Hvor kjipt er det egentlig å være mann? Farskap osv

[AnonymBruker]

Sikkert rare tanker, men jeg begynte å tenke på det.

En kvinne har hele tiden kroppslige forandringer hun går gjennom i løpet av livet. Alt fra mensen hver måned til graviditet og fødsel som hun ser fram til.

Men hva med dere menn? Hva har dere å se frem til? Føler dere bare går rundt og venter på å bli satt i arbeid. Som en ekstra hånd når ungen er født. En litt kjip birolle. Det skjer aldri noe med dere, dere har ikke sånne humørsvingninger som oss, får aldri bære frem deres eget barn og den eneste forandringen kroppen kan gå gjennom er den dere klarer å få til på trening.

Det snakkes mye om at menn ikke vil ha barn, at de ikke stiller opp osv. Men hvordan er egentlig deres følelser rundt eventuelt farskap? Kan ikke være bare-bare å putte barna deres inn i et annet menneske og hun kan bare vandre i vei? Og hva bruker dere tiden på ellers når dere forblir i samme form hele livet gjennom?? Hva gir livet dyp mening for dere?

Syns faktisk ikke det er så rart at mange menn er redd for å få barn. Det er jo nærmest som å gi en del av seg selv til en kvinne, og that’s it, liksom. Så får man mindre tilbake etterpå da kvinnen blir mer opptatt av barnet enn mannen. Kvinner har jo et eierskap over barnet på en helt annen måte, så ikke rart de ønsker barn sterkt.

🤷🏼‍♀️🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 8358f...488