Kommer meg ikke over eksens utroskap

[AnonymBruker]

Alt gikk så bra med oss, vi hadde det skikkelig bra sammen, men vi hadde vært sammen i fire år. Vi hadde akkurat vært inne i en periode hvor vi følte oss litt "nyforelsket", og jeg trodde forholdet vårt skulle tåle alt. Vi har hatt våre opp og nedturer, men alltid vært der for hverandre, det har aldri vært mangel på kjærlighet mellom oss. 

Han har aldri fått masse oppmerksomhet fra damer, han er litt "utilnærmelig", ikke så flink sosialt, men utseendemessig høy og kjekk. En sånn man må bli kjent med. Han dro på en fest uten meg, etter å ha slitt litt med depresjon i noen uker og behøvd litt rom. Det har alltid vært sånn, og han trenger bare en uke eller to med pusterom uten mas. På festen var visst en jente som prøvde seg skikkelig på han, ba om snapchatten hans, de la hverandre til på instagram og pratet hele kvelden. Jeg har fått høre dette i etterkant, men ikke av han. De begynte å snappe hver dag sinnsykt mye, og han ble helt kald mot meg. De snakket masse hver kveld før de la seg, han sendte masse flørtende meldinger osv. Dette oppdaget jeg fordi han sendte en feil til meg uten å legge merke til det.. Var tydelig til henne. 

Jeg konfronterte han, han benektet at det var noen andre, men gjorde det helt plutselig slutt med meg. Han virket helt uinteressert i bruddet også, alt skjedde på ti minutter på melding.. 

Jeg fikk vite i etterkant at de pratet en stund, møttes to uker etterpå og hadde mest sannsynlig sex. Han dumpet henne etter å ha snakket noen uker til. Han tok kontakt med meg, men forholdet vårt føltes ødelagt, og jeg turte ikke stille spørsmål. Jeg hadde savnet han enormt og ventet på en gylden sjansen, men plutselig døde kontakten vår. 

Jeg har hatt en forferdelig kjærlighetssorg, men det som jeg ikke kommer over er at han valgte denne jenta og var utro. 

Jeg føler meg så sviktet, bortvalgt, og tenker bare stygge ting om denne jenta som prøvde seg på en som hadde kjæreste (dette visste hun). Både føles det forferdelig at han kunne være utro etter så mange år - han snakket alltid store ord om hvor mye han hatet utroskap, han sa flere ganger at han aldri ville pratet med noen bak ryggen min osv. Men også hvem han var utro med. Jeg hater denne jenta og syntes hun er ekkel. Jeg har møtt henne en gang og ser ikke hva han så i henne, hun er sikkert snill og smart, men fremstiller seg selv som dum og bitchy og "attitude". Utseendemessig er hun alt kjæresten min alltid har mislikt. Hun er oversminket, ser nesten drag ut, litt tykk, lange falske negler, masse hårspray, og ser ganske "harry" ut. Så jeg sitter igjen med at han vil "ta hva som helst over meg", og det er så utrolig sårende at han var så desperat.

Prøver å fortelle meg selv at utroskap handler om han, ikke om meg, men jeg fortsetter bare å gråte og føle meg så sviktet over at jeg føler meg så verdiløs at han ville være med henne mer enn å holde på vårt forhold. At han kunne gå bak ryggen min. At han nektet å innrømme dette.

Hvordan kommer man seg videre fra utroskap? Vi har naturligvis ikke hadde noe kontakt på seks måneder, jeg har forsøkt å gjøre livet mitt morsomt, men klarer ikke slippe utroskapen selv om følelsene mine for han døde

Anonymkode: 0fd8c...fd0

[Kenelz]

Han var utro.. ikke fordi du ikke var «bra nok» men fordi han er usikker og egoistisk. Altså, til og med Jay Z var utro mot Beyonce.

Når du en dag innser at du fortjener en som er langt bedre vil du komme deg over dette. 

Regner med at du er ung - du er bare ett knust hjerte nærmere mannen i ditt liv. 

[AnonymBruker]

Kenelz skrev (1 minutt siden):

Han var utro.. ikke fordi du ikke var «bra nok» men fordi han er usikker og egoistisk. Altså, til og med Jay Z var utro mot Beyonce.

Når du en dag innser at du fortjener en som er langt bedre vil du komme deg over dette. 

Regner med at du er ung - du er bare ett knust hjerte nærmere mannen i ditt liv. 

Dette var et utrolig fint svar ☺️ 

Anonymkode: 34e23...908

[AnonymBruker]

Vel, på den ene siden så kommer man seg ikke helt over svik, på den andre siden så er seks mnd kort tid og du er såret. Det beste er å forsøke å fortsette med livet på vanlig måte og forsøke å gjøre og tenke på andre ting. Det er ikke sant at tiden leger alle sår, men tid gjør veldig mye hvis man ikke blir helt fiksert på det som plager en og forblir i gruble tilstand. Dette kommer til å gå over. 🙂

Anonymkode: 6cbf6...299