra og ha 100% omsorg for min datter sammen med mor til nå kun 20% og ingen besøk eller noe annet kontakt en de 20%. Dette er noe jeg sliter veldig med jeg har aldri savnet noen så mye som jeg savner henne. Kan gå på butikken og se en familie som handler og måtte gå ut for jeg begynner og grine. 

Dette er ca 2 månder siden og det ødelegger dagene mine. Når går dette over? eller blir lettere?

mann 32

Anonymkode: 42ff4...451

Hei

Dette høres ufattelig tungt ut. Jeg har også nylig gått fra 100% (eller å i alle fall ha de i samme hus hele tiden sammen med mor, at vi alle var under samme tak), til nå å ha de annenhver uke. Selv synes jeg bare DET er ufattelig tungt..... Hjertet mitt slår nesten konstant 120 ganger i minuttet de ukene jeg ikke har de. og jeg sover knapt om natten. Når de er hos meg, slapper jeg av og får tilbake matlysten. 

Mine barn er 10 og 12, og det blir jo litt annerledes. Jeg forstår det. Men savnet er like sterkt.

Jeg og mor har snakket om at vi skal invitere hverandre på en middag eller lignende, eller "passe" barna for hverandre når det trengs. Kunne dere fått til noe slikt? Kanskje mor har lyst å gå en tur ut med venninner, eller en skitur eller annet. Tilby henne at du kan være sammen med barnet i den tiden. Få til en avtale på at du blir spurt først dersom hun trenger noen til å passe barnet deres. I loven står det at det skal legges til rette for at barnet skal få mest mulig tid med begge foreldre. Derfor skal det være helt naturlig at du blir spurt først.  

Anonymkode: 51fb4...460

[AnonymBruker]

Mine barn har 26 % samvær med sin far, min eksmann. Men nå sitter eksen i stua etter å ha tatt barna med på skøyter tidligere i dag. Jeg har lyst til å kaldkvele mannen, men ønsker at han skal være mer delaktig i barnas liv, så svelger denne kamelen.

Anonymkode: 8dac1...778