Hva bør jeg gjøre her, diagnostisert som paranoid schizofren, og det stemmer ikke..

[AnonymBruker]

Var hos en psykiatrer gjennom nav som mente jeg hadde vrangsforestillinger og psykoser og at jeg var fucked up, basert på det har jeg nå uføretrygd. Har ikke hatt det lenge, bare noen måneder. Før dette var jeg utplassert i en rekke jobber gjennom nav (var ikke normale jobber, steder hvor folk jobba som var rare kan man si). Jeg ønsker å bli utplassert i en normal jobb nå, siden jeg tydeligvis mangler et års arbeidserfaring for å følge 23, 5 regelen og få vitnemål - utdannelse - det som er så fint med det er at da kan jeg flytte. 

Men problemet er at jeg har ikke den diagnosen, det stemmer faktisk og den psykiatreren trodde ikke på meg en gang, han kunne ikke skjønner at det steemte. Så her er greia (er egentlig litt redd forå bli gjenkjent men men ) - jeg var rar og tok bussen mange steder og overalt fordi jeg ikke fikk lov til å være hjemme hos foreldrene mine på dagtid - jeg måtte finne meg jobb sa de. Det var fra jeg var 19-21. Jeg ville da ha jobb men jeg turte ikke. Hadde lav selvtillit på grunn av tennene mine jeg aldri tok vare på, og har stygge arr i ansiktet slik st folk kvier seg for å se på meg. Så turte ikke å skaffe jobb, selv om jeg egentlig ville ha en. der bodde jeg i to år, og så ble jeg kastet, da gikk jeg på nav. De hjalp meg. Og nå har jeg vært utplassert litt forskjellig, men ikke i vanlige jobber så folk i byen min har liksom ikke sett det at jeg har vært oppe og i gang hver dag i tp fucking år fra klokka 9 til 15 00. Grunnen til at jeg skilte meg ut her var fordi jeg gikk. Hadde ikke billappen og turte nå ikke å ta buss mer, så jeg måtte gå - kan legge til at jeg ikke bodde langt unda jobben jeg var utplassert i. 

Disse årene jeg var utplassert var svært vanskelige. Folk var grusomme og kødda med meg overalt og slang dritt kommentarer etter meg eller bare lo hånlig, eller så fikk jeg grufulle blikk akkurat som de så på meg som en snylter og dritt. Men jeg var jo på vei til jobben hver dag, og kunne nesten ikke fatte og forstå hvorfor det er så rart å gå til jobb. Men grunnen til at folk tenkte at jeg bare gikk ingensteder og surra var fordi jeg tok bussen mange steder uten mål og mening og folk kjente igjen anisktet mitt, og da var jeg stempla som en idoit og dritt. Hvordan skal jeg komme meg ut av denne situasjon? 

Jeg har fortalt ting til foreldrene mine men de bare "seriøst ta deg sammen, du bare innbiller deg det og har vrangsforestillinge" Derfor fikk jeg jo ufør basert på denne informasjon jeg fortalte psykiatrer - han trodde heller ikke på meg. Så np sitter jeg her dag inn og ut og vet ikkek hva jeg skal gjøre og kommer på ingen løsninger. Det er nesten som om jeg lurer på om jeg skal be nav utplassere meg i en jobb igjen, selv om jeg kanskje ikke er i stand til det - bare fordi folk forventer det av meg og så folk skal respektere meg men det er jo egentlig litt feil det og. Jeg gar aldri ønsket ufør, og den eneste feilen jeg gjorde var at jeg tok bussen mange steder og ble stemplet som en taper, men dette er jo noen pr siden nå. Sitter bare å gråter over dette hele tiden. Føler meg fanget i min egen leilighet og kan aldri gå ut lengerv- rett og slet fordi jeg har hørt folk si at er dritt lei hu der, og jeg vil ikke plage noen men jeg bor jo her jeg og. 

Dette året har jeg også gått og 2 kg, ikke så mye men litt, jeg ser helt normal ut, det kan være fordi jeg ikke har vært så aktiv som tidligere. Men forskjellen synes egentlig ikke stort på kroppen men i ansiktet mitt så nå er folk enda mer forbanna på meg og de ler så mye at jeg blir ødelagt - siden nå har jeg blitt tjukk sier de og det er ikke rart fordi sånne navere sitter bare hjemme og spiser dritt og ser på tv - har jeg hørt de si, og jeg vil endre livet mitt men jegg er ødelagt og klarer ikke mer. 

Jeg har prøvd dps, men de kjenner meg der og, og folk ler av meg og tenker at "hu der tror hun sliter veldig masse, og at det er så synd på henne ". Så etter da var jeg aldri der mer, for alle tror jo bare at jeg snylter og det er grunnen til at jeg henger der liksom. 

Andre ting jeg stadig vekk hører er at "hun går jo så mye overalt" "hvorfor gjøre hun det"? kanskje hun gjør dte fordi hun ikkeskjønner bedre" og har hørt andre si at "hun bare tror hun er tynn" - at jeg liksom gjør det for å trene eller noe og at det handler om spiseforstyrrelser og det er jo helt feil - har aldri hatt slike problemer, også får jeg høre dritt om det når jeg ser helt normal ut. Jeg kan faktisk ikke gå ut døra uten å få en reaksjon og er så lei av å aldri få være i fred - min drøm er å kunne gå ut og ikke tekne på om det kommer noen ekle mennesker rundt svingen eller en bil. 

En dum feil og alt er ødelagt og hele livet mitt  at jeg to bussen mye for 3 år siden og folk aldri glemte meg. Og nå er jeg liksom rar fordi jeg går rundt hele tiden- men svaret er så enkelt at jeg ikke har lappen og at jeg ikke kjenner noen heller. Så sier folkk sånne ting som at "hun sylter jo staten siden det feiler henne jo ingen ting fordi hun er jo på farta hele tiden" - men halo jeg er i nav og er utplassert hver fuckings dag i to år og jeg var så sliten at eg holdt på å ta livet mitt og stå i det og nå er jeg vbare hjemme, orker ikke mer. 

Er dte noen som har noen forslag her, vil så gjerne leve livet slik som andre.

Anonymkode: 0304e...716

[AnonymBruker]

Hvem er det du hører si dette, og hvordan vet du hva dps tenker? 

Jeg tenker at det er stor mulighet for at dps/psykologer kan gi god behandling uavhengig av diagnose, og heldigvis begynner mange å få et mer "liberalt" syn på schizofreni og psykosediagnoser som stemmer mer overens med hvordan disse diagnosene fungerer, og mindre med fordommene og hvordan man tradisjonelt har forholdt seg til den.

Det betyr at de antakeligvis har tenkt på negative symptomer også, som det høres ut som du sliter med til en viss grad? Jeg sier ikke at diagnosen stemmer, for all del, jeg bare sier at det trenger ikke være så altfor stor forskjell rent praksis på en schizofrenidiagnose og angst/depresjon, annet enn at det KAN være "enklere" å få innvilga uføretrygd på førstnevnte. Ofte er det stor forskjell, mange med psykosediagnoser er sterkt preget, men ikke alle. 

Anonymkode: 167f0...704

[AnonymBruker]

Utifra det du skriver her (og i alle de andre trådene du har startet), kan det virke som at psykiateren din har rett.
Jeg håper du får den hjelpen du trenger!

Anonymkode: 034e9...c16

[AnonymBruker]

Du har helt åpenbart paranoide vrangforestillinger. Jeg håper du får, og tar i mot behandling. 

Anonymkode: ca528...1e9

[AnonymBruker]

For å være helt ærlig, etter å ha lest flere av dine tråder, så tror jeg din psykiater har rett. Har han gitt deg noen medisiner du bør bruke? I såfall bør du prøve og se om det hjelper, for å gå med slike vrangforestillinger er nok slitsomt. Er du medisinert eller i behandling så er også muligheten for ordinær jobb større hvis dette er et sterk ønske hos deg. 

Anonymkode: d8fa5...7b8

[AnonymBruker]

Det du beskriver høres jo ikke ut som schizofreni. Har ingen ting med schizofreni å gjøre. Kanskje du har sosial angst og dårlig selvbilde? 

Anonymkode: c69dd...f75

[AnonymBruker]

Jeg tar også buss eller går overalt siden jeg ikke har lappen. Jeg er også ufør og folk vet at jeg ikke jobber. Ingen ler av meg eller håner meg, ingen sier stygge ting til meg eller baksnakker meg åpenlyst. Tvert i mot er alle vennlige og hyggelige.

Kjære Ts, om du ikke er paranoid schizofren, så sliter du uansett med sterke negative tanker og sosial angst. Du trenger hjelp. Ta i mot den hjelpen du blir tilbudt ❤️.

Anonymkode: 1fbad...a20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det du beskriver høres jo ikke ut som schizofreni. Har ingen ting med schizofreni å gjøre. Kanskje du har sosial angst og dårlig selvbilde? 

Anonymkode: c69dd...f75

https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/schizofreni/schizofreni-symptomer-og-tegn/ Se på paranoid type. 

Anonymkode: d8fa5...7b8

[Gjest Rhav]

Om du er uenig med diagnose eller utredning kan du:

Kreve fornyet vurdering/second opinion, Dette er ikke å anse som en klage i seg selv men du har krav på en revurdering per diagnose https://nhi.no/rettigheter-og-helsetjeneste/pasientrettigheter/fornyet-vurdering-second-opinion

Du kan også kreve epikrise fra denne legen endret eller slettet helsepersonelloven § 42 til § 44.

En kombinasjon av disse vil nok være mest gunstig for din del.


 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner dette er ufattelig vanskelig, men jeg håper virkelig du kan gi behandling en sjanse til. Både samtaler og medisinering. Gi det et forsøk over litt tid, i verste fall kan du slutte igjen. Ikke bare håper jeg det, jeg ber deg om det. 

I beste fall får du det mye, mye bedre enn i dag!

Det er liten til ingen vits å argumentere hvorfor det du ser og hører ikke er sant.

Anonymkode: 80ad1...ca6

[AnonymBruker]

Du har allerede uføretrygd. Så da har du vel ikke noe mer forpliktelser ovenfor nav? 

Ville søkt en liten deltidsjobb på egenhånd. Du kan jo tjene litt i tillegg til ufør. Du trenger ikke å gjøre noe gjennom nav. 

Anonymkode: e9956...905

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Du har allerede uføretrygd. Så da har du vel ikke noe mer forpliktelser ovenfor nav? 

Ville søkt en liten deltidsjobb på egenhånd. Du kan jo tjene litt i tillegg til ufør. Du trenger ikke å gjøre noe gjennom nav. 

Anonymkode: e9956...905

Det er vanskelig for meg å jobbe, men jeg trenger et arbeidsår for å følge 23 5 regelen slik at jeg får vitnemål fra vgs. Jeg har bestilt bøker som jeg kan gjøre nettunervisning hjemme og jeg vil gjerne føle at jeg har utretta noe.

Anonymkode: 0304e...716

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er vanskelig for meg å jobbe, men jeg trenger et arbeidsår for å følge 23 5 regelen slik at jeg får vitnemål fra vgs. Jeg har bestilt bøker som jeg kan gjøre nettunervisning hjemme og jeg vil gjerne føle at jeg har utretta noe.

Anonymkode: 0304e...716

Hvis du ikke klarer å jobbe, hvordan tenkte du at du skal klare høyskole da? 

Anonymkode: c69dd...f75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

For å være helt ærlig, etter å ha lest flere av dine tråder, så tror jeg din psykiater har rett. Har han gitt deg noen medisiner du bør bruke? I såfall bør du prøve og se om det hjelper, for å gå med slike vrangforestillinger er nok slitsomt. Er du medisinert eller i behandling så er også muligheten for ordinær jobb større hvis dette er et sterk ønske hos deg. 

Anonymkode: d8fa5...7b8

Ts: Nei, sa legen hvertfall. Skulle egentlig fortsett hos han fordi han var kjempe flink og jeg følte meg for første gang forstått av behandler, men han sluttet å jobbe i min kommune og ble flytta til en annen by.. Har snakket med legen men han sier at han ikke vil gi meg noe, fordi det er avhengighetsskapende, bare hvis jeg er til fare for meg selv eller andre, så her kommer jeg ikke så langt. Bruker stemningsstabiliserende lamictal, men den har lite effekt - altså den hjelper noe men ikke mye.

Anonymkode: 0304e...716

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis du ikke klarer å jobbe, hvordan tenkte du at du skal klare høyskole da? 

Anonymkode: c69dd...f75

Fordi dette er videregående som jeg må fullføre 4 fag for å få vitnemål + et år arbeiderfaring. Nei, jeg vet ikke med høyskole men prolemet er jo denne byen her, det vil jo ikke være et problem om jeg flytter til et nytt sted hvor ingen kjenner meg igjen. Da kan jeg få en ny start, og oppføre meg normalt denne gang.

Anonymkode: 0304e...716

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ts: Nei, sa legen hvertfall. Skulle egentlig fortsett hos han fordi han var kjempe flink og jeg følte meg for første gang forstått av behandler, men han sluttet å jobbe i min kommune og ble flytta til en annen by.. Har snakket med legen men han sier at han ikke vil gi meg noe, fordi det er avhengighetsskapende, bare hvis jeg er til fare for meg selv eller andre, så her kommer jeg ikke så langt. Bruker stemningsstabiliserende lamictal, men den har lite effekt - altså den hjelper noe men ikke mye.

Anonymkode: 0304e...716

Stemningsstabiliserende hjelper ikke på dette nei. Men kan du spørre legen om ny henvisning til psykiater og få en ny utredning? Da kan det hende medisiner er aktuelt om det viser seg å være riktig diagnose. Om diagnosen blir endret så kan det være et steg i riktig retning. 

Anonymkode: d8fa5...7b8

[AnonymBruker]

De er vel få med den type diagnosen som selv aksepterer/er enig i at diagnosen stemmer.

 

Pappa har en personlighetsforstyrrende sykdom og han mener selv at han er frisk. På tross av at han har bodd på på skjermet avdelibg i fire år nå. 

Anonymkode: f8859...236

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Stemningsstabiliserende hjelper ikke på dette nei. Men kan du spørre legen om ny henvisning til psykiater og få en ny utredning? Da kan det hende medisiner er aktuelt om det viser seg å være riktig diagnose. Om diagnosen blir endret så kan det være et steg i riktig retning. 

Anonymkode: d8fa5...7b8

Ts: jeg er redd disse medisiner. Vennina mi brukte de før og hun gikk opp ekstremt mye og slet så mye på selvtilliten hennes pga av det. Nå gikk hun av og sliter mye men har ihvertfall ikke noe problem med vekten lenger. har ikke hørt om medisiner for slike sykdommer som ikke har den bivirkning. 

Anonymkode: 0304e...716

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

E.G. hvordan da forresten

Anonymkode: 0304e...716

Jeg var hos en spesialist via nav som het GF og han påsto jeg var deprimert, selv om jeg har gått til psykolog i mange år, og merkelig nok ble jeg erklært ufør pga dette(og ikke de andre sykdommene jeg har), og føltr jeg kjente igjen at en behandler ikke hører etter. 

Anonymkode: 93250...269

[AnonymBruker]

Altså: jeg har aldri vært deprimert. Aldri. 

Anonymkode: 93250...269