Dere som har gått ned mye i vekt, hva er det beste med å ha blitt slankere?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Klart det er deilig å ikke behøve å tenke på om klærne i skuffen passer. Klart det er deilig at ikke trusekanten ruller ned når jeg bøyer meg. Jeg er veldig fornøyd med at smerter er borte og forventet levealder er økt. Men det beste med nedgangen er at jeg denne gangen ikke kommer til å gå opp igjen. Og det var noe jeg ikke kunne før jeg sluttet å legge planer jeg trengte motivasjon utenfra for å klare. Sist gang jeg slanket meg, la jeg nemlig opp en strategi som jeg ønsket å fortsette med resten av livet. Allerede mens jeg gikk ned, begynte jeg å tenke som en normalvektig. Det tok noen runder å bli av med all desinformasjonen jeg hadde blitt påprakket og alle forestillingene jeg hadde skapt meg selv, men etterhvert ble det slutt på rar mat og upraktiske måltidsrutiner, presse meg selv til å trene, og stolthet over å gjøre bortkastede ting. 

Anonymkode: 72f70...90c

Kan du fortelle mer? 

Anonymkode: cf0e8...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det positive er at jeg har masse energi og har en kropp som orker. I tillegg føler jeg ingen misunnelse over andres utseende. 
 

Det negative er at jeg fryser hele tiden, og synes det er vanskelig å finne klær da selv de minste str. begynner å bli store. 

Anonymkode: 625d5...95f

Vær forsiktig, og søk hjelp om du tror du kan ha en spiseforstyrrelse. 

Anonymkode: 14112...b77

[AnonymBruker]

At mannen løfter meg lettere 😇

Og så er det veldig deilig å føle meg finere i klær uten valker osv. 

Til slutt er det lettere å løpe etter ungene mine. 

Ned ca 30 kg nå. Mangler 10 kg 🤪

Anonymkode: 42b80...23e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vær forsiktig, og søk hjelp om du tror du kan ha en spiseforstyrrelse. 

Anonymkode: 14112...b77

Når vet man at det har tippet over? 

Anonymkode: 625d5...95f

[AnonymBruker]

Jeg har bare gått ned 3 kg, men det var kun på magen det satt og jeg var så flau og ukomfortabel med å se gravid ut. 

Er mye lettere til sinns, glad og ubekymret nå. 😊

Anonymkode: d88e5...fcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når vet man at det har tippet over? 

Anonymkode: 625d5...95f

Det at du sier du fryser hele tiden, og at selv de minste størrelsene begynner å bli små, fikk alarmbjellene til å ringe hos meg. Jeg kan ikke gi deg råd om spiseforstyrrelser, eller vite om du har det. Men jeg ville i alle fall passet på å ikke gå ned mer i vekt, og kontakte fastlege om du ikke klarer stoppe.

Anonymkode: 14112...b77

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned fra 100 til 70 kg. Er 165.

Når kiloene forsvant, kom jaggu selvtilliten.  Jeg kjenner på en mestringsfølelse og glede over at jeg klarte målet jeg satte meg. Jeg er rett og slett stolt over meg selv. Det er en veldig god følelse, og det beste for meg. 

Anonymkode: 545ec...c6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når vet man at det har tippet over? 

Anonymkode: 625d5...95f

Bmi kan være en start. Men, det handler vel om det er du som styrer maten eller maten som styrer deg

Anonymkode: e9b63...a29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg gikk ned fra 100 til 70 kg. Er 165.

Når kiloene forsvant, kom jaggu selvtilliten.  Jeg kjenner på en mestringsfølelse og glede over at jeg klarte målet jeg satte meg. Jeg er rett og slett stolt over meg selv. Det er en veldig god følelse, og det beste for meg. 

Anonymkode: 545ec...c6f

Hvor lang tid brukte du?

jeg er like høY som deg og skal ned fra 66 kg til 60. 

Anonymkode: e9b63...a29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvor lang tid brukte du?

jeg er like høY som deg og skal ned fra 66 kg til 60. 

Anonymkode: e9b63...a29

Jeg brukte ca 2 år. Hadde fokus på å ha det bra på veien, og brukte tid på å finne en sunnere livsstil som jeg trives med og som kan vare livet ut. 

Anonymkode: 545ec...c6f

[AnonymBruker]

Takk for en motiverende tråd med en positiv vinkling, Ts - dette trengte jeg å lese 😊

Jeg har aldri vært så tung som jeg er nå, ikke som gravid en gang! Jeg er bare 165 høy, men veier 78 kg. Har gått ned 800 gr denne første uka, og har et mål om 500 gr hver uke (10 kg til sammen), så får jeg se etter det. 
Jeg tror strategien min er bedre gjennomtenkt denne gangen enn før, da har jeg gitt opp på dag 3 når jeg ikke har gått ned noe (ja, jeg er utålmodig 🙄). 

Denne gangen prøver jeg å ta for meg én ting av gangen (uke 1: Ikke potetgull utenom lørdag). Jeg hadde lov å ta en sjokoladebit her og der, men potetgull måtte jeg stengt tatt ikke ha (spiser vanligvis litt nesten hver kveld). 
Jeg kan ha to dager jeg spiser ekstra godt, men være flink de resterende dagene. 
I jula begynte jeg å spise knekkebrød til lunsj i stede for baguetter og ostebrix ol, noe som var bedre for meg på alle måter, og jeg liker jo knekkebrød veldig godt. 
 

Så, jeg håper jeg kommer i mål med denne tilnærmingen 😊 Mer trening har jeg også lagt til siden jul! Gåturer, styrke/tabata. Er veldig glad i å trene, men har hatt et fryktelig hektisk år med mye dritt på jobb i tillegg. Nå har jeg fått ny jobb og motivasjonen er på topp 😊😊

Anonymkode: a7cf7...51f

[Mæn40]

Jeg snorket mindre fikk jeg høre.

Men for egen del så var det beste å føle meg bedre, se at magen blir flatere, finne klær man føler seg vel i og bare føle seg lettere.

Ekstra pluss var at lysten fikk en opptur også.

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned over 30 kg og gikk fra fedme til normalvektig.

Det beste er at jeg ikke er like utsatt for livsstilsykdommer, og at andre behandler meg bedre/annerledes. Man slipper andres dømmende blikk.

Sånn ellers er det deilig å ikke svette så mye eller å ikke bli anpusten selv etter heftig dansing med barna. Jeg får også på meg alle klærne som tok plass i klesskapet, men ikke passet. 

Anonymkode: cd419...d2a

[AnonymBruker]

MarianneFraBærum skrev (5 timer siden):

Jeg tror du vil bli et lykkeligere menneske.

Jeg tror ikke jeg har truffet en eneste overvektig som er fornøyd med kroppen.

Den overvektige damen som ble fotografert på Vogue døde av overvekt.

Jeg er overvektig og fornøyd med kroppen min. 

Har vært tynn tidligere, men det gjorde meg ikke noe lykkeligere.

Du er ekstremt overfladisk om du tror lykje ligger i vekten, da må du ha et ganske stakkarslig liv om det er det å være tynn som gir deg lykke i hverdagen.

Anonymkode: 02481...660

[AnonymBruker]

gikk ned fra 81 kg til 57... 

det beste er vel at man relativt føler seg mye mer lykkeligere og fornøyd med seg selv. Du føler at om sommeren kan du gå i tynnere klær og at om noen at bilder av deg så føler du ikke det avskyet om du ser bildet

Anonymkode: 1a01b...3d2

[AnonymBruker]

Takk for alle svar, jeg skal lese de på nytt når jeg kjenne r motivasjonen daler. Kom gjerne med enda fler historier 😊 Herlig for oss som trenger en ekstra dytt. Ts

Anonymkode: 91f73...69a

[SPOCA]

Har gått ned over 85 kg (eller, er vel snart 90 kg faktisk, har ikke veid meg på en stund nå), veide 166 kg. 

Jeg kan jo liste opp det jeg liker best:

* At folk behandler meg bedre. Noe som egentlig er utrolig leit og synd. Man slipper stygge kommentarer på butikken hvis man skulle finne på å kjøpe en sjokolade, som den gang jeg fikk beskjed av en vilt fremmed mann på butikken at "sånne som deg fortjener å dø" fordi han så at jeg skulle kjøpe en sjokolade. Lite visste han at jeg skulle feire 30 kgs vektnedgang. Eller slike ting som service: man blir ikke forbigått i baren hvor man bestiller drikke eller på restauranten når man sitter der og blomstrer ved bordet. Og for de av dere som mener dette er tull: NEI. Det er sant. Ingen tvil overhodet. Det er noe med blikk, kroppsholdning, hvordan folk snakker til deg, hvordan man blir møtt med en overnpå-og-ned-holdning, hvordan folk kan finne på å snakke med babyspråk til deg som om du er en hjernedød idiot. Jada, det finnes nok av eksempler.

* At jeg ikke lenger skammer meg over å kjøpe ting som sjokolade. Folk har denne idéen om at hvis man veier 166 kg er man lat, man gjør ikke en dritt i denne verden, man er gjerne uføretrygda og er fullstendig evneveik. At jeg var i fulltidsjobb, hadde mastergrad og sjeldent satt i sofaen hele dagen var tydeligvis utenfor deres fatteevne.

* At man ikke lenger trenger å frykte hvorvidt beltet på bussen/bilen passer eller ikke. Altså. Jeg hadde sjeldent dette problemet, men jeg opplevde det et par ganger på flybussen. Det gjorde at jeg alltid gikk rundt på nåler fordi jeg var redd for at beltet mitt ikke skulle være langt nok på bussen. Og det var altfor flaut å spørre om forlenger til beltet, faktisk helt uaktuelt å spørre om. Man skammer seg nok fra før, aldri i verden om jeg skulle ydmyke meg med å innrømme at beltet var for kort i tillegg. 

* At sykdommer blir tatt på alvor pga vekta av helsepersonell. F.eks astma eller har jeg slitt med svettekjertelbetennelse i mange år, lenge før min vekt var 166 kg. Selv om jeg har gått ned mange kilo er svettekjertelbetennelsen noe som sitter i kroppen. Jeg har fått innvilget laseroperasjon. Men, i mellomtiden, til man venter på behandling, får man ofte antibiotika (jeg får både savle og tabletter) som jeg tar ved jevne mellomrom. Som regel fungerer salve meget godt, som gjør at sårene gror raskere og at byllene sprekker raskere. Det kurerer ikke, men det gjør at man slipper å gå rundt med vonde kuler som presser mot huden i dager/uker/måneder/år. Jeg opplevde leger som nektet å skrive ut slik salve, for "det er sikkert pga vekta". At det ble verre uten salve dreit de fullstendig i. Heldigvis fikk jeg ny fastlege som skjønte problemet, og som faktisk forsto at det ikke nødvendigvis hadde med vekt å gjøre. Og helt riktig, jeg venter som sagt på laseroperasjon og det er konkludert med at vekta mi har virkelig ikke spilt noen rolle. Det er faktisk kroppen min som er skapt sånn. (For noen fungerer vektnedgang, men svært mange har dette problemet hvis de først får det uavhengig av vektnedgang). 

Det samme gjelder astma. Jeg har hatt astma siden jeg var barn, og det er altså ikke noe jeg styrer sånn sett. Jeg må ha medisiner, og tar to ulike typer daglig. Samme lege som nektet meg behandling av min svettekjertelbetennelse nektet meg astmamedisiner. Jeg kunne jo bare gå ned i vekt. Veeel, det er ikke så enkelt når man BÅDE har DIGRE kuler under armene som gjør at all aktivitet begrenses (svettekjertelbetennelse kan være svært vondt) OG astma. Det er ikke kult å få astmaanfall. Ny fastlege var helt sjokkert over behandlingen jeg hadde fått, og skrev ut astmamedisiner sporenstreks. Jeg fikk et helt nytt liv når jeg fikk astmamedisiner (igjen, jeg gikk på det i mange år før denne legen som nektet meg disse medisinene). 

* Går igjen i første punkt, men generelt at man slipper stygge kommentarer og stygge blikk. At man kan være komfortabel med den man er uten generelt å skamme seg.

* At jeg kan handle i mange flere klesbutikker og generelt flere butikker. Jeg er såpass heldig at jeg nå går inn i størrelser som er i lavere del av plus size-butikkene/kolleksjonene, men samtidig kan kjøpe fra helt vanlige kolleksjoner. Det gjør at utvalget er veldig mye større enn tidligere. 

Jeg er fremdeles overvektig, men det er allikevel himmelvid forskjell. Dette gjelder spesielt måten jeg ble behandlet på. Enkelte burde skamme seg. Det fine er at jeg vet hvem jeg kan stole på, og hvem som er falske.

Ellers: 

Det beste med å ha gått ned så mye har ingenting med vekten å gjøre, men reisen i seg selv. Jeg har blitt mer komfortabel med meg seg, mer glad, jeg tør å glede meg mer og har generelt et rikere liv. Dette med å se muligheter og tørre å leve ut min indre og innebygde positivisme som egentlig alltid har vært der. Å tørre å gå i kjoler hver dag og ikke være redd for at noen ser de mine store legger. Altså: vært komfortabel med seg selv. Ha det godt med seg selv og kose seg. Aldri å skamme seg igjen. 

Endret 13. januar 2021 av SPOCA

[AnonymBruker]

Forrige gang jeg gikk ned i vekt, så gikk jeg ned 13 kg (og holdt meg der i 5 år). 
 

Fordeler:

- moro å handle klær! 
- lårene gnisset mye mindre, så da ble det enklere å gå med sommerkjoler

- jeg følte meg mer vel

- formen var bedre siden jeg fikk mange og lange turer

 

Ulemper:

- brystene ble litt «tomme», og jeg gikk fra c-cup til liten b 

Anonymkode: efb30...a9a

[AnonymBruker]

På mitt største veide jeg 112, mens nå ligger jeg rundt 70. Er 170 cm. Det beste er overskudd, gøy å handle klær, blir behandlet bedre i samfunnet og føler meg generelt bedre. Jeg gremmes når jeg ser tilbake på hvor lat jeg var før, fordi jeg nesten ikke orket noe. Er deilig å kunne jogge, trene og bevege seg uten at svetten renner og pusten blir tung.

Anonymkode: 47116...6f3

[AnonymBruker]

Gått ned 30 kg og holdt meg der i to år. Ja, jeg føler meg bedre fysisk, ser mye bedre ut, og er mer aktiv med mer overskudd. De fleste vil oppleve sånne positive effekter. Det beste for meg var likevel det mentale. Da jeg var overvektig så gikk jeg alltid rundt med en uro i kroppen, og en slags skamfølelse over at jeg hadde satt meg selv i den situasjonen at jeg hadde fedme. Jeg var flink til å bortforklare plager som "det er ikke overvekten, altså", når jeg visste innerst inne at det var det. Jeg levde også i et selvbedrag om at jeg ikke spiste mer enn andre. Det var mange vonde følelser som jeg presset ned. 

Det å bli lettere er ikke bare fysisk, det var som å komme ut av en tåke. I tillegg så kommer det en mestringsfølelse med vektnedgangen som blør ut i alle deler av livet. Jeg klarte det! Jeg er ikke en del av statistikken lenger!

Anonymkode: b23a0...792