AnonymBruker Skrevet 9. januar 2021 #1 Skrevet 9. januar 2021 Hei ! Jeg er så fortvilet , og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er gravid i uke 16, og føler ingen tilknytning til barnet. Jeg har også mistet det til mannen.. Kommer ikke på en eneste grunn til hvorfor vi er sammen , føler at vi et ekstremt ulike. Jeg går og legger meg en time før han hver kveld og bare gråter. Tar meg sammen rett før han kommer , og fortsetter å gråte når han har sovna. Han merker ingenting. Hver eneste lille bagatell mellom oss, eller når han svarer meg bryskt/kort/surt får meg til å bryte sammen. Føler meg fanget og aner ikke hva jeg skal gjøre. Samtidig sliter jeg med dårlig samvittighet. Dette barnet var jo ønsket og vi har mistet mange ganger før. Jeg føler meg dum, og slem og hjerteløs som føler det sånn. Samtidig hadde jeg blitt knust dersom det skulle vise seg å være noe feil med barnet og følt at det var min skyld pga tankene mine. Noen som har hatt det sånn? Trenger noen råd. Føler at jeg ikke kan snakke med noen , siden jeg skal jo egentlig bare være glad nå.. Men klarer ikke stoppe å gråte. Anonymkode: 2f2c8...531
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2021 #2 Skrevet 9. januar 2021 Du, tror det er helt normalt å ikke kjenne så mye glede når man har mistet før. Det er nok et slags ubevisst forsøk på å beskytte seg selv i tilfelle man blir knust igjen. Håper det går seg til snart❤ Har du noen å prate med? Kanskje du kan starte å gå til jordmor nå? Du trenger ikke føle deg rar eller feil, det er mye hormoner og følelser og alt mulig i omløp. Anonymkode: 34965...7cd 3
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2021 #3 Skrevet 9. januar 2021 Ta det opp med jordmor. Snakk med noen. Du skal ikke gå rundt og ha det slik og føle du må skjule det for andre. Det kan høres ut som svangerskapsdepresjon. Dersom du har mistet flere ganger før kan det være en slags forsvarsmekanisme at du ikke klarer å knytte deg helt til babyen siden du før har mistet. Ellers kan det være vanlig å ha vansker med å knytte seg til babyen før den er født. Hva årsaken er, er vanskelig å si, men som snakk åpne opp for jordmor og be om hjelp. Anonymkode: 71221...34d 6
Monabanana Skrevet 9. januar 2021 #4 Skrevet 9. januar 2021 Det er nok ikke så uvanlig, jeg klarte heller ikke å knytte så mye bond, følte det var så rart at det var et lite menneske inni der. Alt forandret seg etter at jeg faktisk fikk se og holde han. Du har jo enda ikke vært på ordinær ultralyd eller merker heller ikke spark eller liv enda, så da er det enda vanskeligere å knytte bond. Følte jeg ihvertfall. Ang forholdet så kan det være hormoner i spill, men kanskje det er lurt å prøve å ta en prat sammen. 3
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2021 #5 Skrevet 9. januar 2021 Svangerskapsdepresjon, jeg hadde det helt likt. Vanlig etter å ha mistet mange ganger, prøvd i mange år osv. Ring helsestasjonen, Der kan du få hjelp. Anonymkode: de861...a86 4
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2021 #6 Skrevet 9. januar 2021 Monabanana skrev (Akkurat nå): Det er nok ikke så uvanlig, jeg klarte heller ikke å knytte så mye bond, følte det var så rart at det var et lite menneske inni der. Alt forandret seg etter at jeg faktisk fikk se og holde han. Du har jo enda ikke vært på ordinær ultralyd eller merker heller ikke spark eller liv enda, så da er det enda vanskeligere å knytte bond. Følte jeg ihvertfall. Ang forholdet så kan det være hormoner i spill, men kanskje det er lurt å prøve å ta en prat sammen. Hva kan jeg si? Hvis jeg sier det jeg tenker , så blir det jo sikkert slutt.. Jeg føler ingen tilknytning til han , kommer ikke på en eneste grunn til at jeg vil være sammen med han, vil ikke at han skal ta på meg , orker ikke ha nærkontakt lenger . Jeg kan jo ikke si det , det er jo fryktelig slemt og hadde noen sagt det til meg hadde jeg følt at alt håp var ute. Så jeg vet ikke hvordan jeg skal uttrykke meg. Ts Anonymkode: 2f2c8...531
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2021 #7 Skrevet 9. januar 2021 Helt normale tanker og veldig vondt å ha det slik. Ta det opp med jordmor ❤️ jeg hadde det også slik. Tilknytningen og kjærligheten til barnet kom gradvis etter noen uker/mnd etter fødsel❤️ Anonymkode: 91113...430
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2021 #8 Skrevet 9. januar 2021 Snakk først med jordmor/profesjonell. Du trenger ikke snakke med mannen din om at du ikke elsker. Høres ut som depresjon knyttet tiø graviditet og det å ha mistet før. Det er nesten umulig å se forbi tåka. Har du noen fine, morsomme, rare eller romantiske minner med mannen din? Forsøk å husk tilbake til gode ting mellom dere. Og følelsen du hadde da. Men jeg vil sterkt råde deg til å oppsøke hjelp. Husk at det er en hel armada med hormoner og andre ting som spiller inn her. Og ingen klandrer deg for å ikke være knyttet umiddelbart til lille knøttet. Det er vanskelig å skal ha et forhold til noe du ikke kan fysisk holde eller se. Lykke til. Håper du finner frem gjennom mørket! ❤️ Anonymkode: 4a67d...1d1 2
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2021 #9 Skrevet 10. januar 2021 Dessverre ikke unormalt å føle det sånn. Jeg hadde selv mye dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk ordentlige følelser for barnet i magen. Det gikk til og med et par uker etter at barnet var født før jeg virkelig var glad i det, men til gjengjeld ble følelsene veldig sterke da, og jeg fikk endelig bekreftet at det var riktig å få barn. Hormoner kan gjøre mye rart med følelsene dine. Jeg vekslet mellom å ikke ha følelser for mannen og å gå helt i kjelleren fordi jeg mente han ikke elsket meg nok. Jeg er en ganske sindig person til vanlig, og framstod nok også sånn i graviditeten utenfor huset fire vegger, men innenfor husets fire vegger var jeg et mentalt vrak. Veldig fælt når det står på, men for de fleste er det bare hormoner og går over. Anonymkode: df7bc...13a 1
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2021 #10 Skrevet 10. januar 2021 Et raskt google søk så ser du hvor ekstremt vanlig dette er ❤️ jeg hadde det også slik helt til nesten 18-19 uker, hvertfall det med mannen.. orket ham ikke.. "angret", følte at han bare var helt håpløs. Nå nærmer jeg meg 26 uker og jeg er så glad i ham. Vil bare at han og babyen vår skal være med meg hele tiden. Gleder meg til å treffe babyen som er halvparten av oss begge:) Du har MASSE hormoner på gang. Helt vilt mye som skjer. Ikke skam deg, snakk med jordmor og de rundt deg, og pass på deg selv:) Anonymkode: 838ba...2c1 2
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2021 #11 Skrevet 10. januar 2021 Tenker det er hèlt normalt, men ikke så normalt at dette kan være noe du holder tilbake ved neste kontroll Det er VIKTIG i forebygging av depresjon at du får hjelp av lege eller jordmor. Man kan bli så overveldet av hormoner at det nesten ikke er plass til mer enn èn om gangen, og i de månedene tåler følelsene for far å ligge brakk Men involvèr han og snakk med han, selv om det ikke bruser. Nå bygger du rede. Begynn med dagbok! Ikke heng deg opp i skrivemåte eller hvordan det ser ut. Bare la pennen gå ned på papiret og lag deg en rutine. Da kan du plutselig oppleve at du ser et mønster eller får litt nye følelser. At de ikke dukker opp, er òg hèlt ok Heia deg og team baby Anonymkode: c0a35...a17 2
Gåsemor Skrevet 10. januar 2021 #12 Skrevet 10. januar 2021 Jeg hadde det nok ikke like sterkt som deg, men for min del ble det bedre etter ordinær ultralyd hvor jeg fikk vite at alt stod bra til ♥️ Som de andre sier, ring til helsestasjonen og be om time med jordmor snarest.
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2021 #13 Skrevet 10. januar 2021 AnonymBruker skrev (10 timer siden): Hormoner kan gjøre mye rart med følelsene dine. Jeg vekslet mellom å ikke ha følelser for mannen og å gå helt i kjelleren fordi jeg mente han ikke elsket meg nok. Her også😅 Begynte nesten å gråte på jobb fordi jeg savnet mannen, selv om jeg skulle se han igjen noen timer senere. Andre dager syntes jeg han var helt teit og kunne gråte fordi han "ikke forstod meg". Berg- og dalbane ass! Anonymkode: 34965...7cd
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2021 #14 Skrevet 10. januar 2021 Tror det er helt normalt. Jeg føler heller ikke på noen voldsom «tilknytning» og jeg er i uke 30. Regner med det forandrer seg når barnet er født. Men du må nok ta tak i forholdet til mannen din. Dere har valgt å sette et barn til verden uavhengig av hvordan det går med deres kjærlighetsforhold. Anonymkode: 632cc...196
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2021 #15 Skrevet 10. januar 2021 Kjære deg. Det er vondt å ha det sånn, mest sannsynlig så er det bare «hormoner». Jeg mislikte også mannen under første svangerskap, syntes til og med han plutselig luktet annerledes og rart. Det varte en god stund, men løste seg i god tid før fødsel. Nå er jeg gravid igjen, og denne uka (uke 13), har de vonde følelsene for mannen kommet tilbake. Jeg vet det er hormonelt, og jeg vet det går over. snakk med noen hvis du har mulighet ❤️ Anonymkode: 4b929...193
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå