Hvordan kan man trives som lærer, er det noen her som gjør det?

[AnonymBruker]

Har lyst til å bli lærer, men blir helt motløs av alle trådene på forumet om hvor forferdelig det er. Selv kunne jeg tenke meg å jobbe med de eldste, altså på videregående eller voksenopplæring.

Grunnen til at jeg vil bli lærer/lektor:

Ønsker en variert arbeidsdag, bestående av kontor og undervisning, samtaler. Føler lærerjobben er fleksibel mtp man kan av og til komme seint/tidlig og gå seint/tidlig, for så å jobbe hjemme på kvelden

Vil jobbe med mennesker og bety noe for andre, men ikke som i en helse-jobb. Vil bruke meg selv psykologisk, samtidig som det ikke er eneste fokus

Vil jobbe selvstendig

Vil ikke jobbe turnus, vil ha normal dagjobb og døgnrytme 

Er opptatt av fag, liker godt å snakke/fortelle, skrive, lese osv

Har ikke særlig lyst på kontakt med foreldre, men forholde meg mest til eleven (derfor ikke aktuelt med barneskole el ungdomsskole)

Høres dette oppnåelig ut? Er det noen her som trives i jobben, gjerne på videregående skole? Hvorfor trives du? Jeg er ikke helt ung lenger, har livserfaring, og ser for meg det har en viss fordel. Eller ikke?

Anonymkode: 30cfb...003

[Pæretre]

Jeg trives svært godt i jobben som lærer på vgs. Det er fordi jeg trives med ungdom og liker å måtte finne løsninger, ta avgjørelser generelt jobbe med og for dem. 
Pakka rundt ungdommene, alt det andre i jobben, er jo strevsom. Men jeg prøver å tenke at arbeidsoppgavene er der for en grunn, lærer meg å prioritere og trekke ut det viktigste. Og å tenke at det jeg får gjort er godt nok.

Finest i yrket er det autentiske i øyeblikkene, møtene i gangene, klasserommet, blikkontakten, styrken og samtidig sårbarheten i disse snart voksne, flotte menneskene som jeg er tiltrodd å ha et ansvar for opplæringen og oppfølgingen av. Relasjonsarbeidet ligger til grunn for alt dette, slik jeg ser det. Ungdommen trenger å forstå at jeg er der på ordentlig, med hele meg, og at jeg er oppriktig interessert i deres utvikling og vel, faglig og i livet ellers. Det er klart alle lærere er det, men jeg tror ungdommen trenger at vi viser det, med blikk og ord, at vi mener det vi gjør fra hjertet. 

Som kontaktlærer har jeg en god del kontakt med foresatte, så det kan jo være greit prøve å unngå den rollen, om du ikke ønsker så mye av den kontakten. 

Du ønsket å jobbe selvstendig, Merk at det er mye samarbeid også i yrket da, med kolleger, ledelsen, eksterne. Men man kan jo styre litt hvor mye man involverer seg i her. 

Så ønsket du normal døgnrytme, det er det endel av, men i starten av karrieren jobbet jeg hver kveld og endel netter. Nå er det ca tre-fire kvelder i uka og kanskje en natt i måneden. Mest fordi jeg ikke alltid kan ha så lange arbeidsdager på skolen, grunnet familie, så trenger jeg å flytte tid til kveld/helg. Det er veldig ulikt fra lærer til lærer, så der finner du sikkert en måte som passer for deg. 

Svært variert hverdag, og du får virkelig brukt deg selv psykologisk, ja! Både i planlegging/tilpasning av undervisningsopplegg og i oppfølgingen av ungdommen. Ofte lange dager og kvelder, men også avspasering. Helt utkjørt rett som det er, oftest på en god måte! Sikkert som i mange andre yrker 😊

Endret 10. januar 2021 av Pæretre

[AnonymBruker]

Jeg jobber som lærer(barneskole). Jeg ser at mange av kollegaene mine liker yrket sitt. De du hører om her er jo de som ønsker å få ut fortvilelsen sin. Jeg tror ikke de som trives velger å bruke masse tid på å diskutere det på forum.

Det er mange gode ting ved å være lærer, det er ikke bare håpløst. Det er jo kjempegøy når du ser at elevene faktisk lærer noe og utvikler seg.  Jeg føler meg forøvrig 100% ferdig med yrket og har valgt å slutte til sommeren. For meg er det bare ikke noe bra "fit." 

Anonymkode: 00e44...bb2

[AnonymBruker]

Takk for et fint svar😊 

Ja jeg skrev at jeg liker å jobbe selvstendig, men jeg er og veldig sosial og trives godt med samarbeid. Hadde blitt stusselig å sitte alene med alt tror jeg. Jeg har vært litt vikar på en barneskole og merket nok da at det var de eldre elevene jeg trivdes best med, mye pga de er mer selvstendige og kan ta mer ansvar for seg selv. Hadde mange fine samtaler og møter der. Samtidig som undervisningen blir mer interessant faglig. Ungdomsskolen ser jeg for meg blir hakket mer preget av pubertetsproblemer og uro, samtidig som de trenger mye oppfølging. Ser for meg at de værste problemene er overstått til videregående? Men samtidig vet jeg jo at det er mange utfordringer som følger med videre.. 

Følte at jeg ble godt likt av barna og fikk veldig gode tilbakemeldinger fra lærere og ledelsen. Så tror jeg har et potensiale  til å bli en god lærer, dersom jeg klarer denne balansen mellom privatliv og jobb.. Merker at jeg har lyst til å bli skikkelig kjent med en klasse ( el flere) så jeg kan lage et opplegg, og ikke bare bli kastet inn som vikar. Pluss at det å ha en fast relasjon til elevene tror jeg føles bedre. Kanskje ikke som kontaktlærer med det første.

Jeg ga meg som vikar pga ungene mine var små og jeg var veldig sliten på hjemmebane. Det ble mye med barn på jobb og hjemme. Men nå som de er større og jeg føler meg klar for nye utfordringer så er lærer «drømmen» kommet tilbake. 

Anonymkode: 30cfb...003